Omregulerer Dragvoll til landbruksformål - kan senke verdien av eiendommen

Trondheim kommune vil omregulere store deler av området rundt NTNUs campus på Dragvoll fra boligformål til landbruksformål. Disse eiendommene eies av staten, men disponeres av universitetet.

NTNU har flere motforestillinger til den planlagte omreguleringen, og mener mulighetene for å utvikle eiendommene blir begrenset.

Ifølge eiendomsavdelingen er det brutto 190 dekar som blir omdisponert til landbruksformål, altså 190.000 kvadratmeter.

Eiendomsdirektør Frank Arntsen ved NTNU sier det er to årsaker til at de har motforestillinger. For det første mener universitetet det er problematisk når endringen skjer før Stortinget har tatt en endelig beslutning om campussamling.

- Dette skaper usikkerhet for universitetet når det gjelder videre utvikling av området, kommenterer Arntsen i en mail til UA.

- Skulle brukes til samfunnsnyttige formål

I tillegg har NTNU ansvar for å ivareta statens interesser for disse eiendommene, sier Arntsen. Han utdyper at universitetet forvalter arealene på vegne av staten, og i praksis står NTNU som eier.

- Intensjonen ved statens kjøp av disse eiendommene var at de skulle brukes til samfunnsnyttige formål, kommenterer han.

NTNU har levert et høringsinnspill til Trondheim kommune om saken, der de skriver at potensialet for å utvikle eiendommene vil sterkt begrenses av forslaget. Universitetet opplever dette som kritisk med hensyn til å ivareta statens interesser.

«Arealdelen foreslår store og grunnleggende endringer for universitetets arealer på Dragvoll i strid med gjeldende reguleringsplaner for området», står det i høringssvaret.

Kan påvirke verdien av tomta

I NTNUs styremøte 23. mai 2022 diskuterte styret at fraflytting av Dragvoll vil gjøre det mulig å selge tomta. Norion Næringsmegling fikk da i oppdrag å verdivurdere Dragvoll - både dagens bygningsmasse på campus, og ubebygd areal rundt byggene.

Les artikkelen her.

UA skrev den gang at hvis det blir salg av rubbel og bit, antar firmaet at salgsverdien kan ligge på 5,3 milliarder kroner, men nettopp på grunn av reguleringsrisikoen, som det heter, kan verdien ligge på kun 1,6 milliarder kroner. Da blir ikke alt solgt, men kun tomter uten reguleringsrisiko.

- Betyr en omregulering til LNF isteden for boligformål at NTNU får mindre penger for området dersom det skal selges?

- NTNU har ingen planer om salg eller avhending av eiendommene. Når Dragvoll blir avviklet som studiested, vil det være naturlig at eiendommene tilbakeføres til staten. Vi vet ikke hvilke vurderinger KD har gjort med hensyn til framtidig bruk.

- Er salgssummen for Dragvoll med i regnestykket for ny campus?

- Begrunnelsen for bevilgningen fra staten er samfunnsnytten av campusprosjektet, og det er ingen direkte kobling mellom finansieringen og salg av Dragvoll, sier Arntsen.

NTNU har også spurt Kunnskapsdepartementet til råds i saken.

KD bekrefter at omreguleringen vil påvirke en eventuell salgssum.

«For øvrig noterer vi oss at en ev. omregulering vil kunne påvirke verdien for tomten på Dragvoll som p.t. forvaltes av NTNU», skriver avdelingsdirektør Ida Ringdal i KD i svaret.

Seks områder omreguleres

Til nå har områdene vært regulert til boligformål. Men nå foreslår altså kommunen å omregulere dem til såkalt LNF (landbruks-, natur- og friluftsområde). Kommunen skriver at tilbakeføring til LNF utelukkende har positive konsekvenser for naturmangfold eller dyrka mark.

- Områdene ble avsatt til bebyggelse i en tid hvor vi tenkte annerledes på verdien av dyrka mark og hvordan byen bør vokse, sier byplansjef i Trondheim kommune, Ragna Fagerli.

Bakgrunnen for at Trondheim kommune nå fremmer forslag om å omregulere områdene, er arbeidet med ny KPA- kommuneplanens arealdel, for perioden 2022-2034.

I forslaget er seks områder på Dragvoll endret fra boligformål til landbruksformål (se bildet øverst i saken).

LES OGSÅ: Her kan du se alle NTNU sine eiendommer.

Politisk behandling i mai

Fagerli sier kommunen nå er i ferd med å gå gjennom alle høringsinnspillene.

- En bredt sammensatt prosjektgruppe leser og vurderer innspillet fra NTNU nå, selv om jeg personlig ennå ikke har rukket å se nærmere på det. Saken kommer opp til politisk behandling i mai, og da vil vi svare ut høringsinnspillene i forbindelse med det, sier Fagerli til UA.

Hun påpeker også at det i dag drives landbruk på disse arealene.

UA har tidligere skrevet at det er de som eier gårdene i området som drifter den dyrkede marken. De har en avtale om at de kunne fortsette å drive jorden fram til staten skulle bruke den til utbyggingsformål.

- Området vil bli mindre verdt for staten dersom det omdisponeres til landbruksformål?

- Det kan nok stemme, men nå ser det jo ut til at NTNU får fine arealer på Gløshaugen, sier Fagerli, som ikke ønsker å kommentere høringssvaret nærmere før hun har fått lest det grundig.

Endelig behandling av saken i kommunestyret vil trolig bli i august 2023.