Fraråder samlet salg av Dragvoll

I forbindelse med NTNUs styremøte 23. mai ble også et eventuelt salg av Dragvoll nevnt i styrepapirene. Der står det at fraflytting av Dragvoll vil gjøre det mulig å selge tomta på totalt 1 351 801 kvadratmeter.

Universitetet har gitt Norion Næringsmegling AS i oppdrag å foreta ei verdivurdering av Dragvoll. Dette er et område som består av dagens bygningsmasse på campus Dragvoll og ubebygd areal rundt campusbyggene.

Blir det salg av rubbel og bit, antar de at salgsverdien kan ligge på 5,3 milliarder kroner. Men reguleringsrisikoen, som det heter på meklerspråket, gjør at verdien kan ligge på kun 1,6 milliarder kroner. Da blir ikke alt solgt, men kun tomter uten reguleringsrisiko.

Usikkerheten ligger i at deler av områdene er uregulert. Dessuten er det usikkert om de kan endres i kommunedelplanen fra landbruks-, natur- og friluftsområde-område (LNF) til byggeområde. Deler av områdene er også regulert til universitetsformål, noe som gjør det usikkert om de kan omreguleres til boligformål.

- Brukes ikke som egenkapital i prosjektet

Videre står det i saksdokumentet at samlet salg av eiendommen under ett ikke bør finne sted. Norion Næringsmegling AS anbefaler at et eventuelt salg av eiendommen deles opp i felter og strekkes over tid. Utbyggingsområdet er så stort at markedet, og antall kjøpere i regionen, trolig ikke er stort nok til å absorbere så store volum uten en prisrabatt.

De ser for seg at salg av Dragvoll-området vil bli gjennomført over en tidsperiode på 14 til 40 år fra den dagen det blir åpnet for salg (realisasjonstidspunktet av verdiene).

Prosjektdirektør for campusutvikling Merete Kvidal sier at hovedregelen er at inntektene av salg tilfaller Staten. NTNU må søke spesielt hvis de skal selge og bruke salgsinntekten til noe annet. Da er det en avtale som må gjøres.

- Eventuelle salgsinntekter brukes ikke som egenkapital i prosjektet, men beskriver at Staten får inntekt av salg eller en merverdi hvis den velger å bruke eiendommen til andre statlige virksomheter, sier Kvidal til Universitetsavisa.

Framtidig lokalt senter?

Hva som skal skje med selve Dragvoll-bygningen er ikke klart. I 2013 sto det i en mulighetsstudie bestilt fra Trondheim kommune at det kan bli et lokalt senter der hvis det ble vedtatt flytting av ansatte og studenter til Gløshaugen. Den gang så kommunen for seg at et senter på størrelse med Byåsen butikksenter med tjenestetilbud som kafeer, bank, eiendomsmekler, lege og tannlege og apotek. I tillegg til ulike butikker. Ett alternativ var også et kjøpesenter med boliger på toppen.

Siden den gang har det rent mye vann i havet. Da forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe ba NTNU utrede nullalternativet (å bli værende på Dragvoll) som et alternativ til flere, har flere ansatte tatt til orde for at det nettopp er det som bør skje. Et enstemmig NTNU-styre gikk imidlertid inn for at arbeidet med å samle campus fortsetter på det ekstraordinære styremøtet 23. mai.

- Må ivareta det arkitektoniske

Tilbake til sommeren 2019 etterlyste Margrethe C. Stang en diskusjon om hva slags vern og bruk Dragvoll skal ha. På en runde rundt på Dragvoll deltok også arkitekt og NTNU-ansatt Eileen Garmann Johnsen.

- Alle spør hva bygningen skal brukes til, men det er ikke det viktigste. Det viktigste er at den bør brukes i stor grad slik den er, og med en bruk som ivaretar det arkitektoniske, sa Johnsen.

Dragvoll ble tegnet av det prisbelønte danske arkitektkontoret Henning Larsens tegnestue. I 1983 fikk de Houens Fonds Diplom for universitetet på Dragvoll. Diplomet regnes for å være en av Norges fremste utmerkelser innen arkitektur og byggeskikk.

Som UA tidligere har omtalt, var planene for Dragvoll den gangen storslåtte.

Både Stang og Johnsen var enige om at et gjenbruk av et bygg som Dragvoll er veien å gå.

- Så mye betong og tegl har allerede et opplagret klimaavtrykk i seg. Betong er verst og byggeindustrien er absolutt en versting når vi tenker klimaregnskap. Med tanke på bærekraft er en bygnings levealder svært mye lenger enn det man i moderne tenkning har sett for seg. Vi må se på den bygningsmassen vi har og finne nye bruksområder for bygninger, sa Johnsen.

- Bør ha en fornuftig gjenbruk

Ingen av de to Dragvoll-entusiastene ville den gangen komme med eksempler på hva de mener anlegget i framtida kan brukes til. Det var for tidlig, mente de.

- Det viktige er at Dragvoll blir brukt. Bruken må være i sympati med bygget. Vi må ikke finne på en bruk som gjør det vanskelig å kjenne igjen og som gjør at vi må kompromisse med kvalitetene. Utrolig mange tusen mennesker har et forhold til dette bygget. Det bør derfor være en viss offentlig tilgjengelighet, sa hun.

Johnsen sa det slik:

- Vi må vise ærefrykt for historien. Vi kan sammenlikne det med Hovedbygningen på Gløshaugen. Der er det bare å gå inn og oppleve bygget, sier Johnsen.

Arkitekten mente Dragvoll er et eksempel på «loose fit», det vil si at anlegget ikke er spesialdesignet for kun ett formål. Det beste er rom som er så generelle at de kan brukes til mye.

- Man må ha en fornuftig gjenbruk og dette er noe vi må tenke på nå. Man må i hvert fall ikke lure seg selv til å tro at det er masse penger å tjene på for eksempel riving, sa Stang.