Et felles løft for campus Kalvskinnet

Universitetsbibliotekar Per-Olav Broback Rasch etterlyser i sin ytring om biblioteksplanene på Kalvskinnet at disse i langt større grad bør sees i sammenheng med den videre utviklingen av campus. Dette er jeg enig i. En helhetlig utvikling av campus Kalvskinnet er noe som bør prioriteres framover, ikke bare av hensyn til en meningsfull biblioteksstruktur, men også fordi denne campusen har noen helt spesielle kvaliteter som hele universitetet tjener på at forvaltes på best mulig måte.

Biblioteksparadokset

For det første er den historiske bakgrunnen helt spesiell. Kalvskinnet er vår eldste campus, hvor Gunnerusbiblioteket delvis fortsatt bebor organisasjonens eldste formålsbygde anlegg (den ferskenfargede delen av Gunnerushuset, oppført som Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs «Magazin» i 1866). 

Ikke velg en kortsiktig plan for bibliotek på Kalvskinnet

For det andre representerer campusen både historisk og i nåtid et svært bredt mangfold av fagtradisjoner, samtidig som den er en sentrumsnær campus som naturlig inviterer inn byens befolkning i universitetet. Slik sett er Kalvskinnet på mange måter en bedre representant for og et bedre uttrykk for breddeuniversitetet enn hva campus Gløshaugen er. Til tross for planene om innplassering av hum-sam-fagene på Gløshaugen vil disse ikke ha noen stedlig tradisjon å bygge på der. I kraft av sin historie er og forblir Gløshaugen slik sett en teknisk-naturvitenskapelig nisjecampus.

Dette hindrer ikke at det satses stort på campus Gløshaugen, og at det satses der er isolert sett også vel og bra (nå er jeg riktignok ikke noen tilhenger av campussamlingen), men i lys av den sentrale plassen Kalvskinnet opptar i den bredere vitenskapshistorien burde også denne campusen prioriteres i større grad enn hva den nå gjør, blant annet gjennom mer helhetlig planarbeid.

Hvor mange pågående utredninger foregår egentlig på Kalvskinnet i dag, og er disse koordinert opp mot hverandre? I arealbruksplanen for Kalvskinnet henvises det til Gunnerushuset som et «eget prosjekt som ivaretar eksisterende funksjoner». Det at vi nå opererer parallelt med henholdsvis ett prosjekt for Gunnerushuset, en arealbruksplan for campusutviklingen samt atter en egen plan for biblioteksløsningen, samtidig som det framstår som at ingen av dem «snakker» med hverandre, gjør det både uoversiktlig og forvirrende å følge prosessen.

Hvordan er det tenkt at Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet (VM) skal samarbeide om framtidige lokaler når deres eksisterende tilgrensende lokaler ikke involveres direkte med hverandre? Samlet sett får en inntrykk av at det egentlig ikke foreligger noen overordnede ambisjoner for campus som helhet.

Dette er særlig uheldig ettersom mange av oss som arbeider på Kalvskinnet har jevnlig behov for, og nyter godt av nærheten til de ulike NTNU-institusjonene på campus. Selv underviser jeg i historiedidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, og har hatt stor nytte av å bruke både Gunnerusbiblioteket og Vitenskapsmuseet i undervisningen de siste årene. NTNU bør i arbeidet med campus jobbe for at dette samspillet skal kunne videreutvikles. Som historiker har jeg også hatt stor nytte av Gunnerusbiblioteket som «forskningslaboratorium», og i dette arbeidet har det vært en stor fordel at biblioteket både besitter spesialsamlinger, annen faglitteratur og ikke minst høy fagkompetanse på ett og samme sted. Også for ILU vil det være en fordel om det er Gunnerusbiblioteket som beholdes lokalt.

Når «Veikart for framtidens bibliotek» anbefaler å flytte fagboksamlingen ut av Gunnerusbiblioteket vil det slik jeg ser det imidlertid svekke bibliotekets kvalitet. Det ser ut til at biblioteket med en slik løsning vil bli mer et biblioteksmuseum enn et egentlig aktivt bibliotek. Nå mener jeg det er bra at en også ønsker å styrke den museale siden ved biblioteket (utstillinger av spesialsamlingsmaterialet), men vi gjør ikke mye ære på tradisjonen ved å selv bryte den helt; også vårt arbeid i dagens fagbibliotek vil forhåpentligvis ha verdi for kommende generasjoner.

Når NTNU nå går i gang med storstilte utbygninger på og rundt Gløshaugen burde en kunne forvente at det også satses noe på tiltrengt opprustning av den ærverdige campusen på Kalvskinnet. VMs direktør Hans K. Stenøien etterlyste 12. oktober i fjor at VM ble tatt på alvor som universitetets ansikt mot verden. Ved UiB er Bergens Museums gamle hovedbygning universitetets selvskrevne blikkfang og storstue, mens bygningsmassen ved Museumsplass på Kalvskinnet er preget av flekkvise reparasjoner og trangboddhet.

Flere ganger har det vært snakk om å realisere et såkalt «kunnskapssenter Kalvskinnet» med mål om å tilfredsstille de faglige behovene til VM og Gunnerusbiblioteket in situ. Et bygg som skal favne så sentrale funksjoner for universitetet burde være et virkelig signalbygg. Et godt eksempel på dette kan være Karl Fredrik Honningsvågs skisse til kunnskapssenter på Johan Daniel Berlins plass fra 2023. 

Selv ville jeg nok ha foretrukket et uttrykk som «snakket» mer med de to nyklassiske bygningene ved siden av, nemlig 1930-fløyen ved VM (Bakbygningen med kontorer og forhistorisk avdeling) og 1925-fløyen ved Thora Storm vgs. Dette kan virke vel ambisiøst, men hvis en også tenker seg både ILU og NTNUs sentraladministrasjon som medbrukere av bygget vil det både være mer realistisk og også samtidig lettere kunne være interessant investeringsobjekt for et bredere spekter av eksterne sponsorer. Det vil med andre ord være enklere å realisere nødvendige løft om de ulike berørte fagmiljøene arbeider sammen om dette lokalt på campus.