Med dette inngangspørsmålet fra moderator var debatten om typer læringsareal i morgendagens campus i gang.
Debatt om læringsformer og læringsareal i morgendagens NTNU-campus: - Unngå stengsler mellom ansatte og studenter, var et av budskapene.Foto: Tore Oksholen
Tredje og siste dag i
Campusdagene på Dragvoll, og man var kommet fram til rommene hvor den ene av et
universitets hovedoppgaver utspiller seg – undervisningsrom. Eller læringsareal
som det heter nå. Begrepet omfatter alle områder på campus hvor læring foregår.
Grupperom, auditorier, kombinerte spisesteder/kollikviearealer, professorers
kontorer, møterom for veiledning, og mer til.
Når det gjelder kontorareal –
der ansattes aktiviteter utspiller seg (forskning, formidling, administrasjon) –
svinger pendelen tilbake fra idealet om clean desk, til mest mulig cellekontor,
så små felleskontorareal som mulig.
Når det gjelder læringsareal har
pendelen i en tid rørt seg i retning bort fra auditorier, i retning av mindre rom med flatt gulv. Bør bevegelsen fortsette?
Om «arealpedagogikk»
- Er auditorier egentlig
gammeldags, utdatert?
Slik lød ordstyrer Magnus Bergland-Landheims
første spørsmål, etter å ha tatt en runde på hva læringsareal er for noe.
Prorektor for utdanning Marit
Reitan valgte å svare på et annet spørsmål: Hva er viktig for NTNU-ledelsen oppnå?
- Det er å møte faglærernes
behov.
Om noen er av den oppfatning at
ledelsen har en egen agenda for hvilke typer undervisningsrom som skal dominere
i en samlet campus, er det altså ikke slik, framholdt prorektoren for utdanning,
og viste til
en ytring fra professor og medlem av NTNU-styret, Bjørn Skallerud, som
beskriver arealplanen «som en solid inngripen i pedagogiske metoder mange bruker
i dag.»
- Jeg ser at styremedlem Skallerud
har googlet fram begrepet «arealpedagogikk.» Til det vil jeg bare si: Det er
ikke slik at ledelsen ønsker å presse igjennom mindre undervisningsrom, framholdt
Reitan.
Videre viste hun til at et
overordnet ønske er å legge undervisningsfasiliteter til rette for hva
studentene ønsker.
Mangfold
Stipendiat Jakob Bonnevie Cyvin
advarte mot å fremme én type undervisningsrom, svaret er snarere et mangfold i
undervisningstilbud. Cyvin mente man ikke kan konkludere med at auditoriet er
blitt gammeldags. Han fikk støtte fra flere i panelet i sin understrekning av
behovet for bredde. Også fra prorektoren, som la til at det fins både
økonomiske og pedagogiske argumenter for valg av romstørrelse.
Instituttleder ved Institutt for historiske og klassiske studier, Jan Frod Hatlen, kommenterte at her var det mye enighet. Så sa han:
- Jeg personlig ønsker meg mer
rom med flate gulv enn auditorier.
Møteplasser
Under disse tre campusdagene er
kontorer og undervisningsrom diskutert hver for seg. Fra salen ble det
kommentert at det viktige er å skape arenaer hvor ansatte og studenter kan
møtes, ikke minst for faglig utveksling.
Fakultetstillitsvalgt Håkon
Isaksen ved HF betonte behovet for tilhørighet – det er noe læringsarealene må
bidra til. Ikke minst av den grunn er auditorier viktige. Og:
- Jeg vil at det skal være mulig
for studenter å rusle innom foreleserne. På Akrinn (Kalvskinnet, red.anm.) kan
man ikke det, der må slikt avtales.
Dette er ikke minst viktig for
veiledersituasjonen, hvor kontoret er viktig. Dersom veileder og student er
henvist til å avtale møte i et møterom et annet sted, blir alt mer krøkket.
Hatlen kommenterte erfaringen med at han må forlate møterommet og gå tilbake
til kontoret, som kan ligge et annet sted i en annen etasje, hente boka og gå
tilbake igjen.
Til dette kommenterte Isaksen:
- Jeg vil ikke at det skal være
en masse arbeid å veilede meg.
Der bemerket hovedtillitsvalgt
ved SU-fakultetet Hanna Drag Lysø at det for ferske studenter kan være en
fordel å møte utenfor kontoret. Man er ikke nødvendigvis veldig bekvem med å gå
alene inn i professorens hule.
- For masterstudenter er sikkert
det annerledes, bemerket hun.
Hatlen aksentuerte behovet for
stille arealer hvor studentene kan trene på langlesing. Den kompetansen kan man
ikke vente at de har med seg fra videregående, minnet han forsamlingen om.
Reitan sa seg enig i det. Samtidig:
- Det kommer til å bli en
utfordring med lesesalplasser for bachelorstudenter.