Svært kritisk til mangelen på universell utforming i Helgasetr

Stipendiat Stine Berre er enig. Hun er rullestolbruker, og jobber ved Institutt for sosialt arbeid, ett av instituttene som etter hvert skal flytte inn i Helgasetr. Bygget, som ligger i Elgeseter gate, skal blant annet huse NTNUs helse- og sosialfag. NTNU står som leier og Statsbygg som eier. Innflytting er planlagt i juli 2023.

- Brukermedvirkning kom i gang for seint, og det vises i mangelfulle løsninger, sier Berre.

Hun lister opp hva hun mener er mangelfull universell utforming:

• Sosiale soner i trappeløp
• Mye bruk av glass
• Trange oppholdsrom og undervisningsrom
• For dårlig heiskapasitet

- Ikke imponert

- Brukermedvirkning skulle kommet inn helt fra starten av. Nå er det vanskelig å få til gode løsninger, sier hun.

Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ble klar over situasjonen da de fikk henvendelser fra bekymrede NTNU-ansatte i februar. Et par måneder tidligere var det markert at byggestart er i gang. Cato Lie er rådgiver med universell utforming og tilgjengelighet som ansvarsområde. Han er involvert i mange av prosjektene til Statsbygg på overordnet nivå. Han er vant med å gi innspill til store prosjekter.

- Vi var verken imponert eller fornøyd, konstaterer han.

22. mars deltok de på et informasjonsmøte om Helgasetr.

- Der ble det sagt at de skal ha høye ambisjoner for universell utforming. Når vi ser hva det er lagt opp til, så er det gjort en del grep vi synes er veldig problematiske, sier Lie.

Han kaller medvirkningsstrukturen for underlig. Det var etablert medvirkningsfora for ulike rom, men ikke med representanter fra interesseorganisasjonene lokalt (FFO, Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund, Norges Døveforbund og Hørselshemmedes Landsforbund).

- Vi var derimot opptatt av brukermedvirkning på overordnet nivå: Interesseorganisasjonene, som har behov for at bygg er utformet på en måte som gjør at de kan bruke dem, må involveres tidlig.

- Veldig bekymret

Til sammen har FFO hatt to møter om Helgasetr med NTNU og Statsbygg. Lie opplever at dialogen nå er god. Men slik han ser det, er problemet nå at prosjektet egentlig er ferdig. Det har vært på anbud. Skal det bygges om for å gjøre noen store grep, blir det vanskelig, kostbart og vil skape forsinkelser. Nå håper de i det minste å få gjennomslag for to innspill: Å få fjernet de sosiale sonene i trappeløp og få installert en heis ekstra.

- Hvis man har sosiale soner i trappeløp, så bryter man plan- og bygningsloven, som sier at nye bygg skal bygges med hensyn til universell utforming. Det kan de bare ikke gjøre, og gjennomfører de dette med sosiale soner, vil jeg si det er tragisk.

Videre mener han uten å øke heiskapasiteten i bygget, blir flyten i bygget vanskelig for blant annet rullestolbrukere.

- Vi er veldig bekymret for hvordan dette ender, sier Cato Lie i FFO.

Stine Berre kommenterer:

- NTNU som utdanningsinstitusjon har et særlig ansvar her. Universell utforming handler ikke om å innfri minstekrav, men om å skape gode løsninger som fremmer likestilling og deltakelse for alle. Det skal være et bygg for alle, både studenter og ansatte.

- Hvordan ser du som rullestolbruker på å flytte inn i bygget og å jobbe der?

- Jeg synes det er synd at det ikke blir optimale løsninger, så får vi vente og se hva det endelige resultatet blir. Jeg håper at NTNU lærer av dette i sin videre campusutbygging.

Vurderer heiskapasitet som god nok

Statsbygg er forelagt kritikken fra FFO og Stine Berre.

- Vi er av den oppfatning at bygget vil ivareta krav til universell utforming på en god måte der universell utforming er integrert i helheten, sier prosjektleder Jens Kristian Hersløv i Statsbygg.

Han påpeker at norske standarder for universell utforming av byggverk og uteområder ligger til grunn i kontrakten Statsbygg har med utførende totalentreprenør. Oppfølging av kontraktkrav gjøres fortløpende av Statsbygg.

- Vi ser samtidig at det er noen områder som må bearbeides ytterligere. Områder som tilgang til sosiale soner, vurdering av heiskapasitet, og oppfølging av krav til akustikk i rom og soner med store glassflater. Løsningen kan være en endring i bygget, bruk av teknologi og også organisatorisk endring.

- Hvorfor ble ikke interesseorganisasjonene og brukerne involvert på et tidligere tidspunkt, slik at det var mulig å påvirke de løsningene som ble valgt?

Det er vår oppfatning at det har vært og er en bred og god brukerinvolvering i prosjektet. Det er et stort prosjekt med mange funksjonskrav. I noen saker er det en interessekonflikt og prosjektet søker å få til en optimalisering av løsninger som tar hensyn til behovene på en best mulig måte.

