Hovedbygget føres tilbake til framtida

Vi følger Tor Einar Fagerland i rask vandring gjennom korridorer og etasjer. Mens Fagerland snakker på inn- og utpust om aulaens skjønnhet («en av de fineste rommene i landet»), om flotte læringsarealer, om et unikt bibliotek – og om universell adkomst, blir man slått av at det er trapper overalt i hovedbygget. Huset som ble reist for å romme den unge nasjonens elite i 1910 var ikke et hus for allmuen. Det var et sted for gangføre unge menn som skulle bygge morgendagens Norge, i bokstavelig så vel som i overført betydning.

- Ikke alt fra 1910 er verdt å bevare, innledet prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan i Statsbygg en time tidligere, da han han sammen med prosjektleder Kristin Aasbø foretok den første gjennomgangen av NTNUs hovedbygg slik det kan bli seende ut, forhåpentligvis en gang på tampen av år 2029. Vatnan viser blant annet til at den gangen bygget sto ferdig hadde halve befolkningen ikke stemmerett. Norges Tekniske Høgskole var et sted for de få utvalgte.

I er det universell utforming som gjelder.

- Det skal være én hovedløsning for alle, ikke en løsning for de mange og tilleggsløsninger for de få, utdyper Tor Einar Fagerland. Han er ansatt i NTNUs avdeling for campusutvikling som fagansvarlig for FoU. Fagerland har hatt et særskilt ansvar fra NTNU sin side inn i arbeidet med Hovedbygningen, blant annet på grunn av sin kompetanse innen kulturminneforvaltning.

Sent i fjor høst kunne Universitetsavisa fortelle at Riksantikvaren satte foten kontant ned for oppussingsplanene NTNU hadde laget seg for hovedbygget i forbindelse med planleggingen av campussamling.

Katastrofefølelse? - Klart det!

Da ble det litt krise i NTNUs avdeling for campussamling.

- Katastrofefølelse? Ja, klart det! Vi ville jo ikke ende opp med å lage et konkurrerende hovedbygg, repliserer Fagerland på UAs ledende spørsmål.

I tida som fulgte jobbet Statsbygg og NTNU intensivt sammen med Riksantikvaren for å reformulere ombyggingsplanene på et vis som man der kunne akseptere. Katastrofefølelsen fortok seg raskt ettersom man ble forsikret om at bortsett fra de punktene som ble påpekt hadde man få innsigelser. Den femte januar i år ga Riksantikvaren grønt lys.

Nå gis de reviderte planene for hovedbygget for for første gang visuelt.

Det var særlig det foreslåtte tilbygget på hovedbyggets sørside Riksantikvaren mislikte. For stort, for massivt. Løsningen ble å trekke den nye bygningsmassen bort fra fløyene, med hovedinnganger på hver side, samt fjerne en ekstra kontorfløy som ble lagt over tilbygget og dekker deler av aulavinduet.

På hovedbyggets nordside senkes et felt på hver side av hovedinngangen, for å åpne opp for en dør som leder inn til en korridor som går gjennom hele bygget og fortsetter ut på sørsiden og innover på campus. Trappa på hovedinngangen tilrettelegges for atkomst for rullestolbrukere.

Portalen mot campus

En portal mot universitetets campus: Målet er at det skal bli lett for alle å komme inn i hovedbygget, bevege seg gjennom, samtidig som man skal kjenne seg invitert til å bli der en stund. Fagerland:

- Bygget skal fylles med studenter, ansatte og byens befolkning.

Læringsarealer er viktig. Bygget skal avkontorifiseres. Aulaen – det store rommet man møter straks man er innenfor hovedinngangen, skal bli et hverdagsrom. Biblioteket innenfor skal få økt betydning. Knutepunkter, i form av servering i ulike former, skal bidra til at besøkende kjenner behov for å bli værende der.

Hovedbygningen «gir unike lukkede rom langs fredede korridorer.» Tilbygget gir åpne flerfunksjonelle rom i sammenheng med omgivelsene. At et moderne tilbygg legges inntil et gammelt praktbygg får en selvstendig betydning – gammelt møter nytt. Fagerland:

- Folk interesserer seg for mellomrommene.