En arbeidsstasjon i samlet NTNU: 6 kvm.

Arealeffektivitet er NTNUs foretrukne stikkord når studenter og ansatte skal innplasseres i nye universitetsbygninger fram mot 2030, dersom prosjektet vedtas slik Statsbygg formulerer det i byggeprogrammet som legges fram nå. Anleggene i de nye bygningene skal samlet dimensjoneres for ca. 8250 studenter og om lag. 1240 ansatte.

Dimensjonerende grunnlag er fra 2018.For flytting fra Dragvoll legges antall studenter og antall ansatte som berøres av Campussamling, 2018 til grunn.

Det er en godt fornøyd prosjektdirektør Johan Arnt Vatnan i Statsbygg som presenterer byggeprogrammet.

Vi etterlyser mer nøkternhet i debatten om samlet campus

- Vi har fått strukturerte og konstruktive innspill fra NTNU og klyngene etter høringsrunden vi gjennomførte siste ukene før årsskiftet. Prosjektet slik det står nå er robust, fleksibelt og meget godt gjennomarbeidet, slår prosjektdirektøren fast.

- Ser du noen skjær i sjøen i den videre prosessen fram mot at gravemaskingrabben stikkes i jorda?

- Vi har god fremdrifts- og kostnadskontroll. Men det er klart at verdien av ei krone fluktuerer og det flere viktige steg vi skal gjennom før vi kan sette spaden i jorda. De 5,75 milliardene med kostnadsnivå desember 2021 tilsvarer per august i fjor 6,08 milliarder. Så skal reguleringsplanen til behandling og NTNUs styre skal gi sin tilslutning i styremøte 06.03. Videre skal prosjektet gjennomgå en ekstern kvalitetssikring til våren (KS2, red. anm.), for deretter å bli besluttet i Stortinget, sier Vatnan.

Beregning av arbeidsplassareal

Hvordan har Statsbygg og NTNU resonnert seg fram til hvor mye plass den enkelte ansatte behøver til å utføre jobben sin? Vi leser videre i byggeprogrammet på jakt etter svar.

Utgangspunktet er Statens arealnorm på 23 kvm. Arealnormen er fastsatt i Rundskriv H-2/16 fra departementet, og er beregnet på kontorbygg. Men normen skal ikke forstås som at det er det arealet den enkelte ansatte har å røre seg på. De 23 kvadratmeterne omfatter arealer utover den direkte arbeidsplassen, som for eksempel små møterom, støtterom og sosiale soner.

I byggeprogrammet heter det at «for praktisk anvendelse av arealnormen vil det arbeidsplassrelaterte arealet ha en ramme på om lag 13 m2 pr. ansatt.»

Hva omfatter så «arbeidsplassrelatert areal»?

• Arbeidsplassene – uansett hvilket arbeidsplasskonsept som velges

• Multirom, stillerom, prosjektrom, små møterom, andre typer tilleggsareal som inngår i et konsept med aktivitetsbaserte arbeidsplasser, eller varianter av landskap.

• Støttefunksjoner: kopi/printerrom, rekvisita, små lagre eller annet.

• Sosiale soner: minikjøkken, sittegrupper, hot-desk / uformelle små møtegrupper og loiknende.

• Hygienerom: tilhørende toaletter, garderober og bøttekott.

• Internt trafikkareal mellom disse funksjonene.

Arbeidsstasjon

Når disse funksjonene skrelles bort, sitter man igjen med plassen forbeholdt den enkelte ansatte: en arbeidsstasjon.

I byggeprogrammet defineres en arbeidsstasjon som «en arbeidsplass som tilfredsstiller arbeidstilsynets forskrift om utforming og innretning av arbeidsplasser og arbeidslokaler. Arbeidsstasjonene skal være tilstrekkelig store til at brukeren «kan variere arbeidsstillinger og bevegelser uten hindringer, unngår opplevelsen av trengsel ved å ha kollegaer «tett på», kan plassere nødvendig utstyr og innretninger på forsvarlig avstand (pc-utstyr, belysning, lagring, skjerming osv.)»

En slik stasjon kan være et cellekontor. Da må det være utstyrt med et vindu, ved siden av nødvendig ventilasjon. Dermed må det plasseres langs en yttervegg. Man kan også ha doble kontorer, og slik spare inn litt plass, eller flerpersons kontorer – eller åpne kontorarealer. I byggeprogrammet har man regnet seg fram til ulike antall kvadratmeter for de ulike løsningene:

• Enekontor 8 kvm
• To-persons-kontor 12 kvm
• Åpne arbeidsplassoner 6 kvm
• Multirom 8 kvm

Dragvoll som NTNUs portal mot sør

Grunnenheten i en arbeidsstasjon er med andre ord seks kvadratmeter.

Det desidert største flyttelasset i samlet campus utgjøres av nåværende campus Dragvoll. Dette «lasset» er plassert langs sydenden av Gløshaugenplatået, og har fått den foreløpige tekniske benevnelsen C3-C4. Den faglige klyngen Humsam dimensjoneres det for 1855 studenter 1-3 år og 1744 antall 4-5 årsstudenter.

Humsam dimensjoneres for 652 ansatte, hvorav 297 ansatte tilhører Det humanistiske fakultetet, og 355 ansatte tilhører Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap.

Anlegget på C3-C4 er sentralt beliggende på hjørnet av Sem Sælands vei og Høgskoleringen i hovedadkomstområde fra syd. Det vil, slik det beskrives i byggeprogrammet, «kunne tjene som ny portal for det nye, samlede campus. Byggets første etasje er delt av en offentlig utvendig passasje mellom Sem Sælands vei og byrommet rundt det fredete Vannkraftlaboratoriet. Passasjen skal bidra til å fordele de store strømmer med studenter som ankommer campus fra sørøst.»

Campusprosjektet er beregnet til å stå ferdig en gang rundt årsskiftet 2029/2030. Humsam-miljøet er det siste som flytter inn, siden de fagmiljøene som befinner seg i eksisterende bygninger må flyttes, og det kan først skje etter at bygningene de skal flyttes inn i, er på plass.

Regjeringen har vedtatt at i arbeidet med forprosjektet skal det legges til grunn en kostnad på 5,75 2021-milliarder til bygging av ny campus inkl. brukerutstyr. Prosjektet er ikke lenger i kategorien design-to-cost – dermed er det en prinsipiell mulighet for at man kan få mer penger. Men den muligheten er liten.

- Hvor stor er risken for at det aldri blir flytting av campus Dragvoll, dersom pengene er brukt opp innen man kommer så langt i byggeprosjektet?

- Den er liten, sier Vatnan.

- Vi er pålagt av KD å utarbeide en dynamisk kuttliste. Kuttliste utarbeides i alle store statlige prosjekter. Det gir oss løpende kontroll med usikkerhetsstyringen og eventuelle overskridelser, og bidrar til at vi kan kutte eller omdisponere underveis om behovet skulle melde seg.