Alexander Fenes ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier er en av tre stipendiater som tar en doktorgrad tilknyttet prosjektet Framtidas campus.
UA har tidligere skrevet om de to andre.
LES: Det er et sosialt skille mellom studentene
LES OGSÅ: Vil ikke gi slipp på enekontoret
Fenes har intervjuet akademiske ansatte ved de fleste av NTNUs institutter, og spurt hvilke forventninger de har til om fortetting, og hva de tenker om endret bruk av arbeidsplassene. Prosjektet hans skal ende opp i en bok.
- Ett viktig punkt er hvilke begreper lederne i campusprosjektet bruker om de nye kontorløsningene. De sier at det skal brukes mindre plass på kontorløsningene. Typiske begreper de bruker er fleksibel arbeidsplass, aktivitetsbasert areal og tverrfaglig jobbing, sier Fenes.
Fakta
Framtidas campus
- Prosjektet Framtidas campus skal gi innspill til ny NTNU-campus.
- Prosjektleder er NTNU Samfunnsforskning.
- Underveis skal kunnskapen formidles til Statsbygg og NTNU Campusutvikling.
- Prosjektene skal produsere fri forskning, uavhengig av økonomi.
Han påpeker at ledere og sentrale instanser framstiller disse løsningene som en effektiv måte å jobbe på. Men Fenes har spurt ansatte hva de egentlig legger i disse beskrivelsene av kontorplasser i ny campus.
- Det finnes ingen enhetlig forståelse for hva begrepene betyr. Hver gang jeg har spurt hva en ansatt legger i begreper som for eksempel «fleksible, aktivitetsbaserte arbeidsplasser», har jeg fått ulike svar, sier Fenes.
Mangel med kommunikasjonen
Han sier det er en klar mangel med kommunikasjonen i campusprosjektet.
- Det eksisterer mange ulike tanker, og det kan være et stort hinder for å skape en felles forståelse av hva som er planen, Snakker vi egentlig om det samme her? sier Fenes.
Han mener NTNU og Statsbygg bør etablere helt tydelig hva det er de snakker om.
- Å bruke «fancy» ord som «fleksible løsninger» blir fort skyggeprat. Mange vil tenke at dette kun er et skalkeskjul, som egentlig betyr kontorlandskap, men kanskje er det ikke alltid bare det ledelsen har i tankene. Det virker veldig mot sin hensikt å bruke diffuse begreper, det skaper bare usikkerhet for de ansatte. Vi trenger klar tale og konkrete ord, sier Fenes.
Han mener det er bedre å si det rett ut.
- Folk må få tid på seg til å omstille seg- også når de «fancy» ordene faktisk betyr kontorlandskap, så er det bedre å si det rett ut, så vet man hva man har å forholde seg til, sier Fenes.
Må sitte innenfor tre meters avstand
Han tror også det kunne vært lurt å bruke penger på å la de ansatte «øve seg» på en ny arbeidssituasjon.
- Jeg vet at Institutt for psykologi har søkt om penger for å sette opp testlab. Det tror jeg kunne vært lurt også for andre institutter - å kunne øve seg på nye arbeidslokaler. Om det ikke hadde reddet denne prosessen, kunne det forbedret den, sier Fenes.
Økt tverrfaglighet har vært et av de viktigste argumentene for campussamling. Fenes har gått gjennom litteratur på området, og sett på hvilke krav som må innfris for å oppnå tverrfaglighet gjennom å sitte og jobbe nærmere hverandre.
- I litteraturen finnes ingen enhetlig forståelse for hva som er nødvendig. Men endel forskning tyder på at hvis vi skal oppnå tverrfaglighet gjennom geografi, så må vi sitte veldig tett. Vi snakker om rundt tre meters avstand, sier Fenes.
Vil heller sitte på kott enn å droppe enekontoret
Fenes har gjennom intervjuene også spurt vitenskapelig ansatte hvordan de bruker kontoret sitt i dag.
- Enekontoret står sentralt. Alle jeg har snakket med sier de vil kutte på hva som helst så lenge får enekontor. De kan kan sitte i et kott, på to kvadrat, så lenge de har pult og pc på eget kontor, sier flere av dem.
Han ser at kontoret er ikke bare en plass for arbeid, også uttrykk for identitet.
- De omgir seg med det de forsker på, og mange mener cellekontor er den ultimate fleksible løsningen - her har de minilab, kontor, identitet og mulighet til å gi veiledning. Så er spørsmålet hvor stort areal som må til for å oppnå alle disse funksjonene uten enekontor - det har jeg ikke svar på, men det er et viktig spørsmål å stille, sier Fenes.
Noen grupper er imidlertid mer positive til å jobbe i fleksible lokaler.
- Det er ansatte ved institutter som i dag jobber mer prosjektbasert - de er vant til å jobbe i en gruppe i en viss tid, og så i en annen gruppe. De viser mye mer åpenhet for andre fleksible løsninger, sier Fenes.
Brukermedvirkning
Han har også sett på prosessen, og snakket med mange som har sittet i brukermedvirkningssgruppene.
- Noen mener det var bortkastet tid. Andre mener de fikk sagt meningene sine, men at det ikke hadde noen innvirkning på prosjektet. Likevel har folk forståelse for at det er vanskelig å få til brukermedvirkning i et så stort prosjekt, og i en tidlig fase. Prosjektet har jo også vært i stadig forandring, og dette har skapt stor usikkerhet blant de ansatte, sier han.
Noen forteller at de fikk referater etter møtene som det var konsulentselskaper som hadde skrevet, og som de ikke kjente seg igjen i.
- Her er det noe vi kan ta lærdom av til senere, tenker jeg.
LES OGSÅ: Brukerne opplever at de blir avfeid når de vil diskutere kontorløsninger.
Endringslogg:
6.12. kl 09.50. I en tidligere versjon av saken sto det at Institutt for psykisk helse har søkt om penger for å sette opp testlab, noe som ikke medfører riktighet. Det er Institutt for psykologi som har gjort dette.
