Lovte 40 prosent enekontor: Nå må NTNU betale opptil 33 mill selv

NTNU har bedt om å få minst 40 prosent enekontor i campussamlingen. Tillitsvalgte ved NTNU har kommet til enighet med ledelsen ved NTNU om denne andelen. 

Nå skriver Kunnskapsdepartementet i et brev til NTNU at man må regne med en kostnadsøkning på ca 33 millioner kroner dersom dette skal gjennomføres. 

KD skriver videre at de synes tiltaket er greit, dersom det ikke går ut over de økonomiske rammene for prosjektet. «Dette betyr at dersom styringsrammen ikke kan overholdes på grunn av merkostnaden som dette tiltaket innebærer, må NTNU dekke merkostnadene med inntil 33 mill. kroner».

KD ber om en bekreftelse fra NTNU på at de forplikter seg til dette.

Statsbygg mener omfordelingen til flere enekontor ikke vil medføre særlige forsinkelser i prosjektet, ifølge brevet.

- Avtalen må gjelde

UA har spurt tillitsvalgte ved NTNU hva de mener om at NTNU må betale for økt andel enekontor selv. De er skjønt enige om at NTNU må holde seg til avtalen som ble framforhandlet med de tillitsvalgte - altså at det skal bli 40 prosent enekontor i ny campus.

Sturla Søpstad, leder for NTL, sier informasjonen om at NTNU må dekke disse ekstrakostnadene selv er ny for ham.

- Men det er en klar forventning om at denne avtalen følges opp, for oss er det svært viktig. Som KD skriver er denne justeringen er nødvendig for at de ansatte skal oppleve at de nye byggene gir gode arbeidsforhold og at prosjektet gir god nytte, sier Søpstad.

Han sier avtalen ble inngått så tidlig for at prosjektet skulle kunne ta dette med i planleggingen, nettopp for å unngå store kostnader senere. Søpstad viser til at det står i brevet at Statsbygg 28. mai redegjorde for at det måtte påregnes en kostnadsøkning på ca 33 mill. kroner. 

 - Jeg er vel til dels overrasket og provosert over at det å planlegge for enekontor skal medføre en merkostnad, når det kommer på et så tidlig tidspunkt i prosessen, sier Søpstad til UA.

- Virker urimelig

Øystein Moen, leder for fagforeningen Akademikerne ved NTNU, sier han ser det som selvsagt at avtalen om 40 prosent enekontor gjelder. 

- Eventuelle økonomiske konsekvenser blir en diskusjon mellom NTNUs ledelse, Statsbygg og departementet, der fagforeningene ikke vil ha noen rolle, sier Moen. 

Men han påpeker at både NTNUs ledelse og fagforeningene gjennom hele prosessen har vektlagt at en må ende opp med akseptable kontorløsninger.

- Dersom det er en kostnadsøkning som i praksis skyldes at Statsbygg ikke har lyttet til ønskene fra NTNU, virker det urimelig at NTNU skal dekke eventuelle ekstra kostnader, sier Moen.

Patric Wallin, leder for Forskerforbundet ved NTNU, sier Forskerforbundet ikke har noen grunn til å tvile på at arbeidsgiver forholder seg til avtalen.

- Vi forutsetter at Statsbygg respekterer denne avtalen og legger til rette for det så langt det er mulig innenfor styringsrammen for prosjektet. Om det ikke lar seg gjøre innenfor styringsrammen så må vi se på hvordan det kan løses og hvem som tar regningen, sier Wallin. 

- Lite fornøyd med en slik regning

Bjørn Haugstad, direktør for organisasjon og infrastruktur, sier NTNU er kjent med at de kan komme til å måtte dekke inntil 33 mill kroner for å sikre andel enekontor i tråd med avtalen inngått med fagforeningene. 

- Vi har ovenfor Kunnskapsdepartementet og Statsbygg gitt uttrykk for at vi er lite fornøyd med en slik regning, rett og slett fordi NTNU i lang tid slet med å få gehør hos Statsbygg for behovet for høyere andel enekontor, sier Haugstad.

Han sier NTNU også har blitt møtt med at det er tilstrekkelig fleksibilitet i prosjektet til å kunne foreta tilpasninger. 

- Vi forventer selvsagt at dersom en slik regning faktisk blir presentert så vil det fremgå hvordan disse ekstra kostandene har oppstått, sier Haugstad. 

Det er ifølge Haugstad ikke aktuelt å la være å følge opp avtalen som er inngått med fagforeningene.