Ytring
Å skrote sentralt læringsstrøk er å skrote studentene
Campussamlingen så allerede mørkt ut. Nå er vi redde for at det ikke lenger er et lys i tunnelen.
- Det var som forventet at studentene skulle bli truffet hardest i de meldte kuttene, skriver Storvik og Brakstad.
Foto: Privat
Denne uken rapporterte Universitetsavisa at kuttene har startet. Og sentralt læringsstrøk var en av de første til å ryke. Vi er ikke overrasket, det var som forventet at studentene skulle bli truffet hardest i de meldte kuttene. Som studenter er vi vant med at vi blir prioritert sist når store avgjørelser skal tas. Men vi er likevel skuffet.
Sentralt læringsstrøk blir omtalt som juvelen i campussamlingen. Et ønske om å samle studenter fra alle fagmiljøer på et sted. Et ønske om å samle frivilligheten. Et ønske om å forene tidligere skiller. Vi skal innrømme at da vi ble satt inn i campusprosjektet i desember var vi allerede skeptiske. Hvordan sikrer man at studenter føler tilhørighet og finner sine identitetsarealer på et så stort område? Og med så mange folk? Og hvordan få tilhørighet til fagmiljøene som skal plasseres utenfor, sammen med masterstudentene? Vi var bekymret, men vi hadde også en tillit til at dersom frivilligheten og studentkulturen kunne vokse og skapes på et område som dette - ja da kan det fort se ut som en juvel.
Da Ola Borten Moe annonserte kuttene i mars, var det lett å se hvor dette kom til å ende. Ansatte har rettigheter til arbeidsmiljø som krever et visst form for areal. Undervisningsplass kan heller ikke kuttes stort i. Derimot har studenter få nedfelte rettigheter, og dagens regjering har som den forrige innsett at det er her man må drive kostnadskutt. Hvis man trenger å kostnadsoptimere et universitetsprosjekt kan frivilligheten fort plasseres utenfor campus. Og læringsmiljø kan forsvarlig dekkes gjennom slitne lesesaler. Studenter trenger rett og slett ikke like mye plass som ansatte. I hvert fall ikke på papiret.
Gjennom campussamlingen har det blitt gjennomført diverse innvolveringsproesser for å sikre et mangfold av perspektiver inn i prosjektet. Vi er selv en del av HumSam-klyngebrukergruppa hvor vi har jobbet tett med arkitekter og ledelsen for å finne ut hva vi ønsker i framtidens HumSam-bygg. Dette involveringsprosjektet har nå fått feil premisser. Vi har kunnet gi våre innspill basert på at en annen gruppe ivaretar sentralt læringsstrøk. Når sentralt læringsstrøk skrotes, vet ikke vi lenger hvordan studentfrivilligheten, bachelorstudentene, enkeltfag og årstudium-studentene, og læringsmiljøene blir ivaretatt og sikret. Og vi vet ikke lenger hva vi skal gi innspill på i brukerinnvolveringsprosessen.
Det er ikke de ansattes kontorer som gjør Trondheim til Nordens beste studieby. Ei forelesningssaler. Det er studentmiljøet. Campussamlingen kan ikke bli sett på som et bærekraftig, forsvarlig og gjennomførbart prosjekt dersom studentfrivilligheten, læringsmiljøet og studentens hverdag ikke er ivaretatt. Og når sentralt læringsstrøk skrotes, er ikke lenger noe av studentmiljøet sikret i fremtidens campus.