- Deprimerende at byggebransjen har høyere miljøambisjoner enn KD

Slik åpnet styreleder Remy Eriksen tirsdagens styremøte.

- Justeringer kan gjøres innenfor visse forutsetninger i prosjektet, sa rektor Anne Borg, og viste til tre grunnpremisser: Antall kvadratmeter, totalkostnad og statens arealnorm.

- Min prioritering nå er at vi får tilstrekkelig arbeidsplassareal innenfor gitte rammer, sa hun, og kommenterte at normen får hun ikke gjort noe med.

På NTNU-styrets kommende møte 6. mars skal styret beslutte om man vil anbefale at campussamlingsprosjektet går videre til såkalt KS2 – kvalitetssikring del to. Sier styret ja da, er man i praksis i gang.

På dagens møte fikk styret seg forelagt en redegjørelse fra Statsbygg om hvor man står i ferdigstillelsen av prosjektet fram mot marsmøtet. Styremedlemmene stilte detaljerte spørsmål omkring risk for overskridelser, reduserte miljøambisjoner, medvirkning når det gjelder kuttlisten man er pålagt å ferdigstille som følge av at prosjektet er halvert i omfang.

Risk for overskridelser

Et sentralt begrep er P85. P 'en står for probability. P85 betyr at det er 85 prosent sannsynlighet for at man holder seg innenfor budsjett, P50 at det er 50 prosent sannsynlighet. Stortinget vedtar P85, mens Statsbygg jobber etter P50.

LES OGSÅ: Svært utfordrende å holde seg innenfor rammen.

Rektor fortalte at det jobbes med å kartlegge muligheter for justeringer, som å legge noen laboratorier til Realfagbygget, om HF-fakultetet kan samarbeide med andre enheter, hvordan behovet for flate undervisningsareal kan imøtekommes.

LES OGSÅ: Kjernevirksomheten skal skånes, så kuttene må tas der det smerter minst.

- Så vil jeg gjerne få sagt at vi får mye for seks milliarder kroner, sa hun.

Prosjektdirektør John Arnt Vatnan i Statsbygg orienterte om prosjektets status per nå. Å få godkjent reguleringsplanen har høyeste prioritet – uten den kan det ikke gå videre til KS2.

Gangen i byggeprosessen kommer til å foregå slik at inndeling i arbeidsplassareal – andel cellekontorer, kontorareal, annet fellesareal – blir det siste som blir besluttet, forklarte Vatnan.

Redusert miljøambisjon

Energiøkonomien i ny campus ble viet et eget punkt. Den opprinnelige ambisjonen, som ble bestilt i sin tid fra Stortinget, var at ny campus skulle legge forholdene til rette for et nullutslippuniversitet. Men med halveringen av prosjektet forsvant varmelageret, og med det nevnte ambisjoner.

Situasjonen i dag er at Dragvoll bruker nær 240 kWh per BRA mens ny campus er beregnet til noe over hundre. Tiltakene tar form av passive bygningsmessige tiltak, termiske tiltak og solceller.

Overskridelser

I replikkrunden som fulgte kommenterte Anne C. Elster flere punkter.

- Jeg oppfatter det som meget bekymringsfullt at det med arbeidsplasser ble besluttet såpass sent i prosessen. Så lurer jeg på dette med overskridelser, hvordan Statsbyggs historikk er her, sa hun.

Elster stilte også spørsmål ved Statsbyggs beregninger med hensyn til energisparing: I framlegginga til Vatnan kommer Dragvoll dårlig ut i forhold til beregninger for samlet campus. Er det tatt hensyn til vrimleområder mellom byggene, undret Elster.

- Jeg kan ikke se at slike områder er lagt inn i tegningene for ny campus.

Også Bjørn Skallerud var opptatt av det tekniske. Det er greit at ny campus har halvert energiforbruk sammenliknet med Dragvoll – men hvordan forholder dette seg til nye byggstandarder fra EU om tilnærmet nullutslipp, undret han.

Statsbyggs representanter svarte ut som best de kunne. Marius Tunstad viste til byggeprosjekt Campus Ås og problemene der med å vise til at det var en spesiell case.

- Når det gjelder miljøambisjonene må vi samarbeide best mulig med markedet for å få byggeprosjektet så grønt som mulig, sa han.

- Deprimerende

Nina Refseth kommenterte reduserte miljøambisjoner i det omforente campusprosjektet slik:

- Det er deprimerende at vi skal støtte oss på at byggebransjen skal bidra med høyere miljøambisjoner enn departementet som oppdragsgiver. Er det likevel mulig for NTNU selv å bidra med egne investeringer for å styrke bærekraftsambisjonene under veis i prosjektet, undret hun.

Diskusjonen ble til tider nokså teknisk – Vatnan viste til P10-P90, så vel som P50 og P85. Videre til Basis 04. Når det gjelder risikoen for kostnadsoverskridelser viste han til at 'gigaprosjekter er ekstremsport.'

Når det gjelder kuttlista så viste han til at den vil bli utarbeidet i form av en opsjonsliste.

Borg og Haugstad adresserte situasjonen for bygg som det ikke er plass til i det nedskalerte prosjektet, som innovasjonssenteret og KIT. De mente det ville bli plass for det siden.