NTNUs masterplan

Disse byggeprosjektene vil fakultetene at NTNU skal prioritere

«Mange behov og begrensede ressurser» gjør at NTNU skal lage prioriteringsliste over fremtidens byggeprosjekter. Flere fakulteter ber om at tapte campusplaner puttes inn i NTNUs såkalte masterplan. 

KAMD-bygget skulle samle kunst, arkitektur, musikk og design i Høgskolebakken, ikke langt unna Studentersamfundet. Når KAMD nå ikke lenger er en del av NTNU campussamling, er det flere av fakultetene som vil at KAMD skal prioriteres i masterplanen til universitetet.

I november skal førsteutkastet til NTNUs masterplan være klart. Planen skal gi føringer over hva som skal prioriteres i utviklingen av NTNUs bygg og eiendommer fra 2025 til 2050.

Bakgrunnen for planen er at NTNU framover kommer til å ha hva de kaller «mange behov og begrensede ressurser».

Fakta

NTNUs masterplan

  • Masterplanen skal gi tydelige føringer for prioritering av NTNUs utvikling av bygg og eiendommer i årene fremover. 
    • Planen skal gjelde fra 2025 til 2050 og revideres hvert 4-5. år.
  • Den skal knytte sammen planer som: campusplaner, campussamling og økonomistyringsplaner som investeringsplan og vedlikeholds- og utviklingsplan
  • Prioriteringslista skal utarbeides for prosjekt fra og med 100 millioner kroner
  • Den anbefalte prioriteringslisten skal legges fram for NTNUs styre.

De blir dermed nødt til å gjøre vanskelige prioriteringer i hva som skal utvikles og oppgraderes i årene som kommer. 

Mye av det som tidligere ble tatt ut av NTNU campussamling skal ifølge NTNU inn i masterplanen. 

Planen skal prioritere store prosjekter der prislappen er over 100 millioner kroner, og dekke større vedlikehold, utskiftning, renovering og investering i nybygg.

En rekke enheter ved NTNU har i høst kommet med innspill over hva de ønsker å ha med i planen. Ettersom noen fakulteter har fått mer enn andre i campusprosjektet, er det store sprik i hva de ønsker inkludert.

AD: - NTNU svarer ikke på samfunnsansvaret

I sitt innspill uttrykker Fakultet for arkitektur og design (AD) at de først og fremst er svært kritiske til det utfallet campussamlingen har fått for dem som fakultet.

KAMD-bygget som skulle samle kunst, arkitektur, musikk og design i et senter ble tatt ut av prosjektet i 2022. Dette tapet håper de at masterplanen tar hensyn til og prioriterer å rette opp i.

Dette er ikke den eneste kritikken AD har av NTNUs campussamling. Fakultetet trekker også fram mangelen på miljøambisjoner som en stor bekymring de har. 

- Det som bekymrer oss mest, er at alle miljøambisjoner er forlatt i prosjektet, og at planen er å bygge nye bygninger som holder seg bare til den absolutte minimumsstandarden. De manglende miljøambisjonene svarer ikke på samfunnsansvaret NTNU har, skriver AD i innspillet.

Fakultet for arkitektur og design så for seg en samling av hele fakultetet i KAMD-bygget, men det ble tatt ut av campussamlingsplanene. I dag holder deler av fakultetet til i ei av høyblokkene på Gløshaugen.

Videre skriver de at i påvente av KAMD i flere år satt utvikling av sine arealer på vent, og at de nå har et betydelig etterslep på vedlikehold. De forventer derfor å bli prioritert i masterplanen.

-  Våre arealer i Trondheim er ikke oppgradert og de er ikke tilstrekkelige for dagens behov. Fakultetet og institutter er spredt, arealene er ujevnt fordelt og vi bruker uforholdsmessig mye penger til leie, poengterer de.

AD skriver at de forventer at den prioriteringen de ble gitt i campusprosjektet opprettholdes og videreføres i NTNUs masterplan.

HF: Behov for å samle kunst- og musikkfag

Det humanistiske fakultet (HF) trekker fram at ansatte og studenter har et økende behov for fleksibilitet i arbeidshverdagen.

- Arealene våre er nødt til å kunne møte disse behovene, og vi trenger dermed flere arealer som passer til en fleksibel utdanning, skriver fakultetet i sitt innspill.

HF ønsker at fakultetet i størst mulig grad skal samles i HUMSAM-bygget og i nytt bygg i Høgskolebakken.

