Instituttet fastslår: - Gir ingen gevinst å flytte til Hesthagen

Planen er at Institutt for industriell økonomi og teknologiledelse (IØT) skal flytte til Hesthagen i campusprosjektet.

Men nå sier instituttstyret klart ifra- de synes ikke at planene gir dem noen forbedring fra dagens situasjon.

- Slik prosjektet ser ut nå, er det vanskelig å se at det møter ambisjonene til campusprosjektet, sier professor Øystein Widding. Han er representant for de vitenskapelig ansatte i instituttstyret.

Bekymring rundt flyttingen

Mandag hadde instituttstyret et ekstraordinært møte. Bakgrunnen var den usikkerheten og bekymringen som var skapt i forbindelse med flyttingen til nytt bygg i Hesthagen.

I vedtaket skriver styret at med det byggeprogrammet som nå foreligger, er det ikke mulig for instituttet å bidra positivt til å oppnå de gevinstene som ligger til grunn for NTNU Campussamling.

- Vi tror ikke vi klarer å bidra til den gevinstrealiseringen campusprosjektet legger opp til, ved å flytte. Det er vanskelig å se hvordan dette skal bli bedre for studenter eller ansatte, ved at vi flytter inn i de lokalene vi er forespeilet i Hesthagen. Vi tror ikke bygget gir oss rammebetingelser for å utføre de aktivitetene et universitet skal; som god forskning, god undervisning og innovasjon, og samspillet mellom disse. Det er viktig for oss å få varslet om det, nå, før NTNU-styret gjør sitt vedtak, sier Widding.

Widding tror NTNU-styret vil gå for flytting uansett.

- Vi har prøvd å si ifra flere ganger om dette, uten å bli hørt. Men - da har vi iallfall varslet ifra om vår bekymring.

Har ikke blitt hørt

Dekan Monica Rolfsen er informert om bekymringene. UA har fått tilgang på hennes innspill til byggeprogrammet, der hun overfor Statsbygg gir uttrykk for den samme bekymringen som instituttstyret.

Det er flere ting som gjør instituttstyret bekymret. Det blir totalt sett mindre arealer til studenter og ansatte enn i dag. Det blir flere personer på hvert delekontor, og det er for få cellekontor, mener instituttet. Flere detaljer finnes i faktaboksen.

Men aller viktigst, sier Widding:

- Det er helt avgjørende for oss på IØT med tett samhandling mellom studenter, ansatte og samfunnet rundt oss. Vi driver med studentdrevet læring. Da må det legges til rette for det, sier han.

Ingen samhandling med adgangskontroll

Og hvordan blir så samhandlingen i Hesthagen?

- Konsekvensen av løsningen om blanding mellom åpne landskap og enekontor, blir at man må stenge av lokalene og gi adgangskontroll. Dermed blir vi ansatte sperret inne fra de andre i universitetets økosystem. Da får vi jo ingen god samhandling med verken studentene eller andre. Vi mister dette miljøet der samspillet mellom studenter og ansatte skal skape noe nytt!

Og denne samhandlingen, den er til og med viktigere enn cellekontor for Widding.

- Jeg kan godt gi bort cellekontoret mitt, dersom jeg ikke har et levende samfunn og studenter rundt meg. Samtidig kan jeg ikke leve med et minimalistisk kontor der jeg ikke plass til å møte studentgruppene eller næringslivet. Da blir det digitalt - og da sender NTNU hjem både studenter og ansatte.

- Men flyttingen innebærer vel en samling av instituttet - det må være positivt?

- Ja. I dag er instituttet vårt spredt over flere bygg, det er ikke perfekt, og vi hadde ønsket oss en samling av instituttet. Men det vi prosjektet vi ser konturene av nå, ivaretar ikke kriteriene for å utvikle et fremragende universitet, sier Widding.

Og det verste er at innspillene de kommer med ikke blir lyttet til, poengterer han.

Endringer må skje

Instituttstyret har pålagt instituttleder Marielle Christiansen og resten av instituttledelsen å jobbe for at endringer må skje (se faktaboks 2).

- I skissene til nytt bygg i Hesthagen er det mulig med opptil 30 prosent enekontor og 70 prosent delekontor, og skissene viser også at i delekontorene skal det sitte åtte-ti personer. Det er både færre på enekontor enn i dagens situasjon, og langt flere ansatte i hvert delekontor, sier Christiansen.

Hun sier beregningene for nytt areal ble gjort ut fra 2018-tall, og at instituttet har økt med 60 ansatte siden 2018.

Christiansen mener at campusprosjektet må vurdere en annen bygningskropp, slik at det kan bli mulig å få bedre arbeidsbetingelser.

- Tror du det vil skje?

- Vi må være optimistiske. Det er vesentlig for oss at dette blir bedret. Men vi klarer ikke å se at bekymringene våre ble tatt hensyn til da Statsbygg la fram revidert byggeprogram i slutten av januar, sier hun.

Studentene enige i bekymringen

Studentene har vært en mer lavmælt gruppe i diskusjonen om campusprosjektet. Men Christian August Brask Rustad, som sitter i instituttstyret, er klar i sin tale: Dette blir en dårligere løsning enn i dag.

- Begge vi institutt-tillitsvalgte for studentene er enige i styrets vedtak og bekymring. For eksempel får studentene i fjerde og femte klasse mindre plass - lesesalplassene reduseres til 55 prosent av dagens areal, og datasalene til 73 prosent av dagens areal. Og det er allerede trangt, sier han.

Man har heller ikke funnet noen god løsning for 1.-3. kull, sier han. I dag sitter mange av studentene i Kjelkantinen - det er man ikke garantert i Hesthagen, og det finnes ingen annen informasjon om hvor mye areal de skal oppholde seg på, annet enn at de skal være i Sentrale Læringsstrøk, der det allerede er for liten plass.

- Det er ikke noe samsvar mellom undervisningen det legges opp til, med mye gruppearbeid, og de arealene vi får. Jeg er redd studentene blir sittende mye hjemme - eller ute i gangen med en laptop på fanget, sier han.

- Hva synes egentlig studentene ved ditt institutt om campussamlingen?

- Studentene har ikke inntrykk av at vi får bedre løsninger i ny campus. Inntakene til industriell økonomi har økt, og vi må klare oss på vesentlig mindre areal per student enn vi har i dag. Vi synes ikke de som bestemmer lytter nok til våre behov, sier Brask Rustad.