- Cato Lie har nå forventning om at det ikke blir noe av sosiale soner i trappeløp og at det kommer en ekstra heis inn i bygget. Er dette noe dere vil ta hensyn til?

Som nevnt gjør vi vurderinger av hvordan sosiale soner skal være tilgjengelig for alle på en god måte. Vi er enige i flere av innspillene som har kommet opp i dialogen med FFO. Heiskapasiteten har blitt vurdert som god nok, men vi gjennomfører nå en vurdering av merking og synliggjøring av heisene i bygget.

- Videre sier Cato Lie at hvis det blir sosiale soner i trappeløp, så bryter dere plan- og bygningsloven, som sier at nye bygg skal ta hensyn til universell utforming. Hva er deres kommentar til det?

- Løsningen med sosiale soner i trappeløp er ikke et brudd på plan- og bygningsloven, men vi vurderer løsningen på nytt sammen med oppdragsgiver, entreprenør og deres arkitekt, opplyser Jens Kristian Hersløv i Statsbygg.

Håper det blir bedre med nye bygg

I slutten av april hadde FFO et møte med NTNU og Statsbygg om den storstilte campusutbygginga som er på trappene. Der kom FFO med følgende forespørsel:

«Vi ber om at det opprettes et brukermedvirkningsforum med representanter fra brukerorganisasjonene i Trøndelag, ansatte og studenter ved NTNU med funksjonsnedsettelser og NTNU og Statsbygg, arkitekter og eventuelt andre aktører.»

- Formålet var å få på plass dette forumet for å unngå å gå i samme fella som Helgasetr, sier Lie.

Han mener det første prosjektet må bli å lage en god flyt fra grunnplan og opp til høyden der campus ligger. Dessuten må noe gjøres med Hovedbygningen, noe som ikke er lett siden det er verneverdig.

- Jeg har tro på at vi fra en situasjon hvor NTNU-ansatte stanget hodet mot veggen og ikke fikk gehør, nå kan få til noe som blir bra, sier han.

NTNU er særlig opptatt av to områder

Hanna Maria Jones, kommunikasjonsansvarlig for campusutvikling og fungerende fagansvarlig for brukerinvolvering, sier at NTNU er svært opptatt av at universell utforming ivaretas fra et tidlig stadium i prosjektplanleggingen.

- Når flere studenter og ansatte samles i området rundt Gløshaugen, blir det svært viktig at tilgangen til nye og ombygde bygg og uteområder blir tilgjengelig for alle. Vi er derfor glade for at Statsbygg har fokus på hvordan de kan løse dette på en god måte i dialog med og med medvirkning fra aktuelle interesseforeninger, skriver hun i en e-post til UA.

Jones peker på at det særlig er to områder i NTNUs campussamling hvor de er opptatt av å finne gode løsninger for universell utforming:

Det ene er å forbedre tilgangen til, og forbindelsen gjennom NTNUs hovedbygning med vekt på universell utforming.

- Dette er et svært viktig grep i prosjektets utvikling av Hovedbygningen og området rundt til et hovedknutepunkt, som skal være tilgjengelig for alle, sier hun.

Det andre området er en universelt utformet gangforbindelse mellom teknologiske, naturvitenskapelige og framtidige HumSam-fagmiljø på gløshaugplatået, og fagmiljø for økonomi og innovasjon ned i Hesthagen.

- Behovet for tilgjengelighet for alle øker når det kommer flere mennesker og blir økt aktivitet i dette området, kommenterer hun.

- Vil få gitt innspill om universell utforming

Når det gjelder et brukermedvirkningsforum, svarer prosjektleder Haakon Walnum i Statsbygg at de har en god dialog med FFO og at de er i ferd med å etablere en tidligfase-referansegruppe med representanter fra FFO, Norges Handikapforbund, Norges Blindeforbund og NTNU.

- Dette prosjektet er stort og har et langt tidsløp, og det er enda en god stund til det utformes konkrete løsninger å ta stilling til, sier han.

Han viser til at de er nå i en tidlig fase med programmering fram til våren 2022, som går videre i et skisseprosjekt fram til våren 2023. I første omgang handler arbeidet med interesseorganisasjonene nå om dialog og orientering om prosessene og prosjektets utvikling.

- Når vi etter hvert kommer grundigere ned i materien og har noe mer konkret å ta stilling til, vil vi involvere flere aktører i forhold til innspill om universell utforming.

Walnum antyder en noe mer aktiv brukerinvolvering mot slutten av året, som vil øke inn i 2022 i takt med prosjektets utvikling.

Han poengterer at det er viktig å huske på at det arbeidet de gjør i alle fagområder, er basert på regelverk og diverse standarder med hensyn til universell utforming.

- Vi har et stort team av prosjektledere og dyktige rådgivere med kompetanse og erfaring, som sikrer at universell utforming blir integrert i utviklingen av prosjekt og løsninger, som ytterligere kvalitetssikres og behovsavklares gjennom referansegruppe og involvering. Vi er i en god dialog og prosess og ser fram til et spennende samarbeid med utvikling av gode løsninger i dette henseende, sier han.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.