Bosted: På Kalvskinnet, i et tidligere fattighus fra 1700-tallet som er fredet. Huset kjøpte han som 22-åring med en kompis.
Hobbyer: Matlaging, hagebruk og pusling med gamle hus. Har arvet en gammel cottage garden fra sin tippoldefar på Fosen som han fikser på når han har tid.
Siste bok du leste: Leste nylig «Fuglevokteren fra Vega» av James Rebanks og «Men in dark times» av Hannah Arendt.
Siste TV-serie du så: Wolf Hall
Han er utdannet kunsthistoriker, og opptatt av bygningsvern og ombruk/gjenbruk av gamle bygninger. I 13 år var han spaltist i Adresseavisen der han har skrevet om arkitektur og byutvikling. Etter flere år i ledergruppa ved Institutt for arkitektur og teknologi er han nå ny instituttleder ved instituttet.
1. september gikk han inn i jobben som konstituert instituttleder.
Høye ambisjoner for faglig utvikling
- Hvordan har den første tiden i ny jobb vært?
- Hva skal jeg si, i starten har det regnet ned ting fra oven som man ikke helt vet hvordan man skal ta ned. Den første tiden har i hovedsak gått med til å sette seg inn i den daglige driften, med styringssystemer som fungerer og ikke fungerer på godt og vondt, samt årshjulet.
Daniel Johansen forteller om et travelt halvår som ny instituttleder.Foto: Synne Mæle
Johansen har høye ambisjoner for faglig utvikling i året som kommer, og det er nok å sette fingere i. Det skal blant annet utarbeides en ny instituttstrategi innen juni, og arkitekt-programmet skal vurderes eksternt fra mai til oktober.
- Den faglige utviklingen blir nok den vanskeligste, men samtidig den mest givende biten. Hvordan skal man klare å skape endring hos mennesker som kan mer om det du ønsker å endre enn deg selv, spør han.
- Hvilken leder ønsker du å være?
- Jeg ønsker at mine ansatte skal være 100 prosent trygge på hvor de har meg, og at de dermed tåler at jeg stiller kritiske spørsmål innenfor trygge rammer. Jeg håper at dette skal gå fint, da det er svært godt arbeidsmiljø på instituttet. De ansatte her er rause, vennlige og profesjonelle mennesker, sier han.
I den siste tiden har Johansen observert en dreining mot at arkitektstudentene ønsker mer kvalitet på byggene de vil utforme. Noe han synes er veldig positivt. Når verden er utrygg, søker de gjerne trygghet i form av det trygge og gjenkjennelige. Litt som man ser det i Arkitekturopprøret, der man vil ha mer klassiske og utsmykkede bygg fremfor modernismens formspråk (for eksempel funkis-hus), ifølge Johansen.
- Det er en usikker fremtid studentene våre går i møte, med store geopolitiske utfordringer, og verden forandrer seg fra uke til uke. Vår oppgave som forelesere er å gjøre dem trygge frem til de går ut i arbeidslivet, sier han.
Den ferske instituttlederen er skeptisk til den massive utbygningen av boliger i Trondheim de siste 20 årene. Han mener mye av utbyggingen er av ekstrem lav kvalitet.
- Det har vært oppgangstider, så utbyggere har kunnet senket kvalitetskravene, men likevel fått solgt boligene så lett som bare det. Dette har ført til at nesten hva som helst har blitt bygget, sier han.
Som kunsthistoriker har bygningsvern, gjenbruk og ombruk vært hans hjertesaker. I motsetning til mange andre ansatte ved NTNU som gleder seg til å flytte inn i nybygg i campussamlinga, håper Daniel Johansen at hans institutt kan fortsette å være i Sentralbyggene på Gløshaugen, slik de har gjort siden 1960-tallet.
