campusdager på dragvoll

- Har auditoriet gått ut på dato?

Med dette inngangspørsmålet fra moderator var debatten om typer læringsareal i morgendagens campus i gang.

Debatt om læringsformer og læringsareal i morgendagens NTNU-campus: - Unngå stengsler mellom ansatte og studenter, var et av budskapene.
Publisert Sist oppdatert

Tredje og siste dag i Campusdagene på Dragvoll, og man var kommet fram til rommene hvor den ene av et universitets hovedoppgaver utspiller seg – undervisningsrom. Eller læringsareal som det heter nå. Begrepet omfatter alle områder på campus hvor læring foregår. Grupperom, auditorier, kombinerte spisesteder/kollikviearealer, professorers kontorer, møterom for veiledning, og mer til.

Når det gjelder kontorareal – der ansattes aktiviteter utspiller seg (forskning, formidling, administrasjon) – svinger pendelen tilbake fra idealet om clean desk, til mest mulig cellekontor, så små felleskontorareal som mulig.

Les også: Vil berolige ansatte med kontorangst

Les også: Avstand mellom ledelse og ansatte

Når det gjelder læringsareal har pendelen i en tid rørt seg i retning bort fra auditorier, i retning av mindre rom med flatt gulv. Bør bevegelsen fortsette?

Om «arealpedagogikk»

- Er auditorier egentlig gammeldags, utdatert?

Slik lød ordstyrer Magnus Bergland-Landheims første spørsmål, etter å ha tatt en runde på hva læringsareal er for noe.

Prorektor for utdanning Marit Reitan valgte å svare på et annet spørsmål: Hva er viktig for NTNU-ledelsen oppnå?

- Det er å møte faglærernes behov.

Om noen er av den oppfatning at ledelsen har en egen agenda for hvilke typer undervisningsrom som skal dominere i en samlet campus, er det altså ikke slik, framholdt prorektoren for utdanning, og viste til en ytring fra professor og medlem av NTNU-styret, Bjørn Skallerud, som beskriver arealplanen «som en solid inngripen i pedagogiske metoder mange bruker i dag.»

- Jeg ser at styremedlem Skallerud har googlet fram begrepet «arealpedagogikk.» Til det vil jeg bare si: Det er ikke slik at ledelsen ønsker å presse igjennom mindre undervisningsrom, framholdt Reitan.

Videre viste hun til at et overordnet ønske er å legge undervisningsfasiliteter til rette for hva studentene ønsker.

Mangfold

Stipendiat Jakob Bonnevie Cyvin advarte mot å fremme én type undervisningsrom, svaret er snarere et mangfold i undervisningstilbud. Cyvin mente man ikke kan konkludere med at auditoriet er blitt gammeldags. Han fikk støtte fra flere i panelet i sin understrekning av behovet for bredde. Også fra prorektoren, som la til at det fins både økonomiske og pedagogiske argumenter for valg av romstørrelse.

Fra venstre: Jan Frode Hatlen, Marit Reitan, Hanna Drag Lysø, Håkon Isaksen og Jakob Bonnevie Cyvin.

Instituttleder ved Institutt for historiske og klassiske studier, Jan Frod Hatlen, kommenterte at her var det mye enighet. Så sa han:

- Jeg personlig ønsker meg mer rom med flate gulv enn auditorier.

Møteplasser

Under disse tre campusdagene er kontorer og undervisningsrom diskutert hver for seg. Fra salen ble det kommentert at det viktige er å skape arenaer hvor ansatte og studenter kan møtes, ikke minst for faglig utveksling.

Fakultetstillitsvalgt Håkon Isaksen ved HF betonte behovet for tilhørighet – det er noe læringsarealene må bidra til. Ikke minst av den grunn er auditorier viktige. Og:

- Jeg vil at det skal være mulig for studenter å rusle innom foreleserne. På Akrinn (Kalvskinnet, red.anm.) kan man ikke det, der må slikt avtales.

Dette er ikke minst viktig for veiledersituasjonen, hvor kontoret er viktig. Dersom veileder og student er henvist til å avtale møte i et møterom et annet sted, blir alt mer krøkket. Hatlen kommenterte erfaringen med at han må forlate møterommet og gå tilbake til kontoret, som kan ligge et annet sted i en annen etasje, hente boka og gå tilbake igjen.

Til dette kommenterte Isaksen:

- Jeg vil ikke at det skal være en masse arbeid å veilede meg.

Der bemerket hovedtillitsvalgt ved SU-fakultetet Hanna Drag Lysø at det for ferske studenter kan være en fordel å møte utenfor kontoret. Man er ikke nødvendigvis veldig bekvem med å gå alene inn i professorens hule.

- For masterstudenter er sikkert det annerledes, bemerket hun.

Hatlen aksentuerte behovet for stille arealer hvor studentene kan trene på langlesing. Den kompetansen kan man ikke vente at de har med seg fra videregående, minnet han forsamlingen om. Reitan sa seg enig i det. Samtidig:

- Det kommer til å bli en utfordring med lesesalplasser for bachelorstudenter.

Er det slik studenters læring foregår i morgendagens campus? Fagland på Dragvoll.