Hun representerer NTNUs største fagforening med 1 100 medlemmer, og er ikke i tvil om at mange ansatte opplever en tøff jobbhverdag.
-Den forrige arbeidsmiljøundersøkelsen viste at stress er et stort problem for mange. Folk opplever et permanent trykk der det sjelden er rom for å slakke på tempoet og senke skuldrene, sier Alterskjær.
Overveldende respons
Forskerforbundets hovedtillitsvalgte ved NTNU opplever enorm respons på de nye kurstilbudene hun har utviklet i samarbeid med psykolog og organisasjonsutvikler Linda Fluge.
Sist vår sendte de ut invitasjon til det første kurset «Hersketenikker og konflikter». Det skjedde en fredag, rett før arbeidstidens slutt. De hadde 30 kursplasser.
- Jeg var litt nervøs og spent på om vi ville få noen respons, eller om det bare var vi som tillitsvalgte som syntes dette var interessant, forteller hun.
Engstelsen viste seg unødvendig. I løpet av det første kvarteret fikk de 16 påmeldinger. I løpet av helgen fortsatte mailene å ry inn. På mandag innså de at flere kurs var nødvendig.
- Det endte med at vi tok inn 34 deltakere på hvert kurs, og kjørte to runder. Men fortsatt var det ikke alle som kunne få tilbudet, sier Alterskjær.
I høst har de kjørt to nye runder med hersketeknikker og konflikter.
- Pågangen var nesten like stor nå. Vi har fått veldig gode tilbakemeldinger på disse kurstilbudene, sier hun.
De fem hersketeknikkene
Formålet er å vise hvilke hersketeknikker som finnes, og å lære folk å kjenne dem igjen om de blir utsatt for dem. Selve definisjonen på hersketeknikk er «metoder en person eller en gruppe bruker for indirekte herske over andre personer eller grupper».
Kurset tar blant annet for seg utgangspunktet i de 5 hersketeknikkene som professor Berit Ås identifiserte, og lanserte i 1979 (se fakta).
- Usynliggjøring foregår når individer blir bortglemt, forbigått eller «overkjørt».
- Latterliggjøring foregår når individers innsats blir hånet, ledd av eller sammenlignet med dyreatferd.
- Tilbakeholdelse av informasjon foregår når individ av gruppe A, som en selvfølgelighet, henvender seg til andre individer av gruppe A, og individer i gruppe B ikke gis informasjon
- Fordømmelse - uansett: Enten er du for passiv, eller så er du for pågående. Også kalt dobbelstraffing.
- Påføring av skyld og skam skjer gjennom latterliggjøring, ydmykelser, blottstillelse og ærekrenking.
- Oppmerksomhet rundt dette må øves opp. Man må kjenne det igjen, forstå hva som skjer, og lære seg hvordan en skal møte det. Det kan være krevende. Mange av oss bruker hersketeknikker selv, uten å være klar over det, sier Gry Eva Alterskjær.
Spiser av arbeidstiden
Tilbakemeldingene fra kursdeltakerne er at mange opplever, eller har opplevd, hersketenikker.
Hersketeknikker og konflikter henger ofte sammen. Alterskjær sier de har et klart inntrykk av at det er en del konflikter som ikke blir tatt tak i, og som dermed kan bli krevende for mange parter.
- Konflikter er en stor tidstyv, og for en del kan dette faktisk spise mer av arbeidstiden enn rapporteringskravene som det er mye oppmerksomhet rundt, påpeker hun.
Hun understreker at de ikke ser noe mønster, der noen miljø skiller seg ut fra andre.
- De som melder seg på kursene er spredt på svært mange enheter. Det er ansatte i alle stillingskoder, alt fra professorer og førsteamanuenser, til overingeniører, kontorsjefer og andre. Mange har jobbet her lenge og kjenner universitetet godt.
Medvirkning, eller mangel på medvirkning, er et annet stikkord. Arbeidsmiljøundersøkelsen fra to år tilbake viste at det var en del saker som ikke ble fulgt opp. Dette gjaldt særlig tilfeller der det kom negative tilbakemeldinger på ledere, i følge Alterskjær.
Ikke reell medvirkning
- Vi ser klare tegn til at lederlojaliteten er større internt i ledergruppene, enn lojaliteten til sine ansatte.
Arbeidstakere opplever at de er fjerne i forhold til beslutninger. Til tross for at rektor har lagt vekt på at medvirkning er et lederkrav, oppleves dette mer som en formalitet for mange ansatte.
- Vi får tilbakemeldinger om at det er et problem. At ansatte føler de ikke blir hørt, kan være en forklaring på at de strømmer til kursene våre , sier Alterskjær.
Stressmestring fullt på 7 min.
De gode erfaringene med hersketeknikk og konflikt-kursene, fikk Forskerforbundets hovedtillitsvalgte til å ønske å tilby en litt annen type kurs som er mer innrettet på forebygging.
Tidligere i høst sendte de derfor ut en mail om kurs i stressmestring, der de tilbød 24 plasser.
- Vi sendte ut mailen klokka 11.01. Sju minutter etterpå var kurset fullt, forteller Alterskjær.
Ett døgn senere hadde de over 90 påmeldte. Det første kurset holdes fredag i neste uke. De to neste settes opp på nyåret. Folk som fikk tilbudet, takket umiddelbart ja og ga uttrykk for at dette var noe de virkelig trengte.
- Vårt inntrykk er at mange på NTNU jobber med kontinuerlig høye forventninger til seg. Samtidig kan det oppleves litt utydelig hva som forventes. Folk gjør alt de kan for å prestere, for mange blir det vanskelig å få tiden til å strekke til, sier Alterskjær.
Flest kvinner
Sykemeldinger på grunn av arbeidspress er ikke noe ukjent fenomen.
Alterskjær sier hun selvsagt er glad de har truffet med kurstilbudene. Samtidig ser hun at årsaken til interessen ligger i at mange opplever en tøff jobbvirkelighet.
- Det virker veldig tydelig at ansatte selv i ellers gode arbeidsmiljø har negative opplevelser i sin arbeidssituasjon som de ønsker å lære seg å håndtere.
- Og kjønnsfordelingen?
- Når det gjelder hersketeknikkursene var det en stor overvekt av kvinner, trolig bortimot 90 prosent. Vi mener at kursene er like aktuelle for både menn og kvinner, men det kan være at formen på hersketeknikkursene ble oppfattet å være mer rettet mot kvinner uten at det er tilsiktet, sier Gry Eva Alterskjær.
Stressmestringskursene har endel flere menn. Fordelingen er ikke klar, men det er en overvekt av kvinner også på dette kurstilbudet.
