Svært utfordrende å holde seg innenfor styringsrammen
Prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan i Statsbygg sier det er svært utfordrende, men realistisk, å holde seg innenfor styringsrammen for ny campus. Han håper NTNU-styret har tillit til at Statsbygg kostnadsstyrer etter beste praksis.
Slik ønsker Statsbygg og NTNU å fordele de ulike fagene og fakultetene ved ny campus på Gløshaugen. For at alt skal bli en realitet, er det viktig å holde seg innenfor rammen. I Statsbudsjettet for 2023 står det at styringsrammen nå er 6,082 milliarder kroner. Regjeringen dekker ikke ekstrautgiftene dersom prosjektet blir dyrere enn rammen.
UA har spurt Statsbygg hvor sannsynlig det er at campusprosjektet vil holde seg innenfor styringsrammen.
Prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan i Statsbygg understreker at dette er et stramt prosjekt, når man ser på rammene Kunnskapssenteret satte i oppdragsbrevet 1.7.2022.
- Det er svært utfordrende å få campusprosjektet innenfor styringsrammen, men vi mener det er realistisk. Vi gjennomfører hele tiden analyser, og vi har med oss mange medarbeidere med kompetanse på store prosjekter, sier Vatnan.
Prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan i Statsbygg sier det blir workshops om kuttlista ved NTNU i februar.Kim Sørenssen
- Campusprosjektet har skåret kraftig ned i løpet av det siste året. Mange ansatte og medlemmer av styret mener prosjektet nå ikke tåler ytterligere kutt. Hvor stor er risikoen for det?
- Jeg forstår at det er viktig for ansatte og for styret at det nå ikke må kuttes ned. Jeg vil bare si at vi kostnadsstyrer prosjektet etter beste praksis, og at det er viktig å gjøre grundige analyser i tidligfase, der vi er nå. Og det håper jeg NTNU-styret har tillit til at vi gjør, sier Vatnan.
Seniorforsker Morten Welde påpeker at campusprosjektet har et P50-budsjett, der budsjettet skal holde i 50 prosent av tilfellene.
- Det betyr at det er en betydelig restusikkerhet, som kan føre til høyere kostnader eller at man må kutte i prosjektet, kommenterer Welde (se lenger nede i saken).
- Jeg var ikke prosjektleder den gangen, men er klar over tilbakemeldingene fra Concreto. Det er en god del forutsetninger som er annerledes i prosjektet nå, oppdraget er tydeligere, og vi har tatt til oss tilbakemeldingene, sier Vatnan.
Han peker blant annet på at Statsbygg nå ikke skal bygge mellom sentralbygg 1 og 2 (B-rekka).
- Vi har nå i større grad enkeltbygg enn en sammenhengende bygningsmasse, dette gir lavere usikkerhet når det gjelder kostnad, sier Vatnan.
Fortsatt usikkerhet
Kostnadsanalysene fortsetter helt fram til KS 2 i mars. Da skal et uavhengig firma vurdere kostnadsanalysene i prosjektet.
- Utgangspunktet er at vi da skal være innenfor rammen. Hvis ikke så må vi gjøre tiltak, sier Vatnan.
For usikkerhet rundt kostnadene er det fortsatt, og det vil det være lenge. Prosjektet er et såkalt P50-prosjekt, det vil si at rammen skal være tilstrekkelig i 50 prosent av tilfellene.
- Det vil være usikkerhet rundt kostnadene i stort byggeprosjekt som dette, og vi har en kuttliste under utarbeiding. Likevel er det mindre usikkerhet nå enn det var for et år siden, prosjektet er mer modent nå, sier Vatnan.
Må ha en kuttliste
- Hva vil stå på kuttlista?
- Det er viktig å si at det er kuttlister i alle statlige prosjekter, ikke bare i dette. Det er en viktig del av prosjektstyringen. Ingenting vil være lett å kutte i, slik som prosjektet er nå. Men vi må ha en kuttliste, dersom det underveis skulle skje ting som gjør at prosjektet blir dyrere. For departementet er klare på at rammen skal overholdes, sier Vatnan.
Regjeringen dekker ikke ekstrautgiftene dersom prosjektet blir dyrere enn rammen.
Vatnan sier at man først vil se på andre tiltak som reduserer kostnadene, samt eventuelt kvalitetsnivå på byggene, før man eventuelt må kutte i areal.
- Vi jobber med kuttlista nå. Vi vurderer tiltakene og hvilke effekter de vil ha. Vi skal ha workshops ved NTNU om kuttlista i februar der vi vil gjøre analyser av konsekvens, sier Vatnan.
Økte byggekostnader
Byggekostnadene generelt i samfunnet har økt de siste årene.
- Greier dere å holde prosjektet innenfor rammen med tanke på prisstigningen på byggekostnader?
- Vi justerer rammen ut fra prisindeksen på byggekostnader. Dette er avklart med departementet, sier Vatnan.
Ifølge ham var den siste beregningen Statsbygg gjorde basert på prisnivå august 2022, og rammen er justert til 6,082 milliarder kroner.
- Dersom byggekostnadene fortsetter å øke, vil vi kunne prisjustere på nytt. Men det at det er usikkerhet i markedet gjør at vi legger inn en ekstra usikkerhetsmargin i prosjektet, sier Vatnan.
Seniorforsker Morten Welde sier vi foreløpig kun har et estimat for hva prosjektet vil koste.Foto: Anne-Line Bakken, NTNU
Han mener denne risikoen fortsatt er til stede.
- Det er alltid en risiko for kostnadsoverskridelser i prosjekter. Det er først når et prosjekt er ferdig at man har full sikkerhet for kostnaden. Frem til da opererer man med større og mindre grad av usikkerhet. Denne reduseres etter hvert som prosjektet utvikler seg, sier Welde.
Når Stortinget vedtar en kostnadsramme for et prosjekt settes denne normalt til P85, sier han.
- Det betyr at basert på en usikkerhetsanalyse av alle kostnadene i prosjektet skal det være ca. 85 % sannsynlighet for at budsjettet vil holde. Noen ganger settes budsjettet til P50, som betyr at den skal være tilstrekkelig i 50 % av tilfellene. Statsbygg, eller enhver annen ansvarlig byggherre, vil uansett alltid bestrebe seg på at rammen skal holde, sier han.
En betydelig usikkerhet i prosjektet
Han påpeker at Stortinget ikke har vedtatt noen kostnadsramme for prosjektet.
- Det skjer først etter en ekstern kvalitetssikring (KS2) av en uavhengig tredjepart. Etter planen skal det skje i år. Frem til da har vi kun et estimat for hva prosjektet kommer til å koste, påpeker Welde.
Han viser til at det står i Statsbudsjettet for 2023 at rammen for videre planlegging av prosjektet er 6,082 milliarder kroner.
- Det er et P50 estimat. Det betyr at det er et betydelig rest-usikkerhet som, hvis den slår til, enten kan føre til høyere kostnader eller at man må kutte i prosjektet, sier Welde.
