Mellom angst og beven

«Det er krig i Europa, med omfattende tørke og flom som følge av klimaendringer, stigende priser, økende renter og en akutt energikrise i store deler av verden.»

Slik innledet Kongen høstens trontale. Det er en grim virkelighet Regjeringen skisserer i talen som innledet åpningen av det 167. Storting denne mandagen.

Dagen etter, et timinutts rask gange fra Stortinget, i konferansesalen i Radisson-hotellet på Holbergs plass, gikk minister Ola Borten Moe opp på podiet litt etter klokka 10. Han var invitert dit av Universitets- og høgskolerådet for å delta i en samtale om hvilke forventninger politikerne har til landets universiteter og høgskoler. Overskriften for årets konferanse var «Kunnskap for samfunnet.»

Man må kunne si at tittelen er særdeles velvalgt. Galopperende natur- og klimaendringer, en pågående krig som om ånden fra første verdenskrig har hjemsøkt kontinentet, energikrise, økonomi i ulage. Hva tenker landets akademiske ledere om hva man kan bidra med?

Tja, si det. Endel vyer ble skissert, malt med bred pensel, om «bærekraftsambisjoner» og «framtidas kompetansebehov.» Men sannheten er vel at rektorer, dekaner og direktører er like urolige som alle andre for hva som holder på å skje.

Og politikken? Salen bivånte en temmelig daff ordveksling mellom ministeren og opposisjonspolitikere etter at han hadde lagt fram hovedpunktene i Langtidsplanen for forskning og utdanning – hadde det ikke vært for Abid Raja som forsøkte å presse Borten Moe til å si hva som skal prioriteres ned, ville lufta gått helt ut av debatten. En rutinert statsråd unnlot naturligvis å svare konkret.

Spørsmålene han fikk fra salen var også nokså forsiktige. Universitetsledere er som andre ledere – de har primærfokuset på hvordan få virksomheten til å gå rundt – som å søke strømstøtte til lokalene sine.

Hva med de store samfunnsutfordringene?

Undertegnede fulgte parallellsesjonen «Pressede prinsipper - Akademisk frihet i møte med samfunnsinteresser.» Tittelen var lovende. Presset fra næringslivet hva angår oppdragsforskning, fra autoritære regimer hva angår forskningssamarbeid, fra norsk UD og PST hva angår lisensplikt for overføring av kunnskap: Her er det mye å ta tak i.

Samtalen som fulgte levde ikke opp til forventningene. Flere ganger hørte vi variasjoner over formuleringen 'det er viktig å ta debatten/samtalen/dette må vi snakke om'. Og snakke gjorde de, rektor Trine Johansen Meza, Høyskolen Kristiania; rektor Christen Krogh, Oslomet; prorektor Tor Grande, NTNU; direktør Helene Ingierd, REK; leder Jonas Stein, Akademiet for yngre forskere. Men akk, så forsiktige de var.

Christen Krogh snakket om sterke interesser som skremmer forskere til taushet. Helene Ingjerd om forskningsetikk som positiv ansvarliggjøring som muliggjør akademisk frihet. Jonas Stein om mulige forskningstema han absolutt ikke kan tenke seg å gå inn i. Tor Grande om paradokset i at akademisk frihet viktigere enn noen gang, samtidig som pendelen svinger fra akademisk frihet og i retning sikkerhet. Alle uttrykte de uro over at forskere velger bort tema fordi de anses som politisk betente.

Som tilhører fornemmet man stadig vekk at her er det noe, om man bare stikker fingeren litt dypere inn i det ubehagelige. Men forsiktigheten fikk råde.

Torsdag legger Regjeringen kortene på bordet, og rektorene kan senke skuldrene. Noen blir kanskje også litt rundere i ryggen. Uansett – det er som det er.

Det er krig og krise i Europa. Det er nok å ta tak i.