30 prosent får enekontor. – Kan føre til strid om plassene

Maksimalt 30 prosent av arbeidsplassene i de nye byggene i NTNU Campussamling vil bli enekontor. Det kom fram i siste møte i Sentralt samarbeidsutvalg ved NTNU, der fagforeningene møter ledelsen.

«Prosjektets rammer indikerer maksimalt 30% andel enekontor for prosjektets totale antall arbeidsplasser», fortalte ledelsen i Campusutvikling.

Det betyr altså at minst 70 prosent av de ansatte må dele kontor.

Det er sannsynlig at det vil bli rundt 30 prosent enekontor når eldre bygg på campus skal bygges om også, men dette er ikke endelig vedtatt ennå.

- Legges opp til konkurranse

Representantene fra Forskerforbundet sa under møtet at oppslutningen om campusprosjektet vil falle dersom opplysningen om at det blir 30 prosent enekontor blir kjent.

– Det er uklart hvordan enekontorene skal fordeles. NTNU har ønsket å skape ett samlet NTNU med campussamlingen. Nå legges det opp til konkurranse mellom de ulike instituttene om enekontor og arealer. Da er det en risiko for at det som skulle bringe ulike deler av NTNU nærmere hverandre, isteden fører til større avstand på grunn av denne konkurransen, sier Patric Wallin, styreleder i Forskerforbundet NTNU.

Enekontorene kan fordeles flatt i klyngene eller ut fra ulike behov i klyngene, ifølge referatet fra møtet.

LES OGSÅ: Er det umulig å tilby enekontorer innenfor rammen?
LES OGSÅ: Fikk høre at det var for tidlig å diskutere kontorløsninger.

Enekontor på Ocean Space Center

Ansatte ved Institutt for marin teknikk i Ocean Space Center kan komme til å få misunnelige blikk fra sine kolleger på Gløshaugen. Olav Bolland, dekan ved fakultet for Ingeniørvitenskap, sier alle fast vitenskapelig ansatte ved instituttet vil få cellekontor.

– Det er planen at faste vitenskapelig ansatte ved Institutt for marin teknikk skal få muligheten til eget cellekontor, mens PhD-kandidater og postdoktorer blir plassert på flermannsrom. For administrativt ansatte blir det en blanding av cellekontor og flermannsrom, sier Bolland til UA.

Statens arealnorm på 23 kvadratmeter benyttes i planleggingen av OSC også, understreker han.

– Institutt for marin teknikk er spesiell i NTNU-sammenheng ved at det er stor forskningsaktivitet med mange PhD-kandidater og postdoktorer per fast vitenskapelig ansatt, sier han.

Derfor er det lettere å få til cellekontorer for faste vitenskapelig ansatte i Ocean Space Centre enn i campussamlingen rundt Gløshaugen, mener han.

SINTEF Ocean vil ha arbeidsplass for ca. 250 ansatte i OSC.

– Ved at NTNU og SINTEF vil dele på en del felles arealer og ha felles møteromsarena, så blir bedre muligheter for både NTNU og SINTEF Ocean å kunne ha flere cellekontorer enn ellers, sier han.

Mange om beinet på HF

Wallin sier man må ta innover seg at institutter er ulikt organisert.

– Noen har mange doktorgradsstipendiater, og kan greie å sikre eget kontor til de fast ansatte. Selv om det heller ikke er klart og uproblematisk hvorfor det er riktig å prioritere på den måten. Uansett er forholdet mellom antall vitenskapelig ansatte og doktorgradsstipendiater vidt forskjellige mellom fakultetene, sier Wallin.

For eksempel er det ved Det humanistiske fakultet(HF) mange fast vitenskapelig ansatte og få doktorgradsstipendiater.

– Da blir det flere om beinet når enekontorene skal fordeles. Og kanskje har de vitenskapelig ansatte på HF ekstra stor bruk for enekontor! sier Wallin.

LES OGSÅ: Godt dokumentert at åpne landskap er en dårlig ide.

Han sier diskusjonen om hvordan enekontorene skal fordeles ennå ikke er ferdig. Men han er bekymret for striden som kan komme.

– Hvilket institutt vil ønske å gi avkall på enekontor, slik at et annet skal få flere? Det blir interessant å se. Vi i Sesam kommer til å diskutere denne saken flere ganger nå i desember, sier Wallin.

LES OGSÅ: Slik har de hatt det i åpent kontorlandskap.

Ser at normen gir 30 prosent enekontor

Merete Kvidal, prosjektdirektør for NTNU Campusutvikling, sier erfaringen viser at arealnormen på 23 kvadratmeter per person gir rom for at rundt 30 prosent av de ansatte får enekontor.

– Det kan hende vi får til litt mer, eller litt mindre - det er også avhengig av det bygningstekniske, sier Kvidal.

– Hva med de som blir sittende i eldre bygg på campus - sitter de trygt på sine enekontor?

– Vi diskuterer nå hvordan normen skal være når vi bygger om eldre bygg. Det er sannsynlig at vi forholder oss til 23 kvadratmeter her også, og dermed rundt 30 prosent enekontor, slik at enekontorene blir likt fordelt på campus. Særlig er det viktig når enekontor blir sett på som en stor fordel. Men dette vil diskuteres godt, sier Kvidal.

– Tror du det kan føre til misunnelse, når noen institutter kan gi alle sine vitenskapelig ansatte enekontor?

– Nei, det vet jeg ikke - det er ikke jeg den riktige til å svare på, sier Kvidal.

LES OGSÅ: NTNU Energi fikk bygd om åpent landskap til cellekontorer

Jobber med arbeidsplassene

Hun sier man nå må tenke grundig gjennom hvem som skal få enekontor og ikke. Det settes nå ned såkalte klyngegrupper. Det betyr at de som skal være i samme område på campus - for eksempel ett fakultet - setter ned en brukergruppe.

– Dekanene har satt sammen klyngegruppene. De skal jobbe med fordelingen av arbeidsplasser i sitt område, og andre ønsker for hvordan lærings- og undervisningsarealet skal se ut i deres klynge, sier Kvidal.

De kan da blant annet påvirke i hvilken grad det blir store landskap i tillegg til enekontor, eller flere mindre kontorområder, sier Kvidal.