- Dragvoll - brikke i et politisk spill?

Samlokalisering av NTNUs campuser, særlig Dragvoll-fagene med tidligere NTH, har vært et hett tema siden sammenslåingen til ett NTNU i 1996. I 2006 vedtok NTNUs styre «etter et omfattende og kostbart utredningsarbeid» at det skulle være en fortsatt tocampusløsning og at Dragvoll skulle videreutvikles, men hvor mye NTNU enn ba om penger fra Kunnskapsdepartementet (KD), skjedde det lite. Arne Moi i KD sier (sitat, Høstad, 2015: 44):

«Vi var i ferd med å skrive et brev til Statsbygg hvor vi skulle gi Statsbygg oppdraget med å utvikle byggeprogrammet. Men så kommer dette Trondheim kommune for øre, og de tok en politisk kontakt som var et rimelig sterkt signal om at de overhodet ikke ville finne seg i at det ble bygget på Dragvoll. Derfor ble det lagt i skuffen, og så skjedde det ingenting [...].»

Digernes: - Motarbeidet av kommunen

Daværende rektor Torbjørn Digernes bekrefter: «Vi utviklet en campusplan for en tocampusløsning, men vi fikk jo aldri noe politisk gjennomslag for den. For jeg tror det er viktig å si at den ble motarbeidet av kommunen, de var ikke interessert i at dette skulle skje» (ibid.).

I 2012 kommer et nytt, politisk samkjørt initiativ fra fylkesordfører Tore O. Sandvik og ordfører Rita Ottervik. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen inviteres til Trondheim for å diskutere «helhetlig campus»; målet er regjeringens tilsagn til finansiering innen høsten 2013.

Minister Halvorsens pressemelding av 24.01.13 gjengir mandatet for konseptvalgutredning: «Prosjektutløsende behov er tilstanden på anlegget på Dragvoll. Anlegget er underdimensjonert i forhold til dagens aktivitet og tilfredsstiller ikke krav til rasjonell undervisning og forskning. Det er behov for påbygning, renovering og ombygning av anlegget».

Valget i 2013 kommer med regjeringsskifte og krav om strukturreform i høyere utdanning. Her er NTNU en nøkkel: Om NTNU sier ja til en så ekstrem fusjon som det først legges opp til (Gjøvik, Ålesund, Narvik og HiST), hvem kan da nekte å fusjonere med høgskolen i nabobygda?

Samlet campus ligger i potten også i fusjonsspørsmålet. Daværende rektor Gunnar Bovim relaterer framdriften av campusprosjektet eksplisitt til hvorvidt NTNU-styret vedtar fusjon, og siteres på dette (styremøte 28.01.15) av styremedlem Bjarne Foss.

Sjokkert NTNU-styre

Styremøtet 24.02.14 legges til Dragvoll, og Universitetsavisa rapporterer:

«Campussaken ble diskutert på tampen av dagen i et møterom med dårlig akustikk og luft [...]. «På omvisninga i dag fikk vi se det dårligste auditoriet som Dragvoll har og vi er stengt inne i dette rommet. Dragvoll har flotte auditorier og møterom. Når Dragvoll skal vises fram, må vi også få se det som er fint og bra – og ikke bare det som er dårlig, sa [styremedlem] Marit Grønning-Moe.»»

Men NTNU-styret er behørig sjokkert, og under hele styremøtet slippes store mengder byggskrot ned i en container gjennom et bråkete søppelsjakt. Jeg spør om hvorfor vi ikke bruker møterom 8, med fantastisk utsikt over fjorden, unna støy, og svaret er: «Det var dessverre opptatt i dag». Det måtte vært et viktig møte, som ikke kunne vike for NTNUs øverste organ? Byggebråket kunne heller ikke ta pause mens styremøtet varte.

Møreforskning får i oppdrag å kvalitetssikre konseptvalgutredningen for campus og vil ikke fatte beslutning på oppgitt grunnlag. I brev til Finans- og Kunnskapsdepartementet av 25.08.14 oppgis som prosjektutløsende behov «den akutte plassmangelen på Dragvoll». Men Møreforskning savner dokumentasjon av en slik plassmangel – og av at lokalene er uegnet.

HumSams behov blir mindre viktig

28. 01. 2015 vedtar NTNU-styret fusjon, med en stemmes overvekt, mot alle de ansatte interne styremedlemmenes stemmer. En måned senere (brev av 4.3.15) henviser KD til fusjonsprosessen: «Det prosjektutløsende behovet [plassmangel på Dragvoll] er etter vår mening ikke av en slik art at man behøver en forsert utredning.» Nå må man derimot se på det samlede behovet for NTNU og tidligere HiST, og «vurdere nærmere utbyggingsplanene i forhold til den samlede bygningsmassen de to institusjonene disponerer».

I mars 2019 vedtar NTNU v/Rektor at HumSam skal plasseres på Gløshaugenplatået.

NTNUs styremøte 5.5.21: Statsbyggs rapport (av 15.06.20) vurderer ulike nedskaleringer av campussamlingen. Prosjektutløsende behov er nå blitt «Å hente ut synergier mellom fagmiljøene gjennom nærhet, integrasjon og tverrfaglighet». HumSams behov blir mindre viktig, sett opp mot det nye «prosjektutløsePnde behovet».

Bekymringen for Dragvoll-fagene synes nedskalert i takt med campusprosjektet: «Trinnvis flytting av HumSam er mulig, selv om det vil skape utfordringer [...] i overgangsperioden», da «HumSam-miljøene på Dragvoll vil bli splittet ... på ubestemt tid». Miljøene som eventuelt blir igjen på Dragvoll må være store nok til at det blir «et levende universitetsmiljø» der.

Dragvollfagene tjente seierherrene godt

Dragvollfagene har tjent seierherrene godt. Plassmangelen var åpenbart villet. Var bekymringen for fagene noen gang reell? Og var ikke NTNU avhengige av HumSam på Gløshaugen for å oppfylle sitt tverrfaglige samfunnsoppdrag?

Underveis har vi så gått fra at HumSam plasseres i NTNUs hovedbygning, via rektorvedtak om plassering på Gløshaugenplatået, til en rapport der det diskuteres om det overhodet kan lages plass til HumSam – kanskje i Hesthagen. Uansett vil det helt sikkert bli trangere enn nå –for alle. «Over hele NTNU sitter nå folk og gruer seg til det nye campus [...]. Det er stor fare for at åpne kontorlandskap kommer til å dominere de nye bygningene», sier Trygve Lundemo i Adressa.

Før vi kommer dit, kan det altså bli år med splittede fagmiljø – små attgløymer streifende rundt i et ellers folketomt Dragvoll. Pest eller kolera, folkens?

Det er nesten så en spør seg om all bekymringen for Dragvoll bare var en brikke i et politisk spill.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.