Jeg ser med bekymring på NTNUs endringer i min master

Som tredjeårsstudent på sivilingeniørstudiet i nanoteknologi (MTNANO) ved NTNU, har jeg med stor entusiasme mottatt nyheten om regjeringens økte satsing på kvanteteknologi. Dette feltet representerer fremtiden innen teknologi og innovasjon, og er dypt forankret i nanoteknologi og renromskompetanse. 

Det som gjør oss MTNANO-studenter unike, er den erfaringen vi får gjennom arbeid i renrom. Renromserfaringen gir oss praktisk innsikt i hvordan kvanteeffekter påvirker materialer på nanoskala. Denne erfaringen er unik blant bachelor- og masterprogrammene på nasjonal basis. Nanoteknologistudiet er ikke bare teori, det er praktisk erfaring som forbereder oss på å bidra direkte inn mot fagfeltets fremgang. 

En bemerkelsesverdig stor andel av hvert kull fra MTNANO velger å fortsette innen forskning etter fullført studium. Relativt til andre sivilingeniørprogrammer ved NTNU, begynner en betydelig høyere prosentandel av oss på en PhD. Ofte er disse doktorgradsstudiene fokusert på emner sterkt knyttet til kvanteteknologi. Dette understreker hvor sentral vår utdanning er for å drive fremtidig innovasjon og forskning i Norge. 

Derfor er det med bekymring jeg ser at den pågående studieprogramrevisjonen av MTNANO har som mål å kutte økonomiske kostnader ved å redusere vår tilgang til renromsundervisning. Å fjerne store deler av denne essensielle erfaringen undergaver ikke bare kvaliteten på vår utdanning, men også Norges fremtidige kompetanse innen kvanteteknologi. 

Ved å svekke grunnlaget for vår praktiske kompetanse, risikerer vi å bremse den nasjonale utviklingen på et felt regjeringen ønsker å satse på. Å spare penger på å fjerne kjernen av dagens MTNANO kan koste oss dyrt i fremtiden. 

Jeg ønsker derfor å oppfordre NTNU til å revurdere endringene i studieprogrammet. For å realisere ambisjonene om å bli ledende innen kvanteteknologi, må vi investere i utdanningsprogrammer som gir studentene den nødvendige kompetansen.