En fredning varer til evig tid

Hovedbygget ved NTNU er et av landets viktigste bygninger, slår riksantikvar Hanna Geiran fast i dette intervjuet. Å rive deler av bygget er å regne som «vesentlig inngrep» og vil ikke bli tillatt.

Tirsdag kunne Universitetsavisa melde at Riksantikvaren setter foten ned for ombyggingsplanene for Hovedbygget. - Endringene som er foreslått er i direkte konflikt med fredningen og hovedbygningens nasjonale verdier, skrev Riksantikvaren på institusjonens hjemmeside.

Hovedbygningen ved NTNU ble fredet ved vedtak i 1994, og biblioteket ble fredet gjennom en landsverneplan for statens kulturhistoriske eiendommer i 2014. Fredningen omfatter eksteriøret og deler av interiøret.

I sin innsigelse gjøres det klart at dersom planene Statsbygg og NTNU har utarbeidet for ombygging skal gjennomføres som de står, må Hovedbygget avfredes.

- Kan en bygning som er fredet bli avfredet, riksantikvar Hanna Geiran?

- Det skal mye til. Fredning er ment å vare til evig tid, det ligger i premisset for et slikt vedtak. I visse helt spesielle situasjoner hvor sterke samfunnsinteresser tilsier endring, kan avfredning komme på tale – ved sykehusbygging, nasjonale sikkerhetsinteresser og tilsvarende.

Nasjonalt kulturminne

Hovedbygget ved NTNU er et av landets viktigste bygninger, framholder Geiran.

- Det er å regne som et nasjonalt kulturminne, et landemerke i Trondheim og et signalbygg for NTNU. Det er av nasjonal verdi, og fredet etter kulturminneloven, sier hun.

Det følger av fredningsbestemmelsene at «vesentlig inngrep» ikke er tillatt.

- Å rive deler av bygget er vesentlig endring, det samme gjelder for å legge et nytt bygg tett inntil, det vil si å bygge inn det fredede bygget, poengterer hun.

Når Riksantikvaren legger inn en innsigelse betyr det at kommunen ikke kan gå videre med byggeprosjektet. Dersom man ikke kommer til enighet gjennom dialog går saken til avgjørelse i høyere instanser, men Geiran tror ikke man kommer dit.

- Vi løser de fleste saker gjennom å snakke sammen.

- Når skjer det?

- Vi er i kontakt med kommunen og ønsker å finne en dato i næreste framtid, sier hun.

Riksantikvar Geiran framhever at man der ser positivt på at NTNU ønsker å oppdatere og modernisere Hovedbygget slik at det fyller en adekvat funksjon etter dagens behov.

- Det kan inkludere bygningsmessige endringer, sier hun.

Geiran viser til NMBUs oppussing og oppdatering av det gamle hovedbygget ved Landbrukshøyskolen på Ås som et eksempel på hvordan det kan gjøres.

- Her har man lyktes med å løfte fram opprinnelige kvaliteter, samtidig som man har gitt det et moderne løft.

Campus er også fredet

Det er særlig innkapslingen av Hovedbyggets bakside som volder Riksantikvarens bekymring. Her dreier det seg om en «bakside» som også er en forside. Den fredede bibliotekfasaden vil ikke lenger utgjøre hovedbygningens fasade mot campus, og biblioteket vil endres fra å være en egen bygningsfløy til en romsekvens inne i et større nybygg.

- Er det dette dere først og fremst reagerer på?

- I dette tilfellet vender denne siden av bygget ut mot parken og universitetets campus. Campus er også fredet, og formålet med denne fredningen er å ivareta hovedbygningens samspill med parkanlegget og de omkringliggende bygningene.

- Hvordan ser dere på NTNUs framgangsmåte i saken, kunne dette vært håndtert på en måte slik at man ikke kom i en situasjon hvor dere så det som nødvendig å komme med innsigelse?

- Nå ser vi fram til å gå i dialog med NTNU om å finne en god løsning, er riksantikvar Hanna Geirans svar.