Samling eller ikke samling av campus? Den endelige beslutningen nærmer seg. De som går i mot, eller som aktivt tviler, har ytret seg titt og ofte i UAs spalter. Noen instituttledere har også flagget synspunkter. Men hvor står nivå 2 i NTNUs hierarki – dekanene? De er utpekt av Rektor, og ventes slik sett å stå lojalt med ledelsen. Men gjør de det, eller sitter de mest stille i båten?
Her om dagen sendte fem dekaner en samlet henvendelse til Universitetsavisa. De ville gjerne bli intervjuet. Nei, de sitter ikke stille i båten. Budskap: NTNUs styre må si ja.
Hvorfor? Hvordan tjener samling NTNU, og de enkelte fakultetene?
Læringsarealer
Øyvind W. Gregersen, Fakultet for naturvitenskap, framhever behovet for ny bygningsmasse: Læringsarealer bygd for moderne pedagogikk. Undervisningsareal, gruppearbeidsplasser, konsentrasjonsområde, legges i faglige klynger der studentene kan arbeide.
- Dessuten ser jeg fram til at vi får kjemi- og materialteknologimiljøene samlet på Gløshaugen.
Tine Arntzen Hestbek, Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap, er opptatt av helheten i prosjektet.
- Campussamling gir rom for forflytninger som samler fagmiljøene. Samlingen frigjør plass for ansatte og studenter ved Institutt for lærerutdanning på Kalvskinnet, NV vil få sine fagmiljøer samlet på Gløshaugen, Senter for psykisk helse og Institutt for psykologi er avhengig av læringsarealer på Gløshaugen. Uten campussamling rammes miljøene på Kalvskinnet/Øya og de som er på Gløshaugen i dag. Alt henger sammen.
Anne Kristine Børresen, Det humanistiske fakultet, opplever at man ikke har fått tatt ut fordelene med NTNU-fusjonen i dagens situasjon.
- Det er ikke gode nok muligheter til HF-studenter å velge på tvers. Vi har studenter hos oss som ønsker å ta fag hos Monica. Det får vi ikke til i dag, så spredt som vi befinner oss. Så håper jeg det er behov andre veien – at sivilingeniørstudenter har behov for fremmedspråk, for eksempel.
Her nikker Gregersen og legger til: Kurs innen for eksempel etikk er etterspurt.
Også Monica Rolfsen, Fakultet for økonomi, nikker til behovet for tverrfaglighet. Hun legger til:
- Om noen lurer på om dette med tverrfaglighet funker i praksis så er svaret ja. Dette har vi testet ut i praksis.
Samfunnsøkonomene flyttet fra Dragvoll til Hestehagen i 2019. På bachelorstudiet har studentene der et breddeår, hvor de kan velge fag utenfor egen portefølje. Før flyttingen valgte studentene mest andre Dragvollfag, dette endret seg, ifølge økonomidekanen.
- Vi ser at de velger andre fag i dag. De tar mer teknologifag, flere IT-fag. For nå er det bare å gå opp bakken, så er man på Gløshaugen.
6 milliarder er mer enn 0
Olav Bollands Fakultet for ingeniørvitenskap er lite berørt av samlingen. Likevel er dekanen tilhenger av samling. For ham handler dette om et større perspektiv.
- Det handler om hva NTNU får. Forskjellen mellom 0 og 6 milliarder kroner er nokså stor. Om NTNU går for samlet campus får vi 6 milliarder, om vi ikke gjør det får vi ingenting. Det må man ta med seg.
- Men forskjellen mellom 12 og 6 milliarder kroner er også stor – 12 var antallet den forrige regjeringen var villig til å bruke, og hvem vet hva neste regjering måtte ville?
- Om det ikke blir regjeringsskifte ganske snart, er det denne regjeringen som legger premissene for dette prosjektet, repliserer Rolfsen.
- Om man tenker seg oppussing av Dragvoll så blir det et nytt prosjekt som man må overbevise denne regjeringen om at er noe de bør satse på, legger Bolland til.
- Per i dag er det null kroner på den kontoen. Dermed blir det NTNU som må ta den regninga ut fra sitt driftsbudsjett. En nødvendig oppussing av Dragvoll vil bli en stor belastning for hele NTNUs økonomi i flere år fremover.
- Dette er jeg lei meg for
Med halvert campusprosjekt er det mye man ikke får plass til. Børresen er mest nedtrykt over at det ikke blir plass til institutt for musikk.
- Det er jeg oppriktig lei meg for. Da er det enda viktigere å få ryddet nødvendig plass for kunstfagene i et KAMD-bygg, som jeg håper og tror vi får på plass etter hvert. Alternativet er at de blir sittende igjen i byen. Det samme gjelder KIT-miljøet.
