Svenske forskere mistenkt for ulovlige eksperimenter på mennesker

Endringslogg: Tilsvar fra Catalan lagt inn torsdag 11.55.

Dagens Nyheter (bak betalingsmur)har undersøkt hvordan alvorlige mangler kan oppstå i et av Sveriges mest berømte forskningssentre uten at noen grep inn. Ved å gjennomgå dokumenter og snakke med åtte tidligere ansatte viser avisa hvordan forskere gjennomførte minst 15 studier der det manglet tillatelse til å utføre forsøk på mennesker.

Den kjente robotarmen er en protese som styres med implanterte elektroder som fanger opp signaler som hjernen sender til den manglende armen, og bruker disse til å kontrollere håndprotesen.

Holdt på å dø

- Det var kjempekult, når det fungerte som det skulle kunne jeg åpne og lukke hånden på protesen bare ved å tenke, sier Mattias Hallberg, som var en av pasientene, til Dagens Nyheter. Hallberg var en av de første som prøvde ut en tankestyrt protese. Men han fikk så alvorlige komplikasjoner etter en av operasjonene at han holdt på å dø.

Macchiarini tiltalt for grov mishandling

Syv personer har blitt utstyrt med den iøynefallende teknologien, og fremgangen ga professor Max Ortiz Catalan rask fremgang på Chalmers. I 2020 grunnla han CBPR, Senter for bionikk og smerteforskning, som ble drevet av Chalmers, Göteborgs universitet og Sahlgrenska.

I mars i år slo suksesshistorien sprekker for alvor. Da mottok Chalmers' meldinger om nok en lang rekke mistenkte mangler i arbeidet ved CBPR, og universitetets etiske komité fikk i oppgave å granske driften. Komiteens mest alvorlige funn var at forskere ved senteret så ut til å ha utført medisinske eksperimenter på mennesker uten tillatelse. I henhold til svensk lov er dette et lovbrudd som kan straffes med bot eller fengsel inntil to år.

- Uredelig forskning

Rapporten fra Chalmers etiske komité inneholder omfattende kritikk, skriver DN. «Alvorlige avvik fra god forskningsskikk», «Falsk eller uredelig klinisk forskning» og «Det er vår vurdering at virksomheten ved CBPR bryter med loven» er setninger som fremkommer i rapporten. 

En annen alvorlig anklage i rapporten fra Chalmers etiske komité er at forskere ved CBPR valgte ut data og forsøkspersoner for å få behandlingene deres til å fremstå mer effektive. Det vil si flere som i likhet med Mattias Hallberg ble utvist fra studiene da de ikke fikk gode nok resultater.

Flere av forskerne som jobbet ved senteret sa til DN at forskningsleder Max Ortiz Catalan ønsket å se rask fremgang. Noe som kan ha ført til at gruppen tok snarveier for å unngå å bli fanget av byråkratiske hindringer.

- Max ville ha resultater, han ville handle raskt. Det fungerte som regel bra fordi det var noen i gruppen som sa ifra når han gikk for langt, men han jobbet mer i gråsonen enn Chalmers ville ha likt, sier en forsker.

Catalan: - Heksejakt

Max Ortiz Catalan ønsker ikke å stille opp til intervju, men skriver i en e-post til Dagens Nyheter at han har "vanskelig for å tro" at noen har opplevd ham som truende.

- Sannheten er at jeg fortsatt jobber sammen med mange av dem. Vi har fortsatt å publisere mange artikler sammen siden jeg sluttet, det har aldri opphørt, så det er beviselig ikke sant, skriver han.

Ifølge Chalmers’ ledelse gjelder samarbeidet kun studier som ble avsluttet før Max Ortiz Catalan forlot universitetet. I dag frarådes ansatte å samarbeide med den tidligere forskningslederen.

Max Ortiz Catalan avviser også anklagene om ulovlige eksperimenter og tilbakeholdelse av forskningsdata.

- Dette er sterke påstander, men uten bevis, skriver han.

Han omtaler Chalmers’ kritikk av virksomheten som "en heksejakt" og påpeker at den typen studier som mangler tillatelse, utgjør en svært liten del av CBPRs forskning.