Når både egne studenter og andre institusjoner med engasjerende podcast

Gro Audveig Hagen Bjørnøy og Cecilie Tynes Riksem ønsket en ny arena for å nå studentene. De to universitetslektorene ved Institutt for biologiske fag ved NTNU i Ålesund landet på podcast. Den er ikke erstatning for ordinær undervisning, men noe studentene kan benytte i tillegg.

- Podcasten ligger på åpne plattformer som Spotify, Soundcloud, Apple podcast med flere. Har man først publisert en episode, så kan studentene lytte til den så mange ganger de vil. Det er også veldig lettvint å lytte til podcast. Lytterne kan bare sette på seg et headset og høre på både når de slapper av, er på trening, under transport og når de gjør husarbeid, bare for å nevne noe, forteller Bjørnøy.

Med over 7000 lytt på de 17 episodene har de klart å nå utover sine egne studenter.

- Det vi også ser er at studenter fra andre institusjoner benytter podcasten vår. Vi har fått eposter fra studenter ved andre universitet som synes dette er en veldig kjekk måte å lære fagstoffet på. Vi har også hørt fra andre undervisere i kjemiemner som benytter podcasten til å få flere knagger å henge fagstoffet på, sier Bjørnøy.

Dokumentert gode tilbakemeldinger

Hun og Riksem har i tillegg jobbet for å dokumentere effekten det har på læringen og hva studentene synes. Det har blitt til to konferanseartikler som har blitt publisert. Sine opplevelser og funn har de presentert på flere arenaer. MNT konferansen 2021, Læringsfestivalen 2021, DIGGsam 2021, SEED-treff 2021 og Fleksikonferansen til HK-dir 2021.

- Vi har målt effekter på læringsutbytte og interesse for faget ved å la dem svare på spørreundersøkelser. Resultatene viser at den største andelen lyttere mener det både har vært med på å øke læringsutbyttet og på å øke interessen for faget. Og ikke minst synes de det er en morsom måte å lære fagstoffet, sier hun.

Studentenes fritekstkommentarer lovpriser undervisernes engasjement og entusiasme, samt den uformelle stilen. I tillegg til at mange studenter setter pris på det som en annen måte å ta til seg fagstoff og å repetere på. Tilbakemeldingene har også vært nyttige for å tilpasse innholdet, som å øke den faglige tyngden utover i serien etter tilbakemelding om at det ble for lett.

- Erfaringer vi har hatt med å benytte podcast som læringssupplement har vært at studentene synes dette er en god måte å forberede seg til tema, til repetisjon av tema og til repetisjon til eksamen og generelt for å vekke interessen for kjemi. De sier også at det er en morsom måte å lære fagstoffet på, da vi har med populærvitenskapelige vinklinger på fagstoffet, samt relevans til livet rundt oss.

Mye ensformig undervisning gjør at studenter kjøper supplement

En av studentene som har benyttet podcasten selv er bachelorstudent i bioingeniørfag, Sandra Kleppe. Hun har hatt en god opplevelse med undervisningsformen.

- Jeg bruker podcasten, Rosa Begerglass, mest som en introduksjon. Den er hjelpsom i forhold til å danne seg en generell forståelse av det man skal lære, og hjelper på motivasjonen for å lære det. I eksamensperioden er det også nyttig å lytte til den en gang til dersom man trenger litt motivasjon eller lurer på, det som mange studenter spør seg om, «Hvorfor trenger vi egentlig å lære dette?». Jeg bruker den selv dersom jeg vil gå en tur, men samtidig føle at jeg gjør noe produktivt, sier hun.

Hun forteller at hennes opplevelse er at det er mye ensformig undervisning ved universitetet og at flere av hennes medstudenter tyr til betalt innhold på internett for å supplere. Det kan podcasten være gratis alternativ til.

- Generelt sett, så synes jeg at undervisningen i høyere utdanning skulle ha vært mer pedagogisk utført. Det er ikke lagt opp til å lære på ulike måter i en del av fagene. Man kan selvsagt finne andre plattformer å lære på, som for eksempel Youtube eller Khan Academy. Mange av mine medstudenter har også kjøpt tilgang på tilleggsundervisning, men det er det ikke alle som har mulighet til, forklarer Kleppe.

Hun sier at hun gjerne skulle sett dette som et supplement i flere emner, gitt at forelesere klarer å gjøre det motiverende og interessant.

- Studentene får dannet seg egne bilder av det som snakkes om, i motsetning til når man leser og ser på bilder i lærebøkene. Det har både fordeler og ulemper. Når man leser en bok og ser på illustrasjoner knyttet til det man leser, så er det enklere å knytte teksten til bildene, og man forsikrer seg om at man har forstått rett. Dette er viktig, men som student er det også deilig å kunne danne seg egne mentale bilder av hvordan ting henger sammen. Det blir mer kreativt og «eget». Derfor synes jeg at en slik podcast blir et godt supplement til lærebøker og PowerPoint-presentasjoner.

Ikke vanskelig å ta i bruk

Gro Bjørnøy mener det ikke er noe som er for vanskelig for andre forelesere å ta i bruk.

- Dette er absolutt en metode flere faglærere kan benytte seg av. Det krever lite forberedelse da vi bare har med læringsmål som manus og lar resten komme av seg selv. Det er ikke så altfor tidkrevende å redigere når man kommer inn i det. Og så er det et materiale som ligger der og kan benyttes mange ganger, sier hun.

Hun sier de gjennom litteraturstudier og egne erfaringer har kommet fram til en rekke viktige faktorer for å produsere faglige podcaster (se faktaboks). Hun sier deres erfaring er at det viktig å

tilpasse utformingen etter lytterne og finne ut hva som engasjerer dem. Derfor må man også snakke med studentene og høre hva som er viktig for akkurat dem.

For deres del er planen å fortsette med podcasten så studentene sier det er et tilbud de har lyst til å bruke.

- Vi har det veldig morsomt på jobb når vi holder på med dette, så vi ønsker absolutt å fortsette. Vi kan tenke oss å invitere gjester inn i podcasten vår og også la studentene bli mer delaktige. De kan være med på innspillingene å stille spørsmål til det vi går igjennom, for eksempel. I tillegg kan de produsere egne podcasts rundt tema.

Og hvorfor de gikk for akkurat navnet Rosa Begerglass, lurer du kanskje på?

- Tittelen Rosa begerglass kom fra at vi ville ha noe som er kjemirelatert og et begerglass kan inneholde så mangt. Rosa kom fra at det er begges favorittfarge, kan Bjørnøy avsløre.