HF har et sterkt ønske om samling av kunst- og musikkfag på campus. Bildet er fra NTNU Dragvoll

Samtidig poengterer de at behovet for og ønsket om samling av kunst- og musikkfag på campus er sterkt. 

- Vi vil at de utøvende musikkmiljøene som i dag holder til i og rundt Olavshallen i Trondheim sentrum blir samlet med seg selv og med de som skal inn i nytt bygg i Høgskolebakken, skriver de videre.

IE: Vil effektivisere arealene sine

Fakultet for informasjonsteknologi og elektronikk (IE) skriver at de ønsker å effektivisere arealene sine i årene framover. 

De ønsker hjelp fra Eiendomsavdelingen med å strukturere bygg når det kommer til VVS, luftkapasitet og planløsning.

- Hovedutfordring og flaskehalsen for effektivisering i Elektro A, B, C, D og Gamle elektro er VVS. Kapasitet på luft må økes de neste årene, om vi skal få effektivisert arealene og fylle opp med flere, skriver de i innspillet sitt.

IE ønsker å fortsette å være samlet i Elektro, men når det blir behov for nye lokaler ønsker de at det skal være i nærheten av enhetens plassering i dag.

De ønsker å holde enhetene sine samlet i sin i nåværende plassering i Elektro. Dette er også noe de trekker fram som  økonomisk smart i den økonomiske situasjonen i dag, og prisnivåene på de eksterne markedene.

- Nye areal når det er behov for dette ønsker vi i nærheten av enhetenes plassering der de er i dag.

IV: Gamle og utdaterte bygninger

Fakultet for ingeniørvitenskap (IV) forteller at de har en generell knapphet på areal ved instituttene på Gløshaugen.

For instituttene deres i Ålesund og Gjøvik er det også et stort press på kontorarealer.

- Dette er noe som spesielt går ut over stipendiater i Gjøvik, men på grunn av den økonomiske situasjonen ønsker vi her å effektivisere arealene framfor å skaffe nye, skriver de i innspillet sitt.

For å ta vare på mye av bygningene de har, kreves det store oppgraderinger.

- Mye av bygningsmassen som IV disponerer begynner å bli gamle og utdaterte. Materialteknisk, verkstedteknisk og strømningsteknisk har store behov for oppgradering av for eksempel ventilasjon, skriver fakultetet.

Mange av byggene som IV holder til i er gamle og utdaterte, og IV melder om behov for mer oppgraderte studentarealer. På bildet ser vi vannkraftlabratoriet.

Fakultetet har også fått tilbakemeldinger på at det er behov for mer og oppgraderte studentarealer. 

Samtidig tror de at behovet for areal blir mindre  i framtiden. Dette er blant annet fordi bemanningen deres skal reduseres de neste årene.

MH: Ønsker seg nytt simuleringssenter

Fakultet for medisin og helsevitenskap (MH) har ønsket å samle simuleringsaktiviteten på Øya i ett felles senter i Kavli-bygget. Det er dette prosjektet som står øverst på ønskelisten deres til NTNUs masterplan.

Øverst på ønskelisten til MH- fakultetet står ønsket om å samle simuleringsaktiviteten i Kavli-bygget.

Ettersom fakultetsadministrasjonen til MH flytter til Elgesetergate 16, har den originale planen vært å etablere senteret i Fred Kavli-bygget.

Planleggingen av prosjektet er allerede i gang og ledes av Eiendomsavdelingen. Fakultetet trekker fram kostnaden av prosjektet som årsak for hvorfor det må inn i masterplanen.

For noen uker tilbake meldte MH at de utsetter utredningen av prosjektet til 2024 på grunn av økonomien.

NV: - Mest mulig samlokalisering

Fakultet for naturvitenskap (NV) poengterer at de ønsker seg mest mulig samlokalisering i framtiden, og har flere ønsker til masterplanen.

Blant annet ønsker de seg mer areal ved et påbygg til mellombygget i kjemiblokkene (313-314 og 314-315).

NV ønsker flere kontorplasser ved hjelp av et påbygg til mellombygget i kjemiblokkene. Bilde viser Kjemiblokk 1.

- Dette vil blant annet kunne gi et betydelig antall kontorarbeidsplasser midt i «kjernen» av NVs virksomhet, noe vi vurderer som svært verdifullt, skriver fakultetet.

