Universitetsrektorer er glade for at regjeringen nå rydder opp

Fredag formiddag la regjeringen fram to nye stortingsmeldinger: en om opptak til høyere utdanning og en om profesjonsutdanningene. 

Nytt opptakssystem: Nå reduseres antall tilleggspoeng fra 14 til maks 3

Rektor ved Universitetet i Oslo, Svein Stølen, er godt fornøyd med endringene som ble presentert fredag. 

- Alt i alt tenker vi at dette går i riktig retning. Jeg er glad for at det er mye færre tilleggspoeng enn tidligere, og tror det er klokt å beholde realfagspoengene til vi eventuelt er sikre på at det ikke fungerer, selv om de er noe nedtonet.

I den nye stortingsmeldingen ønsket regjeringen å avvikle kjønnspoeng, og heller gå over til kjønnskvoter for utdanninger der det ene kjønnet er sterkt underrepresentert. 

- Jeg liker innføringen av kjønnskvoter, selv om jeg godt kunne tenkt meg at vi kunne gå litt høyere enn 20 prosent, sier Stølen.

Tror masterkrav i PPU avvikles

Han forteller at det også går et rykte om at masterkravet til praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) avvikles, som er en ettårig lærerutdanning for de som allerede har en grad.

- Det tror vi er positivt for rekrutteringen til lektorprogrammet. Vi er veldig opptatt av at det kravet om en master før du begynner på PPU gjør at du får dårlig rekruttering.

Oddmund Hoel sa til Khrono før påske at profesjonsutdanningene har havnet i en grøft med for mye akademisering, hvor utdanningen er fjernet fra virkeligheten. Målet har vært å bøte på dette med den nye meldingen.

- I forkant av stortingsmeldingene har det vært diskutert om profesjonsutdanningene har havnet i en akademiseringsgrøft. Er det grunn til å være bekymret for akademiske institusjoner når akademisering blir en «grøft»? 

- Jeg tenker at vi trenger et helhetlig universitets- og høyskolesystem som tilfredsstiller både regionale og nasjonale behov av ulik art. Det betyr at vi trenger et mangfold av utdanninger og et mangfold av institusjoner. Så jeg tror ikke vi skal tolke det slik at regjeringen tenker at man skal redusere viktigheten av forskning, men at vi trenger et mangfold hvor en del utdanninger er mer praktisk rettet.

Opptaksutvalget kom med flere anbefalinger som ikke ble fulgt opp i fredagens stortingsmelding, blant annet innføring av en opptakskvote basert på opptaksprøver. 

 - Er det noe som ikke kom med fra opptaksutvalget du helst skulle sett at regjeringen fulgte opp?

- Nei, jeg tenker at regjeringen har fått med seg UiOs standpunkt. Vi var skeptiske til å fjerne realfagspoeng, og skeptiske til nasjonale opptaksprøver som bare kunne skape en slags industri for å forberede studentene på prøven. 

- Debatten om akademiseringsgrøft er kunnskapsløs

Rektor ved Oslomet, Christen Krogh, er glad for at regjeringen nå rydder opp i opptakssystemet, men mente at framleggingen av profesjonsmeldingen ikke var spesielt konkret. 

- Så der må vi lese meldingen. Men de sa jo slike ting som at studentene skal rustes for oppgavene de møter i arbeidslivet, og sørge for bedre praksis. Også skal de gjøre det lettere for oss universiteter å ha relevant og ny kompetanse, så vi er spente på å lese hva det betyr.

- Dere utdanner mange sykepleiere, og har gått fra å være en høyskole til et universitet. Har dere på en måte dratt med deres studenter i en «akademiseringsgrøft», som Hoel har skissert?

- Jeg synes denne debatten er kunnskapsløs. Utsagnet om at sykepleierutdanningen har havnet i en akademiseringsgrøft er ikke i tråd med det vi vet om sykepleierutdanningene, svarer Krogh. 

Han forteller at sjansen for å overleve sykehusbehandling øker om sykepleiere har utdanning på bachelornivå, og at også utdanning på masternivå er bra for helsesektoren. 

- Så om noe trenger vi mer kompetanse i sykepleierutdanningen, ikke mindre.

Ber om mer ressurser

- Hva tenker dere om at regjeringen nå fjerner karakterkravene til sykepleierutdanningen?

- Vi er i utgangspunktet kritisk til det. Vi ser jo argumentene om at vi skal ha så mange som mulig inn i utdanningen og få så mange som mulig ut, men det å bare redusere karakterkravene forskyver problemet fra et sted i samfunnet til et annet, sier Krogh. 

Han ber om at de blir gjort bedre i stand til å ta imot studentene, blant annet gjennom å finansiere utdanningene bedre. 

- Vi må sørge for at studentene har det riktige kunnskapsgrunnlaget før de går ut i samfunnet. Og for den jobben trenger vi større ressurser. 

Krogh sier at man nasjonalt sett vil få flere søkere når karakterkravene senkes.  

- Men spørsmålet er, kommer det flere kandidater ut? Det er jo avhengig av hvor godt rustet studentene er for å kunne gjennomføre studiet, og hva slags ressurser vi som utdanningsinstitusjoner har til å sørge for at de studentene får det læringsutbytte.