NTNU og Statsbygg uenige om ombygging av Hovedbygget

Kunnskapsdepartementet har gitt NTNU og Statsbygg nye rammer for campussamlingen. De nye rammene tilsier at samlingen må gjennomføres med maks 91.000 kvadratmeter nybygg og ombygg totalt.

Dermed måtte prosjektorganisasjonen for Campussamling igjen sette seg ned og lage nye forslag. To ulike alternativer til ny campus på NTNU er nå utarbeidet.

De to nye forslagene har fått navnet 2A og 2B. NTNU-styret gikk i mai for alternativet Synergi, og 2A ligner mest på dette alternativet. Men Statsbygg foretrekker 2B. Se tegninger av de to alternativene nederst i saken.

Mer ombygging av Hovedbygget

Hovedforskjellen på de to alternativene, er at 2B innebærer en større ombygging av Hovedbygget enn 2A.

- I begge alternativene er det planlagt å bygge på et tilbygg på baksiden av Hovedbygget og en ombygging av 3.800 kvadratmeter inne i Hovedbygget. I 2B foreslår man å ombygge 5.300 kvadratmeter ekstra i Hovedbygget, forteller Hanna Maria Jones, konstituert prosjektdirektør for NTNUs campusutvikling.

Plantegningene for to alternativene er lagt inn under artikkelen.

Med denne ekstra ombyggingen, vil det bli plass til et felles læringsareal og knutepunkt i Hovedbygget. Dette er Statsbyggs argumenter for å velge 2B. Dessuten argumenterer Statsbygg for at det er billigere med ombygging enn med nybygg.

Men NTNU er skeptisk og ønsker 2A.

- Utfordringen med 2B er at Hovedbygningen i dag er i bruk. Det sitter mennesker i disse lokalene som må få en ny plass å være ved en ombygging. Statsbygg har regnet ut at vi trenger 2.600 kvadratmeter for å få plass til dem. Ett forslag er at disse arealene plasseres sammen med Dragvoll-biten av Institutt for musikk, ved Grensen, forteller Jones.

Men når disse arealene regnes med, blir det samlede kvadratmetersummen på 93.600 - nøyaktig 2.600 mer enn rammen KD har gitt Statsbygg til campussamling.

- Vi som jobber med campusutviklingen ved NTNU og NTNU-ledelsen er altså bekymret for at vi ikke skal få de arealene vi trenger for å få plass til alle, sier Jones.

221 kan bli flyttet ut av Hovedbygget

Ifølge beregninger gjort av Statsbygg, vil 221 arbeidsplasser i Hovedbygget måtte flyttes med alternativ 2B.

- Det er ikke alle som har arbeidsplass i Hovedbygget som er beregnet flyttet. Rektorat og rektornære funksjoner er forutsatt beholdt, sier Jones.

Statsbygg skriver i beregningen at «Hovedbygningen er som utgangspunkt ikke effektiv i arealbruk til arbeidsplasser. Det kan derfor forventes at flytting av arbeidsplassareal fra Hovedbygningen til nye bygg vil kunne medføre et potensiale for arealeffektivisering.»

Dette betyr altså at de arbeidsplassene som skal flyttes, vil kunne samles på et mindre areal enn det de bruker i dag.

I tillegg mener NTNU at det er større risiko ved en så stor ombygging av Hovedbygget, som er et vernet bygg.

- Det er usikkert hva det i realiteten vil bety av kostnader. 2A er mer gjennomarbeidet, vi har helt siden 2020 planlagt for ombyggingen av de 3.800 m2 som ligger inne i begge alternativene. Denne løsningen er også den som ligger til grunn for reguleringsplanene som er til behandling i Trondheim kommune nå, sier Jones.

Hun påpeker at man ikke vet hvor mye en ytterligere ombygging vil bety for eksempel for ventilasjonsanlegget, og hva det vil koste, og heller ikke hva ytterligere tilpasning for funksjonshemmede vil kreve, sier Jones.

Fordeler også med 2B

Jones ser at alternativ 2B bærer med seg noen fordeler.

- Med Statsbyggs forslag vil vi få et felles læringsareal og knutepunkt for alle studentene, og det er positivt miljømessig med ombygging isteden for nybygg. Likevel - det er NTNU som skal drifte og leve med disse byggene, og for NTNU er 2A det beste alternativet, sier hun.

Med 2A vil læringsarealene og knutepunktene ved de enkelte nybyggene bli større enn ved 2B. Dermed blir det et større areal nybygg med 2A.

NTNU står samlet bak denne konklusjonen.