Som en del av NTNU campussamling skal NV flytte ut sin virksomhet fra Akrinn og inn på campus i rehabilitert Kjemiblokk 5 og nytt bygg for IMA på «trekanttomta».

Ettersom NV er vertskap for mange forskningssentre (som FFI og SFI), og kontinuerlig deltar i konkurransen om nye sentre, skriver de også at de ønsker en viss fleksibilitet i arealene sine. Dette mener de NTNU Eiendom er nødt til å ta stilling til.

- Dersom areal er på et minimum, gir dette lav fleksibilitet og dårligere muligheter til å ta inn nye senter på campus.

NV ønsker også en oppgradering av Trondheim biologiske stasjon, samt bedre tilrettelegging for å kunne arrangere seminarer og konferanser på campus.

- Dette er en viktig del av NTNUs virksomhet, og det bør tas grep for at utviklingen ikke går i retning av mer leie av hotell, skriver NV.

SU: Anslått vekst bekymrer

For Fakultet for samfunns- og utdanningsvitenskap (SU) er det viktigste å samle hvert enkelt fagmiljø og institutt i størst mulig grad, og at disse har nærhet til sine studenter.

De ønsker dermed at masterplanen viser hvordan man kan vokse og samtidig ivareta den ønskede nærheten.

SU-fakultet er bekymret for færre kontorplasser for ansatte når de flytter fra Dragvoll, og mener at eventuelle behov for økt arbeidsplassareal bør løses av masterplanen.

En av utfordringene SU trekker fram er arbeidsplasser. SU vil få mindre kontorarealer og færre enekontorer ved flytting til nybygg sammenlignet med dagens situasjon.

Ifølge fakultetet må det eventuelle behovet for økt arbeidsplassareal derfor løses av masterplanen.

SUs prognoser anslår en jevn vekst i antall studenter og ansatte de neste ti årene. En hovedbekymring ligger dermed i hvordan de skal håndtere denne veksten i de nye byggene de flytter inn i (Helgasetr, HumSam, Senter for psykisk helse).

- Hvordan vi skal løse veksten samtidig som man forsøker å holde instituttene samlet i størst mulig grad er en sentral bekymring, skriver de.

SU trekker også frem hvordan de vil kunne oppleve å få store utfordringer med areal dersom de skulle få nye senter for fremragende forskning eller andre tidsbegrensede prosjekter som krever mye areal.

VM: Har ventet på oppgraderinger i 15 år

De siste 10-15 årene har NTNU Vitenskapsmuseet vært med på flere prosesser for hvordan den utdaterte bygningsmassen til universitetsmuseet skal oppgraderes.

Lenge var også oppgraderingen en del av NTNU campussamling, men ble tatt ut av prosjektet når budsjettet ble halvert i 2022.

Vitenskapsmuseet har ventet i mange år på oppgradering av magasinene sine. Nå mener de at det er deres tur.

De vitenskapelige magasinene ved museet har for lav standard og for liten kapasitet, og i innspillet sitt trekker museet fram hvordan NTNU gjentatte ganger har fått reprimander om å sikre museumssamlingene sine. Senest i 2019.

I tillegg til oppgraderinger av magasinene peker også VM på behovet for å rehabilitere publikumsarealene i Gunnerushuset.

- Det trengs for at de samsvarer med krav til universell utforming, ventilasjon, sikring, adkomst og nødvendig infrastruktur tilpasset moderne utstillingsarealer, skriver museet.

Også de resterende arealene trenger vedlikehold, oppgradering og utvikling.

- Store deler av blant annet kontorarealene og undervisningsrommene mangler fullstendig ventilasjon, skriver de videre.

ØK: Masterplan og campusprosjekt i sammenheng

Fakultet for økonomi (ØK) hadde tre punkter de ser på som viktigst ang. masterplanen. Punktene baserer seg på innspill fra alle enhetene til fakultetet.

  • Flere studentarbeidsplasser
  • Mer fleksible undervisningsrom
  • Kobling med campusprosjektet
Fakultet for økonomi ønsker flere undervisningsrom og studentarbeidsplasser.

- I Trondheim er campusprosjektet og utbyggingen i Hesthagen av svært stor betydning for oss. Vi har derfor sagt at vi må se masterplanen og campusprosjektet i sammenheng, skriver seksjonsleder virksomhetsstyring ved ØK Rannveig H. Pedersen på mail til UA.