– Stor risiko for økte kostnader i campusprosjektet ved NTNU

Morten Welde er seniorforsker ved Institutt for bygg- og miljøteknikk ved NTNU. Han jobber ved forskningsprogrammet Concept, som studerer bruken av ressurser i store statlige investeringer.

– Hva er risikoen for at et prosjekt som campusprosjektet går over budsjett?

– Campusprosjektet er såkalt "Design to cost". Dette er nytt i statlige prosjekter. Det betyr at prosjektet er kostnadsstyrt istedenfor brukerstyrt eller innholdsstyrt, sier Welde.

Og dermed er sannsynligheten for overskridelser mindre, ifølge Welde - selv om risikoen fortsatt er til stede. Nøyaktig hvor stor risikoen er med denne typen prosjekt, det har man lite data på - rett og slett fordi det er såpass nytt i statlig sammenheng i Norge. Politiets beredskapssenter ble også planlagt etter dette prinsippet, men ellers er det svært få eksempler på bruken, forteller Welde.

I praksis betyr det at 11,6 milliarder er de pengene man har å rutte med, uansett. Slik har det slett ikke alltid vært i offentlige prosjekter.

– Campusprosjektet er nå i forprosjektfasen. Og det er i denne fasen kostnaden i statlige prosjekter har hatt for vane å øke mye. Slik sett er det bra at man nå prøver å få bedre kontroll med kostnadene, sier Welde.

Fortsatt stor risiko for økte kostnader

Selv om det er et kostnadsstyrt prosjekt, kan prisene stadig øke.

– Det er fortsatt stor risiko for kostnadsoverskridelser i dette prosjektet, selv om det er kostnadsstyrt. Det kan komme overraskelser i grunnforholdene og i markedsforholdene. I forprosjektfasen er det alltid stor risiko. Kostnadsstyringen gir først og fremst utslag i styringen av prosjektet, og grunnforhold er det lite å gjøre med, sier Welde.

Weldes forskning har tidligere vist at det er rundt 23 prosent risiko for overskridelser i offentlig sektor etter byggestart. I forprosjektene er risikoen for å gå over budsjett langt høyere - rundt 40 prosent. Dette er statistikk basert på prosjekter som ikke er kostnadsstyrte.

Han sier han regner med at det er tatt høyde for noe usikkerhet i budsjettet.

– Men det vil alltid være ting man ikke vet på forhånd. Når spaden er satt i jorda og byggingen i gang, er det mindre risiko - selv om det også da kan påløpe ekstrakostnader, sier han.

Må kutte på innholdet hvis prisen øker

– Er det noe negativt med denne typen kostnadsstyrte prosjekter?

– Ja, det kan det være. For brukerne kan det bety at de får plass til mindre innhold i byggene enn de ønsket seg, fordi det dukker opp uforutsette ting som krever mer penger. Og da er det ikke mulig å bare øke prisen på prosjektet - det er 11,6 milliarder man får, og da må man ofte kutte på innholdet i byggene, hvis prisene øker, sier Welde.

- Kan man da risikere å måtte kutte areal i prosjektet, og kan det for eksempel gå ut over kontorareal?

– Det vil jeg ikke si noe sikkert om, sier Welde.

– Grunnforholdene er krevende

UA har spurt prosjektdirektør for campusutvikling, Merete Kvidal, om hvor stor risiko hun mener det er for at det blir kostnadsoverskridelser i prosjektet. Hun svarer på e-post.

– Det er Statsbygg som har ansvar for kostnadsstyringen. Vi i NTNU jobber intenst sammen med prosjektledelsen i Statsbygg for å få på plass god prosjektstyring og strategier som nettopp kan løse og håndtere forhold som vi vet kan ha stor påvirkning på kostnad. Vi vet at grunnforhold er krevende, stort sett i hele området. Det er derfor nylig gjort supplerende grunnundersøkelser, og Statsbygg jobber nå for å vurdere hva det betyr for gjennomføringen av prosjektet, og hvilke avbøtende tiltak eller kostnader vi må ta høyde for, sier Kvidal.

Hun sier NTNU mener dette arbeidet må være omfattende i tidligfasen i prosjektene nettopp for å få god nok kunnskap om forholdene og kostnadene.

Markedsforholdene vurderes også av Statsbygg.

– NTNU har en kompetent prosjektorganisasjon og har også vitenskapelig kompetanse omkring disse temaene. Sammen med Statsbyggs solide kompetanse bør prosjektet bli godt rustet for å forutse fallgruver vi må unngå å havne i, sier Kvidal.

Kutter ikke uten å vurdere konsekvensene

Kvidal sier at dersom kostnadene øker, kommer Statsbygg med forslag til kuttliste, og NTNU prioriterer innenfor rammen. Statsbygg skal også ha en opsjonsliste klar.

– Det skjer ingen kutt uten at NTNU har vurdert konsekvensene for kjernevirksomheten. Avhengig av kutt og konsekvenser vil vurderingene gjøres på prosjekt-, instituttleder-, dekan- og rektornivå, og eventuelt løftes til styret som diskuterer i nær dialog med KD før det fattes en avgjørelse, sier Kvidal.

Får ikke nødvendigvis oppfylt alle behov

Forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim sier at det er viktig for regjeringen med stram kostnadsstyring i et så stort prosjekt som campusprosjektet, og at det er derfor man har valgt en kostnadsstyrt modell.

– Staten har ikke ubegrenset med penger, og når vi utarbeider og gjennomfører byggeprosjekter er det ikke uvanlig at brukerne ikke får oppfylt alle behov de måtte ønske seg, sier Asheim.

- Hva skjer dersom det blir overskridelser i løpet av byggefasen? Må NTNU betale dette eller kan staten være ansvarlig?

- I store byggeprosjekter som dette, er det viktig med god planlegging og tett og godt samarbeid mellom byggherre og bruker i hele gjennomføringsperioden. På samme måte som for andre større byggeprosjekter, blir det laget en kuttliste for NTNU Campussamling. Det betyr at eventuelle kostnadsoverskridelser i utgangspunktet skal dekkes ved tilsvarende reduksjoner andre steder i prosjektet. Dersom det gjelder forhold som klart skyldes eksterne omstendigheter, som for eksempel valutakurssvingninger eller covid-19, kan vi vurdere om staten skal dekke merkostnader i egenskap av å være selvassurandør, sier han.

At staten er selvassurandør betyr at staten som hovedregel ikke tegner forsikring, men håndterer tap og skader når de oppstår (red.anm.)

Viktig at det ikke blir ytterligere kutt

Anne Borg gjorde det klart under siste styremøte at campussamling bør revurderes dersom forutsetningene for å nå målene med prosjektet svekkes betydelig utover nedskaleringen til 11,6 milliarder.

NTL-nestleder Thomas Ferstad har tidligere sagt at de tillitsvalgte støtter rektor i dette, og at det egentlig ikke er så stor iver for å gjennomføre campusprosjektet blant de ansatte.

Merete Kvidal sa også under styremøtet at budsjettet var stramt nå, etter at prosjektet måtte kutte til 11,6 milliarder kroner.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.