Vil at svensk og dansk fortsatt skal være sidestilt med norsk

Det gikk et gisp gjennom kommentarfeltet da Universitetsavisa nylig skrev om språkdebatten under et møte i Studenttinget. Budskapet falt ikke i god jord hos flere faglærere.

En av dem som ytret seg på møtet, sa at engelsk bør prioriteres foran svensk og dansk. Hun hadde selv opplevd at det er vanskelig med undervisning på de to språkene. Om dansk og svensk er sidestilt med norsk, bør de ikke være det.

- Bør prioritere engelsk over svensk og dansk

Flere sa seg enig, mens andre mente det var viktigst at faglærerne snakker et språk de behersker.

Vi har bedt professor i nordisk språkvitenskap Stian Hårstad om å analysere hva som skjer med norsk og dansk versus engelsk. Han har blant annet arbeidet med nabospråksforståelse. To faglærere deler også av sine erfaringer med å bli forstått når de snakker på svensk.

Vil styrke skandinavisk språkfellesskap

I dag er svensk og dansk sidestilt med norsk som undervisningsspråk. Faglitteratur og læremidler kan være på skandinaviske språk, engelsk og/eller andre fremmedspråk, heter det i NTNUs språkpolitiske retningslinjer – som har en klinkende klar målsetting:

«NTNU har som mål å styrke det skandinaviske språkfellesskapet, og vil derfor fremme bruk av framstående faglitteratur på skandinaviske språk både i undervisning og forskning når det er faglig relevant.»

- Så kry du ser ut, sa jeg nettopp til en kollega. Med det mente jeg at han så frisk ut etter å ha vært syk. Han så litt rart på meg. Jeg visste ikke at kry betyr stolt på norsk.

Det er Martin Brattmyr som forteller om denne hverdagslige språkblunderen. En misforståelse som lett kan oppstå når ett språk skal bryne seg på et annet. Brattmyr er en svensk psykolog som har bodd i Norge i 2,5 år. Nå er han stipendiat ved NTNU. Da må han undervise – på svensk. Eller skal vi kalle det svorsk?

- Enkelte kan ha vansker med å skjønne hva jeg mener i starten, men så tror jeg det går seg til. Det er en overgangsperiode. Men jeg prøver å snakke renere og unngår å bruke ord som jeg veit kan bli misforstått.

Møter en flom av engelsk

Kongen av svorsk er Fredrik Skavlan. Brattmyr sier at de fleste svensker tror at Skavlan snakket norsk som programleder, mens han egentlig snakket mer svensk enn norsk.

- For meg blir det en omvendt effekt. Selv om jeg prøver å snakke svorsk, så tror mange at jeg snakker rent svensk.

- Har du fått spørsmålet: - Hæh! Hva sa du nå?

- Ja, det har jeg. Og det er bra at de spør, slik at jeg kan snakke tydeligere. Jeg forstår at studentforeninga reagerer på at svensk og dansk skal være på samme nivå, men som nordisk medborger er jeg glad for at det er slik.

Brattmyr tror det kan være uttrykk for et generasjonsskille. Eldre nordmenn har vokst opp med mye svensk barne-tv og filmatisering av Astrid Lindgrens bøker.

Ja, kanskje er det slik det henger sammen. To tidsbilder trer fram. Det ene er fra 1960 til -70-tallet. Da begynte NRKs Barne-TV klokka 18. Da satt vi pal og så på Emil i Lønneberget, Pippi Langstrømpe, Brødrene Løvehjerte, Vi på Saltkråkan og Den hvite steinen. Det var denne programposten som var tilbudet vårt og vi slukte alle ordene som kom ut av TV-skjermen. Engelsk? Det begynte vi å lære i fjerde klasse.

Det andre tidsbildet er fra i dag. Barna kan se på barne-tv når de vil, og er kanskje like mye på Youtube eller Netflix. De snakker engelsk med kompisene som de spiller dataspill med, og kan mye engelsk allerede før de begynner på skolen. Hvis ei mor sniker seg til å tjuvlytte på hva poden snakker med kompisene om mens han spiller, kan hun høre setninger som: - Jeg ble så «sørpraisa» da det skjedde!

- Mye tyder på at det har gått nedover med forståelsen for nabospråkene. Det har sikkert flere årsaker, men det er ingen tvil om at engelskspråklig underholdning har større innflytelse enn før. Prestisjen til engelsk blir styrket. Da blir det lettere å velge bort svensk og dansk, sier språkviter Stian Hårstad.

Han påpeker at ulikheten i prestisje lett kan føre til en slik tankegang: Hvis det er noe jeg ikke forstår på dansk, er det det danske språket sin skyld. Hvis det er noe jeg ikke forstår på engelsk, er det derimot min egen skyld.

- Forskjell på tv-serier og fagterminologi

Språkviteren hevder at det ikke er tvil om at mange har høy grad av forståelse av engelsk i dag sammenliknet med en generasjon tilbake.

- En del tror nok de er bedre i engelsk enn de er. Men siden engelsk generelt har høy prestisje, står de hardt på at dette er en ferdighet de har. Hadde de prøvd ut svensk og dansk, er det ikke entydig at disse er vanskelige språk for en som kan norsk.

