Statsbyggs direktør opplever debatten som unyansert

Et stykke ut i intervjuet spør vi ham om kritikken svir.

- Ja, det må jeg si, svarer Nikolaisen.

På mediespråket heter det at 'det har stormet' rundt Statsbygg i den siste tida. Det var noe nær orkan i kastene da minister for forskning og høyere utdanning Ola Borten Moe først gikk ut i Dagens Næringsliv og slo fast at pengebruken på nye bygg i UH-sektoren har «gått over stokk og stein.» Til UA utdyper han kritikken med å si at «jeg vil tro det er viktig for Statsbygg å vise at de kan levere. De har en «track record» med mitt departement som bestiller som har vært svært dårlig. Byggene kommer seinere enn de skulle, og de er mye dyrere enn de skulle vært.»

Rektorene ved universitetene i Bergen og Oslo og Ås kommenterer at de gjerne overtar ansvaret for utbyggingsprosjekter selv.

NTNU-utdannet direktør

Når UA intervjuer Statsbyggs Nikolaisen mandag formiddag er det en offensiv direktør vi møter. Nikolaisen, som for øvrig er utdannet sivilingeniør i maskinteknikk ved NTNU, mener at institusjonen han leder har en god track record.

- Jeg gjorde en opptelling før intervjuet vårt. Siden 2014 har Statsbygg forestått byggeprosjekter i UH-sektoren med en samlet kostnadsramme på 40 milliarder kroner. Disse byggeprosjektene har vi fullført til en samlet totalsum på 37 milliarder, altså seks prosent under de rammene Stortinget ga oss. Det synes jeg ikke er så verst.

Det er her direktøren framholder kritikken som har kommet som «unyansert.»

- Det er ekstremt viktig hvordan man bruker pengene mest mulig effektivt i sektoren. Jeg opplever at det er dette Borten Moe forsøker å få til, når han virkelig drar til i disse intervjuene. Kostnadsnivået for universitetsbygg er høyt, og med den økonomiske situasjonen vi nå har, må noe gjøres.

Campus Ås: - Gikk ikke helt etter planen

Likevel: Det er ikke alltid Statsbygg får det til. Det må man være åpen om, poengterer direktøren.

- Når det gjelder for eksempel Campus Ås, gikk ikke ting helt etter planen der. Det var et komplisert prosjekt som heller ikke vi er helt fornøyde med gjennomføringen av, både på kostnader og på tid.

Men om man ser på slike store og komplekse prosjekter - «gigaprosjekter» - som han karakteriserer dem, med stor risiko i gjennomføringen, er det slik at noen prosjekter gå over rammen.

- Campus Ås er et slikt prosjekt. Det har vi lært mye av. Så vil jeg minne om at det er et forsknings- og universitetsbygg i verdensklasse, på totalt 95 000 kvadratmeter, hvor altså NMBUs rektor er i diskusjon med oss om bruken av 400 av dem.

Nikolaisen er opptatt av å korrigere inntrykket noen måtte ha av at det er Statsbygg som bestemmer hvor stort og dyrt det skal bygges.

- Det er det faktisk sluttbrukerne – institusjonene – som utvikler selv, i tett dialog med oss. Når Borten Moe kommuniserer at her må det bygges mer edruelig, er ingen mer enig i dette enn Statsbygg.

Hensiktsløs pekelek

- UiO-rektor Stølen sier i intervju med UA at han synes universitetet har hatt for lite å si i utformingen byggespesifikasjonene. Men det du sier er altså at det er de som har definert behovene?

- Det er jo det. Men jeg tror ikke pekeleken bærer noe sted hen. Vi må spille hverandre gode. Men det er ingen hemmelighet at vi i Statsbygg i en rad av disse prosjektene har forsøkt å utfordre universitetene på hvor mye areal de egentlig trenger, hvor store byggene egentlig behøver å være – og så har vi ikke lykkes godt nok her.

Det er her at både universitetene som sluttbrukere og Statsbygg som ekspertutbygger nå må ta på alvor de sterke signalene som kommer fra regjeringen og Ola Borten Moe, framholder Nikolaisen.

- Sier du med andre ord at det er universitetene som har vært kostnadsdrivende i en del av disse prosjektene, herunder campussamling ved NTNU?

- Jeg vil ikke si det på den måten. Det er et samarbeid. Men det er klart at skal du gjøre noe med kostnadsvekst må du gjøre noe med antall kvadratmeter, med ambisjonsnivå for utstyrsgrad, og mer til.

Overskridelser er delt ansvar

- Tar Borten Moe feil når han sier at Statsbygg har en dårlig track record?

- Det jeg opplever at han er opptatt av, er at en del store og komplekse byggeprosjekter er blitt svært dyre. Kostnadsoverskridelser er et delt ansvar mellom utbygger og sluttbruker. Over tid har vi som sagt en god historikk. Så jeg vil ikke si han tar feil, men her kommer det an på hvilket perspektiv man anlegger.

- Men svir den kritikken han kommer med?

- Ja, det gjør den. Det svir også fordi vi er en av Norges mest profesjonelle byggherrer, og vi har som ambisjon å levere på det han ønsker seg, som er mest mulig effektive bygg for penger i sektoren. Her må vi bli enda flinkere på å utfordre både departement og universiteter på hva slags bygg de egentlig behøver.

- Betyr det du sier nå at dere kommer til å bli tøffere i å utfordre brukerne ved framtidige prosjekt?

- Ja, det er helt åpenbart siden vi nå har fått en klar politisk bestilling – men ikke i form av at vi blir mer konfronterende, eller ha en polemisk tone i mediene, men gå i mer reelle diskusjoner om hva man egentlig behøver.

- Oppleves kritikken han kommer med som en mistillitserklæring overfor Statsbygg?

- Jeg opplever den ikke slik, verken mot oss eller mot NTNU. Jeg opplever den som en politisk beskjed om at prosjektet er blitt for dyrt. Jeg mener at det prosjektet vi og NTNU kom fram til er knakende godt – det er bare det at det ble for dyrt.

Monopol

- Hva med Statsbyggs monopolsituasjon – her er rektorene nokså samstemte i at det vil de ha bort?

- Det er en diskusjon som går på flere plan. Rektorene sier i intervjuet at de har god kontroll på vedlikeholdsprosjekter på 3-400 millioner kroner, men disse gigakompliserte milliardprosjektene befinner seg i en annen klasse. Det tror jeg vi kan være enige om.

Her møter man en diskusjon som mer handler om hvilke rammevilkår universitetene skal ha, mener Nikolaisen.

- Hvilken frihet skal institusjonene ha til å låne penger, for eksempel? Dette er en diskusjon vi skal holde oss unna. Dette er ikke vår debatt.

Statsbyggs direktør er tilbake til det han benevner som gigaprosjekt.

- Det er ikke slik at kompleksiteten øker lineært med størrelse – når du kommer over 2-3 milliarder blir veksten i kompleksitet eksponentiell, særlig når prosjektene går over lang tid. Faktorene som virker inn på omkostningene endrer seg over tid, og å beregne disse er uhyre krevende.

- Campussamling ved NTNU blir slik sett et prosjekt i klassen «Giga Pluss» - men nå driver man og skreller bort på forhånd ...

- Ja. Så vil jeg påpeke at dette prosjektet ikke har gått på noen kostnadssprekk, fordi det ikke er satt i gang ennå. Det er nå vi skal kna prislappen sammen med sluttbruker og med departement slik at den er slik alle kan leve med.