- NTNU får like store arealer i ny campus som de vi flytter ut fra
NTNU har nå mottatt det nye byggeprogrammet for campussamling. Prosjektdirektør Hanna Maria Jones sier NTNU får dekket opp arealene som fraflyttes. Men det blir mindre areal til arbeidsplasser.
Byggeprogrammet gir en oversikt over hvor de ulike fagområdene er tenkt plassert.Foto: NTNU Campussamling
Arealer som skal rives eller fraflyttes på Dragvoll og Gløshaugen:
Knutepunkt: 20.183m2
Undervisningsarealer og studentarbeidsplasser: 23.664 m2
Spesialarealer (feks lab):5.355
Arbeidsplass: 36.500
Totalt: 85.713
Byggeprogram:
Knutepunkt: 18.469
Undervisningsarealer og studentarbeidsplasser: 28.846
Spesialarealer: 13.338
Arbeidsplass: 29.854 m2
Totalt: 90.500
I disse dager reiser NTNUs avdeling for campusutvikling rundt for å fortelle resten av organisasjonen om det nye byggeprogrammet de har mottatt fra Statsbygg. Byggeprogrammet viser hva som er tenkt plassert hvor i ny campus.
- Dette er første gang vi får en samlet beskrivelse av byggeprosjektet. Vi har vært i dekanmøtet, er i ledermøter og allmøter ved fakultetene, og ellers der vi blir bedt om å komme. Vi jobber med å finne ut hvilke behov og krav til areal og funksjonalitet som dekkes i prosjektet, forteller konstituert prosjektdirektør for campusutvikling, Hanna Maria Jones.
- Det ser ut til å være omtrent i tråd med hvordan NTNU ønsker å fordele arealer, sier Jones.
Hun sier NTNU får dekket opp de arealene som skal rives eller fraflyttes.
- Vi flytter ut av rundt 86.000 kvadrat. Da har vi trukket fra gangarealer og arealer som ikke inngår i campusprosjektet, som for eksempel Institutt for psykologi, som skal få nye arealer i Senter for psykisk helse. Vi får 90.500 nye kvadratmeter, som er bedre tilpasset den måten NTNU driver på i dag, og skal utvikle seg på i framtida, sier Jones.
Mindre areal til arbeidsplasser
I byggeprogrammet er det imidlertid satt av mindre areal til arbeidsplasser enn man har i dag, og også mindre enn i forslaget 2B. I dag brukes 36.511 kvadrat til arbeidsplasser, i byggeprogrammet er dette tallet 29.854 kvadratmeter.
- Vi får endel reaksjoner på dette når vi er rundt og snakker om programmet. Men det er jo egentlig ikke noe nytt - det er arealnormen på 23 kvadratmeter som gjør at arealet til arbeidsplasser krymper. På de arealene vi har i dag er ikke denne normen brukt, og endel har mer plass enn normen. Folk sier at de skulle ønske det var satt av et større areal, men de forstår at det ikke er mulig, sier Jones.
Mange skulle ønske at arbeidsplassene var mer konkret beskrevet.
- De lurer på hva slags arbeidsplass de får - blir det enekontor, og hvis ikke, hvordan blir arbeidsforholdene? Men dette er detaljer vi ikke får ennå, sier Jones.
Hun sier det er smart å vente med lage detaljene i kontorløsningene.
- Det er foreløpig for mange ukjente faktorer - byggene er ikke designet ennå, og det er lurt å beholde handlingsfriheten, sier Jones.
- Men da må de ansatte fortsette å leve med usikkerheten?
- Ja, vi kan ikke svare nå på hvordan det blir. Men vi vet at det er mulig å få til endel enekontor, rektor har sagt at det er viktig å få så mange enekontor som mulig. Så blir det også noen som ikke kan sitte i enekontor - brøken her blir klar litt lenger fram i tid, sier Jones.
Nye læringsstrøk
For studentene vil det bli etablert nye læringsstrøk både på Gløshaugen og på Kalvskinnet, som skal erstatte studentarbeidsplassene på Dragvoll.
- Læringsstrøkene skal være felles for alle studentene, uavhengig av fag. Studentene får samme antall kvadratmeter som før, sier Jones.
Imidlertid er det en andel kvadratmeter til studentarbeidsplasser som ikke er inkludert i byggeprogrammet. Dette er fordi antallet 1.-3.-årsstudenter som NTNUs behov er basert på, er beregnet noe annerledes enn i byggeprogrammet. KD har i ettertid sagt at NTNUs tall skal legges til grunn.
- Men dette er altså ikke lagt inn i byggeprogrammet ennå. Hvis det skal legges inn, kan vi bli nødt til å gå ned på et annet areal, sier Jones.
Hun sier NTNU ser på muligheter for å bruke ulike typer areal til flere formål. - Det er mulig at man kan bruke noe av arealet som er satt av til spesialrom, også til undervisning for fagmiljø som ikke har spesielle krav til utforming av arealene eller til spesialutstyr, sier Jones.
Hovedbygget
Riksantikvaren meldte tidligere i år at det må gjøres endringer i planene for tilbygg til Hovedbygningen.
- NTNU jobber sammen med Trondheim kommune, Riksantikvaren og Statsbygg for å finne gode løsninger her. Egentlig skulle tilbygget på Hovedbygget tilføre 4.200 kvadratmeter, men så mye blir det ikke. Men jeg har god tro på at vi skal få til en løsning før jul, som ivaretar både NTNUs behov for læringsarealer og knutepunkt, og fredningsbestemmelsene.
Det er ennå ikke helt klart hvor de som må flytte ut av Hovedbygningen skal plasseres.
- I byggeprogrammet er de foreløpig plassert i bygget som er planlagt i Hesthagen. Men dette må vi granske nærmere, sier Jones.
Hun påpeker at Byggeprogrammet er det første dokumentet som viser og beskriver hva som er gjennomførbart med seks milliarder.
Prosjektet skal gjennom en ekstern kvalitetssikring fra slutten av mars.
- En tredjepart vil da gå gjennom det og se om prosjektet dekker behovet og oppfyller målene for prosjektet, sier Jones.
- Hvis regjeringen mener at prosjektet ikke er godt nok, så blir det ingen investeringsbevilgning til campussamling. Men det er viktig å huske at da har vi fortsatt behov for oppgradering av de eksisterende byggene våre, og dette må da gjøres innenfor ordinært drift- og vedlikeholdsbudsjettet, sier Jones.
Styret har bedt om å bli orientert om campusprosjektet både i januar og i mars.