Formildende omstendigheter?

Datatilsynet informerte 19.9.2022 om vedtaket hvor de konkluderer med at NTNU har begått ulovlig innsyn i min e-postkasse. Resultatet er i tråd med deres varsel fra desember 2021, selv om det da også inneholdt et overtredelsesgebyr på 150,000, - til universitetet. Dette er nå frafalt «på bakgrunn av NTNUs merknader» og «på flere formildende omstendigheter som fremgår av merknadene vi mottok fra NTNU etter at vi varslet om gebyr».

Ulovlig innsyn: Datatilsynet gir Eikrem medhold, frafaller gebyr

Til dette har jeg to kommentarer:

Datatilsynet konkluderer selv med NTNU «ikke oppfylte vilkåret om å ha en begrunnet mistanke om at arbeidstakeren hadde brukt e-postkassen til handlinger som medfører grovt pliktbrudd eller kan gi grunnlag for oppsigelse eller avskjed på tidspunktet da innsynet ble gjennomført».

Denne konklusjonen burde være rent oppsiktsvekkende når den ses i sammenheng med at NTNUs forsøk å få fattet et vedtak om avskjed av meg i sitt eget styre 1.12.2021. Spørsmålet om hva (eller hvem) som drev denne saken fram internt i NTNU, er fortsatt helt ubesvart. Kan virkelig ansatte og ledelse ved NTNU godta at det ikke besvares?

Datatilsynet frafaller som sagt overtredelsesgebyret, men forteller ikke noe konkret om hvorfor i pressemeldingen. Selve sakspapirene, som jeg har fått tilsendt, forteller derimot kort at «NTNU har imidlertid oversendt mye dokumentasjon med merknadene til varselet, som gjør at vi ikke anser det nødvendig å sanksjonere overtredelsen med gebyr.» Det legges til: «NTNU har benyttet både interne og eksterne juridiske rådgivere i saken, og har vist vilje til å etterleve personvernregelverket. NTNU har også brukt betydelige ressurser på å sikre regelverksetterlevelse i prosessen. Dette vektlegger vi tungt i formildende retning.» (s. 12-3).

NTNU har, slik Datatilsynet skriver, brukt meget omfattende ressurser på å finne opp en post hoc legitimering av lederes handlemåter. Datatilsynet dokumenterer godt i de oversendte papirene punkt for punkt i papirene hvordan NTNUs begrunnelse stadig har endret seg gjennom prosessen. Stadig nye utflukter for å rettferdiggjøre egne handlinger.

Uansett er Datatilsynets konklusjon, på tross av alle ressursene NTNU besitter og den store prestisjen som toppledelsen har lagt i saken, at universitetet ikke engang har klart å overbevise en annen statlig etat. Viljen til å få rett er opplagt sterk i NTNUs ledelse, men det er noe ganske annet enn en vilje til å følge lover og regler.

Jeg mener det er klart at de forholdene som Datatilsynet tar opp i begrunnelsen burde anses som skjerpende, ikke for formildende, for NTNUs handlemåte i denne saken. Det er tross alt ikke snakk om en universitetsbyråkrat på lavere nivå som har gjort en trykkfeil her. Med andre ord, overtredelsesgebyret burde ha vært økt, ikke frafalt.

Samtidig har direktør Bjørn Haugstad uttalt til Adresseavisen 20.9.2022 at «vi uten tvil hadde ønsket å ha vært denne saken foruten». Hans nonsensaktige konklusjon er «nå er vi opptatt av å lære mest mulig». Det hadde vært noe om NTNUs ledelse hadde lært. Men det er helt elementært at skal en lære av feil, så må først feilen vedgås. Jeg stiller meg oppriktig spørrende til om det er tilfelle her.

Helt avslutningsvis vil jeg minne om mitt innlegg i Universitetsavisa 1.6.2022, hvor jeg presenterte et forslag om en uavhengig, partssammensatt granskning av «Eikrem-saken». NTNUs styre burde ønske et slikt forslag velkommen. Det er et eneste tiltaket som kan forhindre at nye tilsvarende saker vil oppstå ved NTNU i framtiden