Kun tre NTNU-studenter tatt for KI-juks: Alle gjorde samme feil
Oppdiktede sitater som ikke fantes i kildene, og referanse til et sidetall som ikke fantes i boka. Dette var noen av forsøkene på juks under årets våreksamener.
Tre av fire saker hvor studenter var mistenkt for å bruke KI på eksamen endte i år i fellelse i Nemnd for studentsaker.Foto: Marthe Bjerva
Onsdag 25. oktober ble de to siste gjenværende sakene med mistanke om juks med kunstig intelligens (KI) på eksamen behandlet i Nemnd for studentsaker. Sakene gjaldt vårens eksamener og kontinuasjonseksamener.
Siden i vår har nemnda totalt behandlet fire KI-saker. Studentene ble felt i begge de to tidligere tilfellene, og fikk eksamen annulert og ble utestengt fra NTNU i to semestre.
I den første saken som nå ble behandlet var det flere momenter som tydet på at studenten hadde brukt KI for å generere besvarelsen.
- Den var strukturert med underoverskrifter som fremstår som instruksjoner til et KI-verktøy. Den hadde svakheter ved referanser, og svaret man fikk når man spurte Chat GPT om eksamensoppgaven var veldig lik studentens besvarelse, forteller Ragnar Veien Tundal, seniorrådgiver og jurist ved Seksjon for utdanningskvalitet og læringsmiljø ved NTNU.
I nemnda kreves det alminnelig flertall for annullering av eksamen og to tredelers flertall for utestengelse.
Ragnar Veien TundalFoto: Geir Morgen/NTNU
- Nemnda delte seg, der to stemte for at de objektive og subjektive vilkårene for fusk var oppfylt, mens tre stemte imot, sier Tundal, som var til stede på møtet.
De kom altså fram til at det ikke var tilstrekkelig sannsynliggjort at besvarelsen var generert av KI.
Beviskravet i slike fuskesaker er kvalifisert sannsynlighetsovervekt, som ligger et sted mellom vanlig sannsynlighetsovervekt (over 50 prosent) og beviskravet i straffesaker (ut over enhver rimelig tvil).
- Flertallet i denne saken mente at selv om det var grunnlag for mistanke, så var ikke beviskravet oppfylt. Dette viser at det kan være en vanskelig vurdering når det kreves klar sannsynlighetsovervekt for å kunne konkludere med at de objektive og subjektive vilkårene for fusk er oppfylt, sier han.
Referansene eksisterte ikke
I den andre saken fant nemnda klare bevis på at studenten hadde brukt KI for å generere besvarelsen sin.
- Sensor fant der flere sitater som ikke eksisterer i kildene som ble oppgitt, en referanse til en artikkel som ikke eksisterer og en referanse til et sidetall som ikke eksisterte i en bok. Boken var på rundt 300 sider, og det ble referert til et sidetall på over 1000, forteller Tundal.
Nemnda kom enstemmig fram til at det var klart sannsynliggjort at KI var benyttet for å generere besvarelsen. Her ble det, som i tidligere saker, vedtatt annullering og utestenging i to semester.
- I alle tilfellene hvor studenter har blitt felt for juks, har det vært feil med referanser eller sitater. Dette ser ut til å være typisk ved ukritisk bruk av KI, sier Tundal.
I sine saker gjør nemnda en helhetsvurdering på om beviskravet er oppfylt eller ikke.
- Nemnda har vurdert tilfeller der det blir referert til kilder som ikke eksisterer eller sitater som ikke finnes som ganske klare bevis på at KI er brukt til å generere besvarelsen, sier han.
NTNU mangler verktøy
Prorektor for utdanning, Marit Reitan, tror det er grunn til å tro at det er flere enn disse tre felte studentene som har jukset med KI på eksamen, ettersom det for dem er vanskelig å fange opp KI-juks.
- Vi har egentlig ikke verktøy til det, forteller prorektoren.
Tundal forteller at nemnda ikke har tatt i bruk algoritmer som skal kunne gjenkjenne om en besvarelse er skrevet av KI eller ikke.
- Så vidt jeg vet er ikke disse særlig pålitelige enda. Jeg har selv prøvd slike verktøy på to forskjellige tekster generert av KI, der verktøyet har vurdert at det er over 90 prosent sannsynlig at teksten var skrevet av et menneske, sier han.
Før neste eksamensperiode tror Reitan at NTNU er nødt til å justere reglene sine for bruk av KI på eksamen.
- IE-fakultetet kom med en rapport om dette for ikke lenge siden, der de anbefaler at studenten må opplyse om og redegjøre for hvordan de har brukt kunstig intelligens i en eksamensbesvarelse på linje med andre former for kildehenvisninger.
Reitan forklarer at dette er noe av det de vil diskutere om skal tas inn i NTNUs retningslinjer. Det som er sentralt for prorektoren er at kunstig intelligens og Chat GPT er verktøy som har kommet for å bli, og at arbeidet fremover blir å lage eksamener som tåler denne teknologien.
- Når det kommer til hjemmeeksamener så er vi nødt til å lage oppgaver som premierer det studenten viser av selvstendige ferdigheter og kreativitet. I fremtiden må vi tenke nytt rundt hva som er kunnskaper og ferdigheter, samt kritisk refleksjon. Det vil være særdeles viktig for universitetet som helhet.
