Slår likevel ikke sammen biologi, fysikk og kjemi til felles bachelor i realfag

Fakultet for naturvitenskap har nå slått fra seg forslaget om å slå sammen bachelor i kjemi, bachelor i fysikk og bachelor i biologi, til en bachelor i realfag/ naturvitenskap. Forslaget vekket stor motstand. Professor Trond Amundsen og professor Christophe Pelabon ved Institutt for biologi sa til UA at de frykter biologifaget vil bli ødelagt med en slik sammenslåing.

Flere ansatte ved Institutt for fysikk gikk sammen for å skrive et innlegg i UA, der de skrev at nedleggelse av bachelorprogrammet i fysikk var destruktivt. 

Avgjørelsen om at bachelorprogrammene likevel ikke skal slås sammen til en bachelor i realfag ble lagt fram i et allmøte ved NV-fakultetet i desember.

- Vi har bestemt oss for ikke å gå videre med dette. Vi merket oss at forslaget vakte stor motstand. Dette kom fram i høringssvarene, og også i et par saker i UA, sier dekan Øyvind Gregersen til UA.

Karina Mathisen, prodekan ved NV-fakultetet, utdyper:

- Fra Institutt for fysikk fikk vi et alternativt forslag for oppbygging av våre disiplinfaglige bachelorprogram. Gitt at det også var for så vidt stor motstand mot opprettelse av bachelor i realfag, er det besluttet å gå videre med tre arbeidsgrupper innen biologi, fysikk og kjemi som skal utrede dette alternative forslaget videre, sier Mathisen. 

30 studiepoeng i et fag nummer to

Forslaget sier blant annet at alle studentene skal ha minst 30 studiepoeng i et fag nummer to, og de tre arbeidsgruppene skal i første omgang utrede hva dette konkret kan være for de tre disiplinene. 

- Det vil i løpet av våren fastsettes nye retningslinjer for oppbygging av NVs realfaglige disiplinprogram, sier Mathisen.

Hun sier at et fag nummer to vil gi en flerfaglighet i programmene, og at det skal lages tverrfaglige koblinger til dette andre faget i hoveddisiplinen. 

- Arbeidsgruppene skal også vurdere hvilke naturfaglige støtteemner som skal inkluderes, og innretningen på en bacheloroppgave siste semester, sier hun.

Professor Trond Amundsen ved Institutt for biologi sier det er uklart hva dette med et fag nummer to egentlig betyr.

- Hvis det betyr at biologistudentene må ta 30 studiepoeng med enten kjemi eller fysikk, er det en veldig dårlig løsning, og kan bli en tvangstrøye. I verste fall kan forslaget om et fag nummer to bety at en delvis felles bachelor i naturvitenskap innføres bakveien. Men jeg håper jeg tar feil,  sier Amundsen.

Trenger å velge fritt

Hverken studenter eller arbeidsmarkedet har etterspurt mer kjemi for biologistudentene, eller mer biologi for kjemi- og fysikkstudentene, ifølge Amundsen. Han sier at dagens biologistudenter ofte trenger breddefag fra andre fakulteter og fagområder, som for eksempel økonomi, ledelse, teknologiledelse eller kommunikasjon, for å tilpasse seg arbeidslivet.

Foreslår nye institutter ved NV: Har vært uenigheter i gruppa

- Hvis de må ta kjemi eller fysikk, vil det gi begrensninger på hvilke andre breddefag de kan velge. Det er nødvendig at de selv får stor frihet til å velge hvilke fag de skal fylle de 30 studiepoengene med, sier Amundsen.

Han sier det er viktig at studentene får velge fag som er relevante for deres egen studieretning, og for det arbeidsmarkedet de sikter seg inn mot.

- Dette vil sjelden eller aldri være 30 studiepoeng fra ett fag, sier han.

Må redusere antall kurs

Trond Amundsen mener også det er svært bekymringsfullt hvis endringene gjør det umulig å beholde den studiestrukturen faget har nå.

- Det er klart at vi må spare penger og kutte eller slå sammen kurs. Det er vi i gang med. Men biologi har en studiestruktur og startpakke som er velfungerende og veldig populær. Den bør vi ikke tukle med, sier Amundsen.

Professor Christophe Pelabon ved Institutt for biologi sier han tror fakultetet har lyttet til kritikken som har kommet mot sammenslåingen.

- Det foregår likevel en prosess nå som gjør at vi må redusere antall kurs. Dette har økonomiske årsaker, og er egentlig en annen diskusjon enn innføringen av et fag nummer to. Min største bekymring er at vi må endre starten på bacheloren og ender opp i en situasjon der studenter som velger biologi må starte opp med kurs i andre fag, sier Pelabon. 

Pelabon sier han håper å unngå dette, og at siden fakultetet ønsker å høre forslag fra instituttet, så er det kanskje mulig å finne en annen løsning. Pelabon skal sitte i arbeidsgruppen som skal jobbe med å utvikle den nye bacheloren

- Mye er uklart ennå, deriblant hvordan vi skal implementere bacheloroppgaven i dette forslaget, sier Pelabon.

Vil gå videre med to andre forslag

NV-fakultetet jobber videre med to andre sammenslåinger, som også ble foreslått i høst.

Det ene forslaget var å slå sammen ingeniørfagene kjemi og materialteknologi. En arbeidsgruppe skal jobbe videre med dette forslaget, og planen er sammenslåing fra 2025. 

Det andre forslaget var å slå sammen sivilingeniørfagene industriell kjemi og bioteknologi med materialteknologi. Også dette jobber fakultetet videre med, og planen er sammenslåing fra 2025. Men dette er en krevende prosess, sier prodekan Karina Mathisen.

- Jeg vil gjerne presisere at selv om høringssvarene gir uttrykk for forståelse for at det må gjennomføres revisjoner av NVs programportefølje, så er dette krevende prosesser for mange av våre fagmiljø. Hovedinntrykket fra høringen er at når vi nå må gjøre effektivisering av porteføljen så er de to foreslåtte sammenslåingene mulige, men særlig sammenslåing av de to sivilingeniør-programmene er krevende, siden dette omfatter en viss bredde av fagområder, sier Mathisen.