- Feil at Statsbygg har mange kostnadsoverskridelser

Jon Olaf Olaussen, professor i samfunnsøkonomi ved NTNU Handelshøyskolen, sier i et intervju med UA at det er stor risiko for at campusprosjektet går på en budsjettsprekk.

I samme intervju viser han til at Statsbygg har en historie med flere kostnadsoverskridelser de siste årene. - Skal vi bedømme ut fra disse erfaringene, så blir det kostnadssprekk i campusprosjektet også, tror Olaussen.

Men Johan Arnt Vatnan, prosjektdirektør for campusprosjektet i Statsbygg, benekter at Statsbygg har hatt problemer med å holde seg innenfor budsjettene.

- Det er ikke riktig at Statsbygg har kostnadsoverskridelser i mange av sine byggeprosjekter. Av alle byggeprosjekter Statsbygg har gjennomført i universitets- og høyskolesektoren de siste 4 år er alle gjennomført innenfor budsjettrammen, med unntak av Campus Ås, sier Vatnan.

Han viser til at Campus Ås var et stort og komplekst prosjekt som har gitt Statsbygg erfaringer de tar med seg i prosjektstyringen av NTNU campussamling.

Har fått kritikk for pengebruken

I media har imidlertid Statsbygg fått kritikk for å ha gått på en smell når det gjelder prosjekter som Livsvitenskapsbygget ved Universitetet i Oslo, Vikingstidsmuseet ved UiO og ny dyrestall ved Universitetet i Tromsø.

LES OGSÅ: «Vi ser helst at vi overtar rattet»

Statsråd Ola Borten Moe har også vært sterkt kritisk til prosjekter som blir mye dyrere underveis i byggeprosessen.

- Kan du forklare hvorfor du mener prosjekter som Livsvitenskapsbygget og Vikingtidsmuseet ikke har hatt kostnadsoverskridelser? For publikum framstår dette som nettopp det.

- For at noe skal kunne kalles en overskridelse må vi ha en situasjon der kostnadene til ett og samme prosjekt har overskredet vedtatt og prisindeksregulert kostnadsramme. Vi kan heller ikke kalle noe en overskridelse før prosjektet er ferdigstilt og regnskapet gjort opp, framholder Vatnan - og viser med det siste eksempelet til Vikingtidsmuseet.

Han mener at man heller ikke kan kalle noe en overskridelse når prosjektet er endret fra utgangspunktet, omprosjektert og det er vedtatt en ny kostnadsramme for et nytt prosjekt, og her er det Livsvitenskapsbygget han sikter til.

Vatnan understreker likevel at det er avgjørende for Statsbygg å hele tiden jobbe for å bli bedre på prosjektutvikling og gjennomføring, og at det er satt igang flere viktige tiltak for å oppnå dette.

- God mulighet for kontroll i campusprosjektet

På spørsmål fra UA om hva han vil gjøre for å unngå overskridelser i campusprosjektet, svarer Vatnan slik:

- Campussamling er en portefølje av delprosjekter som gir enn helt annen mulighet for kontroll og styring av kostnader, enn de prosjektene du nevner innledningsvis. Vi legger også til rette for en annen gjennomførings- og kontraktsmodell, der vi involverer entreprenørene og deres kompetanse i den resterende prosjektutviklingen og prosjekteringen, sier Vatnan, og mener dette vil gi bedre kostnadskontroll.

- Har Statsbygg noe ansvar dersom prosjektet likevel går over budsjett, eller blir det NTNU som må ta regningen?

- I Campussamling utvikler vi en kuttliste i samarbeid med NTNU som er i samsvar med kravene fra Kunnskapsdepartementet. Er budsjettet truet for et delprosjekt eller prosjektet som helhet, kan det bli aktuelt å innføre kutt fra listen. Elementene på kuttlisten prioriteres av NTNU, men hvis det er aktuelt besluttes kutt av Kunnskapsdepartementet, svarer Vatnan.

Minimerer risikoen for overraskelser under bakken

- Olaussen viser til mulige overraskelser når det gjelder grunnforhold der bygninger tenkes satt opp. Hvor stor grunn er det til å være bekymret for at slike overraskelser dukker opp?

- Som i alle store byggeprosjekter er det foretatt til dels omfattende undersøkelser av grunnforholdene. Det er en viktig del av forprosjektfasen. Vår jobb er å ta ned sannsynligheten for at det skal dukke opp overraskelser i grunnen, sier Vatnan. Han har inntrykk av at det er gjort et godt arbeid med dette, og med kostnadsberegning for geotekniske forhold og tiltak for utgraving og fundamentering.

- Uforutsette forhold kan oppstå, men det forarbeidet som er gjort og med videre grunnundersøkelser, analyser og prosjektering før byggestart skal dette minimeres. I tillegg har vi avsetninger for usikkerhet innen budsjettet, sier han.

- Kan man risikere at de byggene som skal settes opp sist, er mest utsatt for kutt, dersom pengesekken er tom?

- God styring i byggingen av de enkelte byggene, sammen med kuttlisten, vil sørge for at vi ikke havner i den situasjonen du beskriver i spørsmålet, svarer Vatnan.

Han sier prosjektet skal gjennomføres med stram styring, og at Statsbygg hele tiden jobber med å identifisere risiko. En slik god styring, og tiltak underveis, vil øke sannsynligheten for at prosjektet når målene. Et tett samarbeid med entreprenørene vil kunne gjøre det mulig å senke kostnadene uten å bruke kuttlisten, mener Johan Arnt Vatnan.