- Vi har hatt saken oppe i rektoratet og dekanmøtet, og med Hovedbrukergruppa og i Sesam. Det er bred enighet om at 2A er det beste alternativet for NTNU, sier Jones.

Nå ligger saken på bordet til Kunnskapsdepartementet, som vil ta avgjørelsen om hvorvidt det blir 2A eller 2B.

- Vi håper det blir en rask avklaring. Og hvis KD bestemmer seg for 2B, så skal vi forholde oss til det, sier Jones.

Må finne andre løsninger på sikt

Begge disse to alternativene innebærer at samling av de delene av institutt for musikk som ligger i byen, og Kunstakademiet, må vente. I forslaget Synergi, som styret vedtok i mai, var dette med.

- NTNU ønsker likevel å beholde tomta ligger like ved Samfundet, for å forhåpentligvis kunne få inn disse delene av prosjektet her på sikt. Men dette blir ikke finansiert gjennom prosjektet Campussamling, men er noe NTNU må løse selv, sier Jones.

Begge alternativene innebærer også at det sentrale læringsstrøket som opprinnelig var tenkt etablert gjennom en ombygging av Sentralbyggene, ikke blir gjennomført.

- Mye av ombyggingen som opprinnelig var tenkt i prosjektet Campussamling blir ikke noe av. Sånn sett blir det et enklere prosjekt å gjennomføre for Statsbygg. Men dette prosjektet innebærer at NTNU må finne andre løsninger for endel ting på sikt, og må tenke tiltak fram i tid, sier Jones.

Riksantikvaren

Organisasjonsdirektør Bjørn Haugstad ved NTNU kommenterer i en mail til UA at det er et knippe utfordringer med 2B. Han er enig i at mer læringsareal i Hovedbygningen er et godt konseptuelt grep, men er kritisk til den store ombyggingen av Hovedbygget som foreslås.

- 2B forutsetter at arealene som flyttes fra Dragvoll erstattes ved å ta i bruk og ombygge 5 300 m2 som allerede er i bruk på Gløshaugen. I praksis en fortetting av eksisterende bygningsmasse som begrenser NTNUs handlingsrom for videreutvikling av resten av vår campus, skriver han.

Han påpeker også at KD har satt en øvre ramme for campussamling til 91 000 kvm.

- 2B bruker 2 600 kvm mer enn dette, og det er uklart hvordan disse kvadratmeterne skal dekkes inn. Dessuten er vi bekymret for at det å ombygge større deler av et fredet bygg som Hovedbygget vil medføre uforutsette kostnader som må spares inn ved å kutte i andre deler av prosjektet, sier Haugstad.

Ombyggingen vil også kreve ytterligere dialog med Riksantikvaren, sier Haugstad.

- I sum innebærer dette at vi er bekymret for om vi har tilstrekkelig grunnlag nå for å velge 2B fordi det er beheftet med usikkerhet. Samtidig er det ingen tvil om at 2B er et meget spennende konsept. Bekymringene over er derfor knyttet til om 2B er gjennomførbart, ikke til om det er et faglig spennende konsept, understreker han.

- Rektor uttalte på siste Sesam-møte at det vil være behov for et ekstraordinært styremøte, dersom KD faller ned på 2B. Betyr det at hele prosjektet kan stå på spill hvis det blir 2B?

- Det vil være problematisk dersom 2B innebærer at NTNU må finne plass til 2 600 kvm innenfor eksisterende bygningsmasse på Gløshaugen. Men vi oppfatter ikke at 2A eller 2B er et være eller ikke være for campusprosjektet, og imøteser at KD nå tar en beslutning. Vi legger stor vekt på at fremdriftsplanen holdes slik at prosjektet kan få startbevilgning i statsbudsjettet for 2024, sier Haugstad.

Tillitsvalgte ønsker 2A

Thomas Ferstad, nestleder i NTL, sier de tillitsvalgte også er skeptiske til å ta i bruk større deler av Hovedbygget enn 2A innebærer.

- At 2B går utover arealramma er etter min mening en stor usikkerhet og risiko ved det alternativet, sier Ferstad.

Han sier det var enighet blant de tillitsvalgte om at 2A var det beste alternativet da saken ble diskutert i siste Sesam-møte.

- Å pusse opp østfløya i Hovedbygget kostet mye penger. Det er nærliggende å tenke at dette prosjektet også blir dyrere enn man anslår. Vi ønsker også mest mulig nytt areal, og det er mange som har Hovedbygget som arbeidsplass i dag, sier Ferstad.