Stortinget: Forskerforbundets Guro Lind slakter Regjeringens budsjettframlegg for norsk forskning. – Forskere jobber én dag gratis per uke. Mener Borten Moe at de skal jobbe to dager?
- Krisen i norsk forskning er skapt av politikerne, og det er politikerne som må løse den.Foto: Tore Oksholen
- Vi er veldig bekymret over dette statsbudsjettet. Det snakkes mye om trygghet i forbindelse med framlegginga av dette budsjettet. Men man får verken økt trygghet eller økt samfunnsberedskap ved ikke å investere i forskning, snarere tvert i mot, sier Lind.
- Hva bekymrer deg mest?
- Det er manglende Fripro-midler for neste år. At det ikke finnes frie midler som lyses ut for grunnforskning er et stort tap for Norge, sier hun.
Forskerforbundets leder er mest bekymret for hvordan det vil gå med de yngre forskerne, som ikke har denne arenaen å søke midler fra.
- Det gjelder også eksterne, etablerte forskere som får midler herfra. Det er veldig alvorlig at vi nå risikerer å miste dyktige folk.
- Politikerskapt krise
Lind er svært kritisk til en situasjon hvor Langtidsplanen legger opp ambisiøse mål for hva norsk forskning skal avstedkomme:
- Det uten at det legges på bordet en eneste krone til å nå disse målene. Da er spørsmålet om Ola Borten Moe tenker at forskerne skal trylle. Forskerne jobber én dag gratis per uke for å nå disse målene, noe som gagner samfunnet. Er konklusjonen at de skal jobbe to dager?
- Men gitt at pauseknappen var trykket inn for Fripro kommende år, ville det vært praktisk mulig å skaffe finansiering nå, slik at det ble penger også i 2023?
- Nå skal vi huske på at denne krisen er skapt av politikerne, og det er de som kan løse den. Konsekvensene av manglende Fripro er veldig alvorlige, sier Guro Lind, med stort trykk på 'veldig'.
UHR: Kutt på flere hundre millioner
Leder for Universitets- og høgskolerådet Sunniva Whittaker bemerker at i dette budsjettet er det lagt inn mange små kutt som til sammen innebærer kutt for flere hundre millioner kroner for UH-sektoren.
- Det kanskje mest skuffende er at det er flere tiltak som går i retning av redusert internasjonalisering. Innføring av egenbetaling for internasjonale studenter i Norge, samt redusert stipendandel for norske studenter som velger å studere i utlandet, og en reduksjon på 70 millioner kroner på internasjonaliseringsprogram – alt dette gir en redusert satsing som vil merkes, sier hun.
UHR-lederen noterer seg at Fripro videreføres i 2024, men ser at det samtidig foretas flere mindre reduksjoner i forskningsbevilgninger på andre poster.
Hagen: - Trist at det ikke blir penger til Grieg-akademiet
- Det er bra at den triste saken med Forskningsrådet nå går mot en ending, og at vi får Fripro-utlysning neste år, dermed tilbakebetales pengene til Forskningsrådet, sier rektor ved Universitetet i Bergen, Margareth Hagen.
Det er også bra at man venter med å endre finansieringssystemet og hvilke indikatorene som skal være med, sier hun.
- Så er det bra at vi få en stortingsmelding som skal se på strukturene i systemet for forskningsfinansiering, sier UiB-rektoren.
På den negative siden viser Hagen til at det ikke ser ut til å bli penger til et etterlengtet bygg ved UiB. Mens det vanker penger til andre store byggeprosjekter, som Ocean Space Centre, campusprosjekt ved NTNU, Livsvitenskapsbygget og Vikingskipene, blir det ingen universitetsbygging i Vestlandets hovedstad.
- Det er trist at det ikke ser ut til at et nybygg for Grieg-akademiet ligger inne. Det har vi ventet på i 50 år. Det er nesten ikke en byggeplan igjen i Bergen. Det er helt uforståelig, sier Margareth Hagen.
Rice: - Ikke særlig inspirerende
Rektor Curt Rice ved NMBU opplever ikke budsjettframlegget som «særlig inspirerende.» Han noterer seg at regjering og statsråd beskriver satsingen på sektoren som sterk, men viser til at økte driftsutgifter, framfor alt når det gjelder energi, gjør at kutt tvinger seg fram.
- Min hverdag er slik at dette oppleves som betydelig kutt. Vi må redusere på virksomheten.
Rice er sterkt kritisk til forslaget om å innføre skolepenger for internasjonale studenter.
- Å finansiere norsk høyere utdanning ved å kreve studiepenger fra studenter fra fattige land er en dårlig ide.
- Men i Langtidsplanen kom det en gladmelding med samfunnssatsing på fôr – kan du leve litt på det?
- Det er positivt på bærekraftsfronten, det henger sammen med matsikkerhet og er et felt hvor NMBU øker sin satsing videre. Men det er avhengig av at han ikke bare omtaler denne satsingen som en månelanding, men at han finansierer den som en månelanding. Det ser vi foreløpig ingen tegn til.