Ansatte er på plass i nye Helgasetr

- Jeg er veldig stolt over bygget! Det er sikkert ting som kunne ha vært gjort annerledes, men jeg føler at vi har gjort det aller beste ut fra de rammene vi hadde. 

Terese Brekke er NTNUs prosjektleder for Helgasetr ved NTNU Campusutvikling og tar Universitetsavisa med på rundtur i det nye bygget. 

Nå er nesten alt klart. Bre småting gjenstår. 

Alle de ansatte har allerede kommet seg på plass i nybygget, men de fleste er på sommerferie akkurat nå. Det gir Brekke og arbeiderne tid til å gjøre den siste finpussen. 

I dag skal hun gå overtakelsesrunden, og snart vil bygget summe av forventningsfulle studenter. 

Flere fagmiljø kommer sammen 

Det er flere fagmiljø som skal flytte inn: audiografi, barnevern, ergoterapi, fysioterapi, sosionom og bevegelsesvitenskap. Helgasetr skal med andre ord samle NTNUs helse- og sosialfag innen forskning og undervisning.

De får 6 etasjer og 13 000 kvm å boltre seg på, fordelt på undervisningsrom, arbeidsplass, grupperom, spesialareal og sosiale soner. I tillegg kommer Sits arealer på 5 900 kvm med treningsarealer, servering og studentfrivillighet. 

De ulike studieprogrammene har behov for spesialtilpassede undervisningsarealer. Man finner blant annet egne rom for hørselstesting, og rom med kjøkken og stue for undervisning av hjemme-stell.

En lang prosess 

Den første spaden ble satt i jorda 16. desember 2020. Bygget har vært planlagt allerede siden 2015, og i 2019 ga regjeringen klarsignal til å starte arbeidet i Elgesetergate 10. 

Sluttføringen var egentlig satt til juli 2023, men ble forsinket på grunn av et omfattende arbeid med å fjerne store mengder med forurenset grunnmasse. I den forbindelse skal flere arbeidere ha blitt dårlige av sterk lukt, som forårsaket hodepine og kvalme, meldte Adressa. 

I april i år stod bygget klart, men innflytting er også en tidkrevende prosess. Flytteprosesser av store fagmiljøer, med både mennesker og utstyr har tatt mye planlegging. 

I tillegg har det vært omfattende testinger av alt fra lyd, lys, temperatur og universiell utforming. Vil ambulansehelikopteret skape for mye støy? Hvor godt funker bygger ulike brukere, som renholdere og mennesker med ulike funksjonsnedettelser? 

Sett bort i fra den store oransje trappen er bygget i all hovedsak preget av mye glass.

- Du ser hva som skjer rundt på bygget med en gang du kommer inn, sier Brekke.

Hun forteller at representanter for studentene, undervisere og andre som skal arbeide i bygget har vert med i prosessen. Hun har allerede gjennomført nesten 50 befaringer. 

Som følger av tilbakemeldinger og befaringer har det har blitt gjort en del endringer etterhvert. Blant annet var det planlagt å bare gå for åpne kontorlandskap, men nå finnes det lukkede kontorer til de faste vitenskapelige ansatte. 

I tillegg ble en trapp kilde til kritikk fordi den ikke var godt universelt utformet. Da ble den raskt tegnet ut.

Mye nytt, men også mye brukt

Et splitter nytt webinar-rom og podcast-rom, samt ping-pong bord, yogamatter og kunst er blant investeringene som er gjort. Men gjenbruk og bærekraft har også vært viktig i dette prosjektet. 

Taket er dekket av solcellepanel, og mye av interøret er omtrukne sofaer og stoler, bord med nye bordplater, og ting som er flyttet dit fra Tunga.

I tillegg har det vært viktig å utnytte hver kvaderatmeter godt. Rom er fleksible og kan være seminar- og undervisningsrom i én setting, og sosiale grupperom i en annen. Skillevegger kan gjøres om til små tribuner og to rom som egentlig skulle bli kopirom har blitt linjeforeningekontor. 

De studenttillitsvalgte har fått synlige kontorer rett ved inngangen, der det skal være lett å ta kontakt. Det utarbeides også ny meny og konsept for kantinen midt i bygget.

For Brekke handler det meste nå om å få på plass esker, møbler og å gjøre finpuss. 

- Nå gleder jeg meg veldig til å ønske studentene velkommen. Jeg håper jo at studentene vil like det like godt som det jeg gjør, men hvem vet, sier Brekke.