Nye læringsareal ved NTNU – faglig begrunnelse

I januar 2021 satte NTNU ved prorektor for utdanning ned en brukergruppe som skulle jobbe spesifikt med læringsareal. Gruppen skulle utarbeide prinsipper for utvikling av fremtidens læringsareal i prosjektet NTNU campussamling. De samme prinsippene skal også være gjeldende for campusutvikling ved NTNU. Gruppen besto av meritterte undervisere fra Gløshaugen og Dragvoll, personer tilknyttet Fremtidens teknologistudier og Fremtidens HUMSAM-studier, engasjerte studenter, representanter fra forskning på læringsareal og gjennomføring og timeplanlegging av undervisning.

Det er krevende å planlegge for læringspraksiser for fremtiden. Vi greide likevel å enes om ti hypoteser for fremtidens læring. Vi tror på en læring med studenten i sentrum, og med underviseren som tilrettelegger og dialogpartner. Vi tror på større variasjon i læringsformer og mer dialogbasert og studentaktiv læring tilpasset en mer heterogen studentpopulasjon både i alder og bakgrunn.

Studentaktive læringsformer er særlig godt egnet til å fremme refleksjon og dybdelæring hos studenter. Det er også viktig for samhold og trivsel at studenter kan gå ut fra timeplanlagt undervisning og fortsette dialog med medstudenter på studentarbeidsplasser tett på. Derfor bør formelle læringsareal ligge nært uformelle læringsareal.

Prinsippene og hypotesene utarbeidet av brukergruppen ble et viktig bidrag inn i fortsettelsen av arbeidet og utviklingen av Sentralt læringsstrøk. Underveis i utformingen av Brukers funksjonsbeskrivelse ble campussamlingsprosjektet vesentlig nedskalert, men prinsippene lot seg likevel videreføre til det som nå foreligger som distribuerte felles læringsstrøk i første utkast av byggeprogrammet desember 2022.

Å gi en detaljert tilbakemelding på antall og størrelse på rom til et byggeprogram betyr å gå fra overordnede prinsipper til konkrete mulighetsrom på tomter og bygg. Antall og størrelser vil derfor besluttes senere i prosessen tett på byggestart. Et viktig prinsipp er at læringsarealene til NTNU er felles, at de eies av «alle», og at de skal være tilgjengelige for alle fagmiljø. Etablering av nye læringsareal på og rundt Gløshaugen må derfor sees i sammenheng med de behov som fagmiljøene selv har meldt, og også med eksisterende læringsareal på og rundt Gløshaugen. En annen viktig føring bør være å planlegge for læringsareal som er tilpasset den undervisningen som skal skje.

Når det skal konkretiseres hvilke typer læringsarealer som etableres, gir rom med flate gulv større fleksibilitet, både for nye dialogbaserte undervisningsformer og flerbruk. Det vil si at studenter kan benytte arealene til flere formål, som for eksempel både til gruppearbeid og timeplanlagt undervisning. Slik vil arealkapasiteten utnyttes mer effektivt. Størrelsen på planlagte arealer med flate gulv, og om det finnes en øvre grense for størrelse for «god læring», er grundig diskutert i gruppa. R2 i Realfagbygget som tar 165 studenter er svært ettertraktet i dag, og slettes ikke alle som ønsker får benytte dette læringsarealet. Vi ser derfor i spenning mot resultatene fra pågående forskning fra NTNUs egne ansatte om bruken av blant annet det nye læringsarealet på Øya som tar inntil 250 studenter.