leder
Exit Ola Borten Moe: Hva skjer med politikken han frontet?
Nå som regjeringens lynavleder i stormen fra UH-sektoren har takket for seg, må vi ta inn at det mange karakteriserer som forsknings- og/eller studentfiendtlig politikk, faktisk er regjeringens politikk.
Ministeren møter universitetsledere på UHR-konferansen: Nå må andre fronte upopulær UH-politikk.
Foto: Tore Oksholen
Vet vi hva som var forsknings-
og høyere utdanningsminister Ola Borten Moes politiske prosjekt?
Man kan tenke
seg at endel universitetsledere for seg selv mumlet good riddance to you,
Ola da de leste om hans plutselige avgang fredag ettermiddag. En
politiker som kutter for fote i sektoren, og som refser sektorens ledere for
uvettig pengebruk over år, blir neppe sårt savnet. Selv om noen mente å ha sett
en regjering der bak: De omfattende kuttene i universitetsbygg,
Forskningsrådet, i internasjonale studentpenger og mer til, bar tross alt hans
personlige varemerke.
Men var det egentlig sånn?
Fra NTNU-hold vakte det
bestyrtelse og forbannelse da ministeren, tilsynelatende helt ut av det blå,
brått kuttet prislappen for ny campus i to. Tolv milliarder ble til seks.
Dagens Næringslivs Eva Grinde utnevnte
Borten Moe til regjeringens «bad boy» - den som gjerne skyter «med hagle»
og ser ut til å trives med kulenedslag omkring seg. Denne ministeren sto i stormen
som fulgte dette kuttet, som andre kutt, med sin sedvanlige mutte mine som
tidvis bøt ut i brede glis når med- og motdebattanter (helst mot) sa noe han oppfattet
som særlig humoristisk.
Slik ble kritikerne enda surere.
Campuskuttene var Olas påfunn, noe han hadde kommet opp med fordi sektoren
etter hans mening var blitt bortskjemt med «å
få penger kastet etter seg til det vart stilt.»
Men mye tyder på at det forholder
seg noe annerledes. Ad NTNU-campuskutt: Alternativet til 6 milliarder var ikke
12, men 0, i form av vedtak om utsettelser til ikke nærmere angitt tidspunkt i
framtida. En samforståelse inngått bak lukkede regjeringsdører, om at OBM beredvillig
tok kjeften som man visste ville komme, mot en garanti om at det ikke ville
komme flere kutt. Seks milliarder kom ikke til å bli fem, eller tre og en halv.
En slik samforståelse gjelder så
lenge de som deler den befinner seg i manesjen. Så hva kan man tenke seg vil
hende litt lenger der framme?
Svaret kommer blant annet an på
hvem som overtar ministerposten. Det vi kan notere oss, er at Arbeiderpartiet tross alt har tatt kuttpolitikken i forsvar, om enn med innestemme.
Nå som regjeringens lynavleder i
stormen fra UH-sektoren har takket for seg, må samme sektor antakelig ta inn
over seg at denne politikken, som mange ynder å karakterisere som forsknings-
og/eller studentfiendtlig, faktisk er regjeringens politikk.
Et mulig scenario for 2024/25:
Universitetsrektorer som mimrer tilbake til de gode tidene da Ola Borten Moe
var forsknings- og høyere utdanningsminister.