Oppdatert 12.50: Slik gikk det da de ansatte skulle slippe til
Campusdager på Dragvoll, og organisasjons-
og infrastrukturdirektør Bjørn Haugstad la stor vekt på å dempe ansattes uro
for å miste kontorene sine når de ventelig flytter til Gløshaugen mot slutten
av tiåret. Han henvendte seg særlig til én gruppe:
- Det er dårlig samfunnsøkonomi
å spare inn på enekontor for vitenskapelig ansatte, sa Haugstad.
Dag to under campusdagene er lagt
til den campusen som vil bli fraflyttet når NTNU-styret ventelig vedtar å gå videre
med samling førstkommende mandag, og dagens tekst var kontoret. Det framgikk tydelig
at universitetets øverste administrative leder møtte de ansatte med én sentral ambisjon:
Det skal mye til for at de som har enekontorer i dag ikke får beholde det etter
flytting.
Norm og ramme
Et tilbakevendende begrep
gjennom de senere år i campusdebatten har vært Statens arealnorm, som er på 23
kvadratmeter.
Men arealnormen er bare en ytre
ramme, vi kan disponere som vi vil innenfor den rammen, framholdt OI-direktøren.
- Vi prioriterer meget høyt å
sikre enekontor for vitenskapelig ansatte som flytter fra Dragvoll, sa Haugstad,
og minnet om at det fins en del ansatte i den kategorien ved denne campusen i
dag som ikke har enekontor. Det er altså ikke slik at enekontor er normen for
alle ansatte i dag.
- Den enigheten er førende for
det videre arbeidet med campusprosjektet, forsikret Haugstad. Så:
- Det er et sentralt mål for NTNU
at alle ansatte, også teknisk-administrative, skal sikres gode arbeidsforhold.
Det såkalte nullalternativet
Så var direktøren innom noe
rektor Anne Borg har poengtert gjentatte ganger: Det såkalte nullalternativet
er ikke det, nullalternativ.
- Dragvoll er bokstavelig talt i
brukbar stand, men vil kreve endel arbeider for å holde i nye 40 år, sa han.
Det fins ulike regnestykker her,
med svært ulike prislapper, hvorav den høyeste er på fire milliarder kroner.
- Det såkalte nullalternativet
vil utgjøre et sted mellom 900 og 1,4 milliarder i restaurering av
bygningsmasse vi ellers ikke ville tatt tak i. Det er ingen realisme i at vi
skulle få tilført midler til det. En slik situasjon er ikke på noen
administrators ønskeliste, sa direktøren.
Haugstad la til:
- Statens arealnorm vil gjelde
også for Dragvoll ved en eventuell større ombygging der.
Tjener flere herrer
Kort pause etter at direktør
Haugstad hadde sagt sitt, og en del av de 70-80 frammøtte valgte å forlate auditoriet.
Ordet gikk videre til Statsbyggs Johan Arnt Vatnan som ble utfordret på sin
tilnærming til ansattes behov for enekontorer. Her ble han tatt i forsvar av
Haugstad, som pekte på at Statsbygg tjener flere herrer – NTNU, men framfor alt
Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og distriktsdepartementet.
- Det har vært en jobb å få KD
og KDP til å skjønne hvor viktig enekontorer er for ansatte ved NTNU. Så det er
rimelig å slå fast at her har Statsbygg vært under krysspress, kommenterte
Haugstad.
Slik gikk det da ansatte skulle slippe til
I panelsamtalen som fulgte siden kommenterte instituttleder Karl Erik Haug opplevelsen av å ikke bli hørt, da
man diskuterte følelser og engasjement i debatten som har gått.
- Det handler om en opplevelse av
at vi ikke blir sett.
Haugstad uttrykte forståelse for
det.
- Jeg forstår godt at folk
kjenner seg provosert over at andre gir uttrykk for at de vet bedre hvordan de
bør organisere sin arbeidshverdag, sa direktøren. Han erkjente at NTNU-ledelsen
først nå har kjent seg i stand til å gi gode svar.
Haugstad benyttet anledningen
til å kommentere de som viser til Kalvskinnets noe tvilsomme standard som bud
om hvordan det vil bli på den samlede campusen. Daværende HiST hadde dårlig råd
da de påbegynte byggingen der, det ser man godt, sa han.
- Kalvskinnet blir ikke noe
utstillingsvindu for nye Gløshaugen, poengterte Haugstad.
Haug kommenterte at det først nå
er blitt klart hvordan kontorfordelingen vil bli. At man har holdt på i årevis
uten mer konkret kunnskap om saker de ansatte er svært opptatte av, har forårsaket
mye frustrasjon og sinne.
At arbeidsgruppa der
fagforeningene og NTNUs ledelse skulle forsøke å bli enige om prinsipper for
kontorløsninger ved NTNU, kom fram til en felles forståelse av at minst førti
prosent av kontorarealene skal utgjøres av enekontor, så han positivt på.
- Den enigheten man her har
kommet med er til å leve med, bemerket Haug.
Satt på spissen: Handler dette
om ideologi mer enn behov for kontorer, undret ordstyrer Berit Therese Nilsen.
- Jeg er historiker. Jeg behøver
bøker. Hadde jeg ikke hatt dem ville jeg behøvd et lass nettbrett. Man kan synes
det er reaksjonært, men det er nå en gang slik vi jobber, svarte Haug.
Så var det salens tur. Hvilke
spørsmål hadde de til blant annet OI-direktør Bjørn Haugstad og Statsbyggs Anne
Sarto?
Det får vi aldri vite.
Auditoriet viste seg å være delvis dobbeltbooket, og utenfor sto utålmodige
studenter og ville inn til forelesning.
I morgen er tema for
Dragvolldagene undervisningsarealer. Den samtalen tar formodentlig plass i et
ledig auditorium.