Kutt i budsjettet er en gave til NTNU

Det kan faktisk vise seg at kravene om kraftige kutt i campusbudsjettet er en gave til NTNU. Elefanten i rommet, fysisk determinisme, må ut da dette har ført til at uforståelig mange kvadratmetere er presset inn på Gløshaugen.

Ideen er i alt for stor grad basert på en urealistisk tro på at fysisk nærhet skaper mer tverrfaglighet og innovasjon. Internett, hjemmekontor og Teams gjør at vi i dag kommuniserer kontinuerlig med hele verden. Veien videre må derfor i større grad basere seg på eksisterende bygningsmasse med ombygging og supplering av denne. Det viktigste grepet er nå å redusere en stor del av det som er foreslått som nybygg. Dette gjelder primært de overdimensjonerte byggene ut mot Høgskoleringen. I betydelig større grad må det satses på utbedring og supplering av allerede eksisterende bygg. Her utgjør anlegget på Dragvoll det desidert største bidraget ved å bygge på det rike mangfoldet av fag og folk som er utviklet over fire tiår.

Dragvoll er verneverdig

Universitetsbygget på Dragvoll har en historie som knapt noe annet bygg i Trondheim i det 20. århundre kan vise til. Houens diplom, en pris som henger høyt, ble første gang utdelt i 1904. Tolv ganger har bygg i Trondheim blitt tildelt prisen. I 1983 fikk Dragvoll denne påskjønnelsen.

Anlegget er opplagt kvalifisert for formelt vern og fredning. Da er det helt andre perspektiv som åpner seg. Det er ikke lenger snakk om hva Trondheim kommune kan kreve i forhold til TEK 17, men hva vern vil tillate. Da kan vi glemme hastverksrapporten utarbeidet i løpet av fire uker av en ekstern konsulent for styremøtet 6. mars. Rapporten konkluderte med en kostnad på 2 - 4 milliarder for å oppgradere Dragvoll til dagens krav.

Hvem skal flytte hvor?

Anlegget på Dragvoll er på 65000 m2. Vedtatte reguleringsplaner gir rom for maksimalt 28000 m2 i nybygg mot Høgskoleringen. Hvem skal flyttes til Gløshaugen og hvem skal bli? NTNU samfunnsforskning med 100 ansatte skal vel ikke flytte? De trenger et areal på 2500 m2. Oppdragsforskningen har vel så stort behov for nærhet til Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap enn til ingeniørfag som opererer i en helt annen verden både metodisk og økonomisk. Plantelaboratoriet skal vel ikke flyttes, heller ikke Idrettssenteret? Og verneverdige Dragvoll gård skal vel heller ikke fraflyttes?

Mye om regler og mål, men lite om verdier

Campusprosjektet i regi av Statsbyggs ledelse fremstår som sterkt preget av regel- og målstyring. Det er vanskelig å få øye på noen form for verdistyring. Fokus er på milliarder av kroner til nye bygg. Den viktigste «kapitalen» for NTNU er selvfølgelig menneskene. Av et budsjett på 10,5 milliarder går nok det aller meste til lønn for de vel 8000 ansatte.

Utvikling av et universitet må være basert på verdistyring og i mindre grad regel- og målstyring. Hvor i prosessen er alle HR-direktørene med sine staber? Det snakkes mye om å samles på Gløshaugen, men lite om den ødeleggende effekten ved å splitte et arbeidsmiljø utviklet over 40 år på Dragvoll. Dette ikke et Nye Veier- prosjekt som er ekstremvarianten av regel- og målstyring og i liten grad basert på menneskelig arbeidsfellesskap.

Penger og miljø

Kostnadene er selvsagt et viktig tema for vegen videre. Når de store volumene med foreslåtte nybygg mot øst og Høgskoleringen er tatt ut, vil det gi store besparelser. Drifts- og vedlikeholdskostnadene er det lett å overse. Etter snorklipping og oppbyggelige taler kommer en hverdag med grøt og havrelefse.

På slutten av 1970- tallet var det stort engasjement fra idretten for å få etablert en kunstisbane på Leangen. En pengerulling på vel 270 000 kroner var et viktig argument for å realisere prosjektet. Strømregningen det første året var på en million.

Risiko betyr her primært økonomisk risiko. Store byggeprosjekter blir ofte betydelig dyrere enn planlagt. Med sterk prisøkning på byggevarer det siste året er det god grunn til å være urolig. Samfunnssikkerhet og risiko hører vi ikke så mye om. Bygg brenner fortsatt. Evakuering er spesielt problematisk i høye bygg. Jo høyere, desto mer risikofylt. Risiko for terror og krig i Europa har dessverre blitt en faktor vi må ta hensyn til. Da legger du ikke alle «eggene i en kurv» slik forslaget for Gløshaugen viser.

Det må bygges fleksibelt relatert til framtidens datateknologi og erfaringen med pandemien. En desentralisert struktur med bruk av justerte eksisterende bygg og med mindre tilbygg, vil være mer fleksible enn store nybygg.

Bærekraft skal være sentralt heter det i ulike dokumenter fra Statsbygg og NTNU. I forhold til bærekraft med store volum med nybygging kommer planen for campussamling særdeles dårlig ut.

Det som virket riktig og relevant for 8–9 år siden er desidert ikke riktig i dag etter pandemien, høye priser på byggevarer, høye strømpriser, skjerpede krav til bærekraftighet og langvarig krig i Europa. Dette forslaget gir lavere kostnader, mindre risiko, mer fleksibilitet og mer bærekraft.