For mange vil kanskje muntlig svensk være lett å forstå, mens skriftlig svensk er litt vanskeligere. Skriftlig dansk er derimot veldig forståelig, mens nordmenn kan streve med muntlig dansk. Hårstad er enig.

- Dansk skriftspråk er lettere å forstå for en norskkyndig, men som forelesningsspråk må det noe tilvenning til.

Hårstad argumenterer imidlertid med at når man er på et nivå som handler om fagspråk, så kreves det tilvenning uansett. Det gjør det også når fagspråket er på engelsk. Det er forskjell på engelsken i en tv-serie og det som handler om fagspesifikke ting.

- Selv om man har sett på Game of Thrones uten norsk teksing, er det ikke gitt at man henger med like godt på engelsken i vitenskapelig og faglig sammenheng. Det er lett å tenke at språk er språk, kan man engelsk så godt at man forstår tv-serier, så er man velkvalifisert til å beherske fagterminologien.

Det samme gjelder svensk og dansk, poengterer han. Å henge med på fagterminologien vil alltid være mer komplisert enn hverdagsspråket.

- Siden engelsk er så dominerende og fagspråk i de fleste tilfeller blir utviklet på engelsk først, så føler mange at det er nærmest naturstridig å holde på med andre språk. Det kan være lett å peke på at her mangler vi et begrep, så da kan vi godt holde oss til engelsk først som sist. Det kan være en motivator for å foretrekke engelsk i alle sammenhenger. Men vi må også ha et presist språk vi kan undervise i, formidle gjennom, og som alle kan forstå, sier Hårstad.

Han understreker at det derfor er essensielt å utvikle norske termer og uttrykk på alle fagfelt.

Friere på morsmålet

UA har hatt et svare strev med å få tak i danske faglærere, mens svenske stiller velvillig opp. Jonas Persson er førsteamanuensis i fysikk ved NTNU og har bodd i Norge i over 20 år.

- Det er alltid bedre å forelese på sitt eget språk. Da kan man anvende nyanser i språket på en bedre måte. Og til og med når du snakker et annet språk flytende, så er det fortsatt en del nyanser du ikke får med deg.

Han peker på at engelsk kan være så mangt. Det er forskjeller på amerikansk-engelsk og britisk-engelsk. Mange vil ikke ha problemer med å forstå Oxford-engelsk, men vil få store problemer hvis det er noen fra Yorkshire, Northumberland eller Skottland som snakker.

- Jeg kan lese og forstå stort sett alle de nordiske språkene. Jeg ser ikke hva problemet er.

Perssons strategi er den samme som Brattmyrs: Prøve å tilpasse seg så mye som mulig og ikke bruke ord som skiller seg veldig fra norsk.

- Språk er noe som er levende. Jo mer språk du forstår, jo lettere har du for å kommunisere med andre. Å bare snevre seg inn på ett eller to språk, gjør at alt blir fattigere.

At han kan bruke morsmålet, gjør at undervisninga blir mer levende, mener han.

- Selv om jeg tilpasser meg, så anvender jeg språket på en bedre måte ved å prate på eget morsmål. Nyansene blir bedre enn om man foreleser på et språk man ikke er sikker på, sier Jonas Persson.

Persson får støtte fra Brattmyr og Hårstad:

- Jeg er friere på svensk enn på norsk, sier Brattmyr.

- Står man hardt på at svensker og dansker heller skal undervise på engelsk, risikerer man at den pedagogiske kvaliteten blir redusert. Det blir en kalkulering: Ja vel, så blir foreleseren litt mer unyansert og upresis, men jeg slipper å forholde meg til dansk og svensk. Da spørs det bare om det er verdt det, sier Hårstad.

Det har med evne og vilje å gjøre, fortsetter han. Blir du ikke oppfordret til å prøve, dropper du det som gir motstand.

- Alle som møter dansk tale, må venne seg til det og tåle litt strev for å forstå hva som sies. Samtidig får vi som norsktalende så mye gratis fordi språkene er så nært beslektet. Det er sørgelig at man ikke utnytter den medvinden når det er så mange likheter i grammatikk, ordforråd og lydinventar.

- Hjernen blir ikke full

Skandinavisk er et stort språkfellesskap på verdensbasis. Over 20 millioner snakker norsk, svensk og dansk. Det gir deg, ifølge Hårstad, et stort arbeidsmarked der du kan snakke morsmålet ditt.

- Flytter du for eksempel til Tsjekkia, må du begynne med et fremmedspråk som mellomledd. Da må begge partene snakke et språk de er mindre gode i.

Språkviteren understreker at poenget hans ikke er at man skal slutte å lære engelsk. Hjernen blir ikke full av å forholde seg til flere språk, forsikrer han.

- Du snevrer inn verden ved å utvikle kun engelsk. Det er mulig å få til begge deler. Det er dumt at man ikke ser verdien av å trene opp en annen del av språkmusklene, sier språkviter Stian Hårstad.

At svensker snakker svensk og nordmenn snakker norsk går stort sett fint. Det er ikke såååå svårt. De språklige misforståelsene er som regel mer komiske enn alvorlige.

- Da jeg jobbet som badevakt i Norge, fikk jeg spørsmål om hvor kollegaen min var. «Han er på dop», svarte jeg. Det jeg mente, var at han deltok på en dåp, sier Martin Brattmyr lattermild.