Styret tok inn igjen miljøtiltak i campusprosjektet

I styremøtet 16. september diskuterte styret kuttlista som er lagt fram for campusprosjektet. Det skal spares inn 2,7 milliarder slik at utgiftene kommer under 11,6 milliarder - som er den summen Kunnskapsdepartementet har bevilget til prosjektet.

LES MER OM KUTTFORSLAGENE HER.

Kuttlisten er utarbeidet av Campusprosjektet i samarbeid med Statsbygg. Hvert enkelt kutt ble grundig diskutert, og flere av styremedlemmene hadde innspill.

Spesielt falt det flere tungt for brystet å kutte det termiske lageret- også kalt Energi-HUB. På dette vil NTNU kunne spare 365 millioner kroner. Prosjektdirektør for campusutvikling, Merete Kvidal forklarte at et termisk lager er en brønnpark som lagrer varme ved overskudd, som man da kan bruke når man senere trenger varme. Alle nye bygg i campusprosjektet vil ha solcellepanel, som kan brukes til å fylle opp lageret.

– Det er veldig synd at vi må kutte i miljøambisjonen. Her har NTNU mulighet til å bli et foregangsuniversitet. Man får ny regjering, er det ikke mulig å få gjort noe med nedskjæringene? sa Amalie Farestvedt, representant for studentene.

– Vondt i magen

Jan-Frode Janson mente også at NTNU må holde miljøfanen høyere.

– I referatet fra Sesam sier de tillitsvalgte at det sitter langt inne å kutte miljøambisjoner, men at det er verre å kutte i kjernevirksomheten. Det gir meg litt vondt i magen. Med tanke på NTNUs posisjon så bør det ikke være nødvendig å kutte i miljøambisjonene, sa Janson.

Kjersti Møller var enig: – Vi har bærekraft som en av våre kjerneverdier, understreket hun.

Kvidal svarte på direkte spørsmål at uten termisk lager vil ikke NTNU kunne bli klimanøytrale.

Foreslo å heller kjøpe en heis på Clas Ohlsson

Gangbrua mellom platået og Økonomi og innovasjon i Hesthagen var det andre store diskusjonstemaet på styremøtet. Denne brua er ikke foreslått tatt ut av prosjektet, men den har vært til diskusjon. Den er beregnet å koste 300 millioner kroner - en temmelig høy pris, mente Bjørn Skallerud.

– Dette er en luksusbru! Kan vi ikke heller lage en heis? Dette må da være skyhøyt estimert, vi trenger et bedre kostnadsestimat, sa Skallerud, og spøkte om at det måtte være mulig å få tak i en heis på Clas Ohlsson til en gunstig pris.

Merete Kvidal sa at det er vurdert som en uakseptabel konsekvens å ta ut gangbrua.

– Men jeg er enig i at kostnadsestimatet virker høyt - det skal vi se nærmere på, selv om jeg kanskje ikke går på Jula og sjekker, smilte hun.

Nina Refseth valgte å legge inn en aksje for brua.

– Universell utforming er viktig. Det er stor høydeforskjell mellom byggene, og bare det å komme seg mellom dem med en barnevogn må være mulig, sa hun.

Termisk lager på plass igjen

Styreleder Remi Eriksen mente man kanskje må løsrive seg fra tanken om en bru.

– Kanskje må man heller tenke på at det skal opprettes en forbindelse mellom punktene, og ikke nødvendigvis ei bru.

Rektor kom mot slutten av møtet med revidert forslag til kuttliste.

– Mitt forslag er at vi tar ut termisk lager av kuttlista, og legger til et punkt om at rektor innenfor totalramma på 11,6 mrd skal finne ytterligere nedskaleringspunkter som ikke svekker prosjektet. Et av elementene vi skal se på er kostnadsreduksjon for gangbrua, sa Borg.

Dette forslaget ble vedtatt.

Stor usikkerhet og lite slingringsmonn

Kvidal understreket flere ganger i løpet av styremøtet at det er stor usikkerhet knyttet til kostnadsestimatene i prosjektet.

Hun gjorde det også klart at 11,6 milliarder er såkalt Design to cost, altså at det ikke ligger inn 15 prosent slingringsmonn i kostnadsestimatet.

– Det er ikke noe å hente over denne summen. Derfor må vi ha en kuttliste også under arbeidet. Vi og Statsbygg må være tett på og styre godt, sa Kvidal.

LES OGSÅ: HAN KOMMER MED 11,6 MILLIARDER.

Bjørn Skallerud var bekymret for om kuttene kunne gå utover kontorarealene til de ansatte.

– Jeg ser at brutto/netto-faktoren går ned fra 2 til 1,6. Er kontorarealene til de ansatte beskyttet her?

– Ja! var det kontante svaret fra Kvidal.

Vil revurdere campusprosjektet med ytterligere kutt

Aksel Tjora var redd for at NTNU ikke skulle få nok styring over prosjektet.

– Kan vi få en gjennomgang av rollene til Statsbygg, KD, og styret? Vi har tidligere sett at styret har blitt spilt på sidelinja. KD (journ.anm: Kunnskapsdepartementet) ser ut til å være en stor aktør her, sa Tjora.

Anne Borg svarte at hun godt kunne forstå at Tjora spurte.

– Statlige byggeprosjekt er en interessant sak. KD er eier av prosjektet fram til vi overtar bygget. Styret føler seg ofte litt på sidelinja, men KD har valgt å forankre kuttlista i dette styret. Jeg skal komme med en oppfordring til KD om at vi må taes med på laget. Dessuten - hvis det skal kuttes mer på dette prosjektet nå, så nærmer vi oss en smertegrense, sa Borg.

Styret vedtok at de sluttet seg til Borgs vurdering om at campussamling bør revurderes dersom forutsetningene for å nå målene med prosjektet svekkes betydelig utover denne nedskaleringen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.