Bolland, som bestyrer et fakultet som er lite berørt av samling/ikke samling, minner om at halvert prosjekt også gjør prosjektet mer håndterbart.
- For min del har jeg gått fra å være tvilende til å bli positiv, i takt med at prosjektet er tatt ned. Jeg har ikke sett særlig lyst på å arbeide på en byggeplass de neste ti årene. Nå blir dette mindre, og enklere å forholde seg til. Så det fins noe positivt i det negative.
- Men er det ikke litt trist, om det skal bli et tungtveiende argument, at man må gå med på samling, ellers får man ingen penger til nødvendig opprusting av universitetets campuser?
- Men det er jo ikke derfor vi vil dette, kommenterer Rolfsen.
- Vi har argumentert ganske mange år for de viktige fordelene campussamling gir oss: Ved siden av tverrfaglighet, forbedrede læringsarealer. Framfor alt flate undervisningsrom, som det er lite av på Gløshaugen. Det er jo nærmest vill kamp om de arealene som fins her i dag. Også vi som er her i dag får en bedre situasjon ved ny campus.
Flere ansatte og studenter? Vel.
- Men blir det plass til alle? Og hva med kostnadene – dette er et design-to-cost prosjekt, det blir ikke ei krone mer enn 6, eller rettere 5,75 milliarder, og prisene på alt av materialer går jo bare opp. Og det blir flere ansatte, og flere studenter ...
Men her bryter flere dekaner inn. Det er de ikke enige i, hverken at det blir flere ansatte eller flere studenter i årene som kommer. Demografien ser rett og slett ikke slik ut. Det er heller ikke slik at byggekostnadene fortsetter å stige. Heller tvert i mot. Bolland:
- Vi går sannsynligvis inn i dårligere tider for bygg- og anleggsbransjen. Det blir kanskje et synkende pris- og kostnadspress fremover. Design-to-cost er et prinsipp som krever god kostnadskontroll og vilje og evne til å foreta endringer og eventuelle kutt underveis i byggeprosessen. NTNU har god erfaring med å holde seg innenfor budsjettene i Berglaboratoriet og ZEB-laboratoriet.
23 kvm, og bøker
- Men vi må snakke om de 23 kvadratmeterne, og enekontorene mange må si farvel til dersom samlet campus blir en realitet. Statens arealnorm gis ikke tilbakevirkende kraft – de som har enekontorer i dag vil jo ugjerne flytte ut av dem?
Også ved denne innvendingen bryter flere dekaner straks inn. Utviklingen går i retning av mindre kontorer, og felleskontorer. Denne utviklingen har pågått i 10-15 år allerede, framholder Gregersen.
- Man flytter en professor ut av et romslig kontor, hvor man deretter får plass til fire stipendiater.
Bolland: - Vi har professorer som flytter fra romslige kontorer med to vinduer og inn i rene bøttekott. Tenkningen har endret seg hos mange av våre ansatte.
Børresen: - Gullstandarden på Dragvoll var hjørnekontorer. Men dette er i ferd med å bli historie, samling eller ikke samling.
Hestbek: - Vi er del av et internasjonalt miljø. Folk som kommer fra andre land er ikke vant til så mye areal å boltre seg på der de kommer fra.
Men så trekker Bolland det litt for langt:
- Og bøker! Mange, og spesielt de unge vitenskapelige ansatte har i dag langt færre bøker og permer på kontoret.
Da bryter HF- og SU-dekanene inn og gir tydelig beskjed om at det nok er ganske mange vitenskapelig ansatte som behøver bøker, mange bøker. Rolfsen mekler, og kommenterer at det nok er kulturforskjeller, og ulike vaner når det gjelder digitalisering av læringsmateriell.
Hvor store kontorer har dekanene?
- Men dere dekaner: Hvor store kontorer har dere?
Her sprer svarene seg noe.
Hestbek: - Jeg har kanskje det minste kontoret av oss dekaner? Jeg satt i fellesrom, men ansatte ville ha meg bak fire vegger, på grunn av pandemien og all lyden fra teamsmøtene mine.
Børresen: Jeg har stort kontor, som jeg har ønsket å bygge om og få inn flere, men det har ikke latt seg gjøre, av økonomiske og byggtekniske årsaker. Nå skal det ominnredes for at andre kan bruke det når jeg ikke er der.
Rolfsen: - Jeg har stort kontor, siden det også fungerer som møterom.
Gregersen: - Jeg sitter i fire-personers fellesrom.
Bolland: - Jeg har stort kontor, som gjør tjeneste som møterom, som i den egenskap kan bestilles og brukes av andre.
