Planforslaget bryter med lovens formålsparagraf

Kronikken er tidligere publisert i Adresseavisen (ekstern lenke).

FNs klima- og naturpanel roper reduksjon, mens planen til NTNU på Hesthagen viser volumiøs arealbruk med arrogante høyder og en gangbru som ingen verken trenger eller kan forsvare økonomisk. Loven sier «bærekraftig utvikling. … Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives.» Følger NTNUs campusprosjekt loven, og sine egne høye ambisjoner for bærekraft og klimaendring?

Hvem er den enkelte og framtidige generasjoner? Er det kun NTNU som er den enkelte her, eller er det studentene som bruker Høyskoleparken som møteplass, eller barn og voksne i bydelen som har parken som et allerede knapt nærturterreng? Uansett så vil alle lide store tap, inkludert det biologiske mangfoldet. Gangbrua vil være en snikprivatisering av parken og beslaglegge offentlig parkområder, uten at det reguleres tilsvarende erstatningsareal slik rikspolitiske retningslinjer for barn og unge krever.

Poenget med en konsekvensutredning er å finne løsninger som gir minst mulig negative konsekvenser. Utredningene for Hesthagen sier svært tydelig at en gangbru gjennom parken vil være dominerende og virke som en barriere for alle som er i parken. «Gangbroen endrer bybildet og fornemmelsen av universitet som troner over byen adskilt med en park. … Planen vil gjøre parken mindre synlig fra omkringliggende gateløp, og parkareal reduseres. … Dette vurderes som negativt for by- og friluftslivet». Konsekvensene som beskrives her vil bli varig ødeleggende dersom campusplanene vedtas. Planen bryr seg etter vår mening lite om egne utredninger, slik loven krever. Nå reguleres en ønsket idé, en «darling», som en bro gjennom parken, og et bygg som hensynsløst eser utover sin egen tomt, på bekostning av fellesskapets rom, uten forankring i lov og forskrift.

NTNUs campusprosjekt kom feil ut fra start med et konkurransekonsept uten forståelse for byens geometri og funksjon, og som fullstendig raserte hele Høyskoleparken. I en av utredningene kan vi lese at «innspill fra nærmiljøet viser viktigheten av parkarealene. … Det bør ses på hvordan inngrep i park med bro og bebyggelse kan reduseres/fjernes, for å unngå negative påvirkning på viktige rekreasjonsarealer». Loven forutsetter medvirkning, men er det medvirkning når konkrete innspill ikke blir fulgt opp eller begrunnet, og berørte selv må etterspørre opplagt dokumentasjon som viser en skyggelagt Vestskråning på tidspunkt parken i dag er et populært møtested?

«Hensynet til estetisk utforming av omgivelsene skal ivaretas i planleggingen», sier loven. Og lovkommentaren utdyper at steds- og landskapsformingen skal skape noe som er vakkert i seg selv og i sammenheng med omgivelsene. Det er nydelig å finne ordet vakkert i en ellers tørr lovtekst! Høyskoleparken må beholdes som noe vakkert i Trondheims nye bycampus, men hva er vakkert i planforslaget for Hesthagen? Vil framtidige generasjoner være stolt av det nye bygget på Hesthagen, slik vi er stolt av jugendgårdene på nabotomta? I campusplanene følges ikke grunnregler i byplanfaget om å tilpasse seg bydelens skala, høyder, siktlinjer eller kulturhistoriske verdier. Og utredningenes anbefalinger om nedskalering og tilpasning følges ikke her heller!

Schøyens gate er grensen mellom parken og bebyggelsen, og en historisk grense. Nå vil campusplanene bryte den etablerte grensen mot parken ved å bygge igjen gateløpet med utbygg som vorter på en allerede stor byll. Det går på bekostning av bruk og opplevelse i parken, mulighetene for å se langs gata og orientere seg fremover, og en mye brukt gangvei til barnehagen. Flere enn oss har brukt ordet uetisk om å bygge ut i det som er opplagte og definerte fellesrom. Vi mener at planforslaget kan være lovbrudd, da det totalt mangler respekt for estetiske prinsipper og er et overgrep mot fellesskapets felles verdier.

NTNU har en viktig rolle i samfunnet, og NTNUs campusprosjekt og Statsbygg er gitt bred tillit. I dette planforslaget opptrer de etter vårt syn ikke som gode samfunnsbyggere. Dersom en ser alle campusplanene under ett, er det få kvadratmeter som må reduseres på Hesthagen for å følge elementære byplangrep og ta nødvendige hensyn til Høyskoleparken. Disse arealene finnes både på Gløshaug-platået og på Lerkendal. Det skal derfor være en lett sak for Bygningsrådet å få ryddet opp og besørge at planforslaget gir et godt bycampus.

Vi mener planforslaget bryter med plan- og bygningslovens formålsparagraf, og at det derfor må avvises og sendes tilbake. Vi setter vår lit til Bygningsrådet i Trondheim, at de ser og forstår at det faktisk forplikter å forvalte plan- og bygningsloven.