Forsker fram ideer til NTNUs nye campus

Saken er oppdatert kl 8.40 tirsdag med flere kommentarer fra Merete Kvidal.

Fremtidens campus sparkes i gang 1. desember. Da er tre doktorgradsstipendiater på plass, i tillegg til flere forskningsprosjekter.

Til felles har prosjektene at de vil finne ut hvordan et nytt samlet campus i Trondheim skal bli bedre enn den løsningen som eksisterer i dag.

Prosjektleder er NTNU Samfunnsforskning.

– Vi vant anbudet da NTNU lyste ut prosjektmidler for et års tid siden, og skal administrere prosjektet. Vi har fått på plass tre doktorgradsstipendiater og tildelt midler til flere forskningsprosjekter, og nå setter vi igang for fullt, sier Berit Therese Nilsen, programkoordinator for prosjektet.

Bruker kunnskapen ved NTNU

Det er ikke selve bygningsmassen og plasseringen Fremtidens campus skal forske på.

– Nei, det legger vi oss ikke borti. Vi skal si noe om innholdet - hva skal bli annerledes med nytt campus, hva er nytten i å samle oss, og hvordan skal vi gjøre ting bedre nå? sier Nilsen.

De som deltar i forskningen kommer fra ulike NTNU-miljøer.

– Campusutviklingen skal være kunnskapsbasert, og det er mye kunnskap ved NTNU. Nå bruker vi denne kunnskapen til å få et best mulig nytt campus! sier Nilsen.

Les også: Får 120 millioner mindre enn ønsket til forprosjektering

Må være tett på for å få innflytelse

Underveis skal kunnskapen som kommer fram i prosjektet videreformidles til NTNU Campusutvikling og til Statsbygg.

– Vil dere få gjennomslag for forskningen deres?

– Det kommer nok litt an på hva vi finner ut. Men det blir veldig viktig for oss å sørge for at det er relevant forskning vi produserer, og at timingen er riktig, slik at vi ikke kommer for seint med de gode løsningene. Derfor må vi være tett på både NTNU Campusutvikling og Statsbygg, sier Nilsen.

To av de tre doktorgradsstipendiatene jobber med arbeidsplassutforming. Arealdisponering, brukskvalitet og tilpasning er stikkord i det ene prosjektet, ved Institutt for arkitektur og planlegging. Forholdet mellom «nomadiske» og «fastboende» akademiske arbeidsformer studeres i det andre, ved Institutt for tverrfaglige kulturstudier.

Den tredje stipendiaten, ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, skal forske på hvordan læringsarealer former studentenes faglige identitet.

Les også: Arealnormen på 23 kvm ligger fast.

Skal produsere fri forskning

– Hva skjer om resultatene fra forskningen krasjer med de rammene Statsbygg har å forholde seg til? For eksempel når det gjelder kontorplasser?

– Vi vil sikkert ikke alltid være på linje. Prosjektene Fremtidens campus finansierer skal produsere fri forskning, som er uavhengig av økonomi. NTNU Campusutvikling og Statsbygg har nok endel ting de må forholde seg til, men da får det bli en politisk diskusjon hvilke løsninger som skal velges, sier Nilsen.

Hun tilføyer at både NTNU Campusutvikling og Statsbygg har uttrykt at de er positive til at Fremtidens campus skal bidra.

I første omgang skal prosjektet Fremtidens campus gå over fire år. I tillegg til de tre doktorgradsstipendiatene, har prosjektet én million kroner årlig å rutte med.

– Vi kommer til å samle tilgjengelig kunnskap på prosjektets hjemmeside, og knytte fagmiljøene sammen. Og vi starter altså med et kick-off første desember, der alle involverte er invitert, sier Nilsen.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Ønskelig å bruke resultatene

Prosjektdirektør Merete Kvidal i NTNU Campusutvikling sier at i den grad det er mulig å anvende resultater av forskningen inn i selve utviklingsprosjektene, så er dette ønskelig.

– Om kunnskapen kan anvendes avhenger av fremdriften i de enkelte prosjektene, og når kunnskap og data foreligger fra forskningsprogrammet, sier Kvidal i en mail til UA.

UA har også spurt på mail hva som skjer dersom forskningen peker på dyrere alternativer enn Statsbygg og NTNU Campusutvikling har planlagt.

– Generelt er slike prosjekter fulle at valg, beslutninger og ikke minst prioriteringer. Kunnskapsdepartementet har nå satt ei ufravikelig kostnadsramme i en design-to-cost prosjektmodell, og vi har intensjon om å holde den. Men, innenfor den er det rom for mange valg og prioriteringer, og om noe blir dyrere må noe annet bli billigere. Det kan også forskning bidra til, sier Kvidal.

Hun sier at dess bedre kunnskapsgrunnlag man har for slike beslutninger, dess bedre blir framtidas campus. Disse prosessene er egentlig et forskingstema i seg selv, påpeker hun.

På spørsmål om NTNU Campusutvikling bidrar med innspill til forskerne underveis, sier Kvidal:

– Utviklingsprosjektene i NTNUs campusutvikling samt ressursene som jobber her er fullt tilgjengelig for forskerne knyttet til Fremtidens campus i den grad de har behov for informasjon om prosjektene som forskningsobjekt.