«Verden var nok mer optimistisk da vi var studenter»
Tre kandidater til stillingen som rektor ved NTNU om hva de vil med studentene om de blir rektor - og om de tror det er tøffere å være student i dag.
Tilbake på åstedet. Samtlige tre tilstedværende rektorkandidater har studert ved NTNU, og tilbrakte mang en sen aften på Samfundet i unge år.Foto: Benedikt Erikstad Javorovic
Tirsdag kveld var det tre tidligere NTH-studenter som møtte opp i Studentersamfundets Storsal for å bli utfordret: Hvordan skal NTNU forholde seg til studentene om det er de som blir ansatt som NTNUs neste rektor?
Debatten ble startet med at de tre kandidatene fikk presentere seg. Først ute var Øyvind Gregersen, nåværende dekan ved Fakultet for naturvitenskap.
- Jeg er utdannet ved NTNU, eller NTH, innen kjemisk prosessteknologi. Jeg har jobbet mest ved NTNU, hvor jeg også har vært forskningssjef, instituttleder og prodekan. Også har jeg to gutter på 17 og 19, og spiller volleyball på NTNUs bedriftslag, sa Gregersen og la til at han tross alt er over to meter høy.
Rektorkandidat Monica Rolfsen, dekan ved Fakultet for økonomi, stilte også til debatten, og også hun studerte på datidens NTH.
- Jeg startet på petroleumsstudiet Berg A, og byttet til industriell økonomi og teknologiledelse da det var et ferskt studium i 1987. Der tok jeg også doktorgrad, fortalte Rolfsen.
Etter studietiden har hun vært ti år i Sintef, før hun kom tilbake til NTNU. Her har hun vært både instituttleder og dekan.
- Jeg har hatt lederjobber på NTNU i drøyt 11 år. Også har jeg to barn, én som studerer i Ålesund, og én her. Jeg har også spilt volleyball med Øyvind. Det gikk ikke så bra, sa hun til latter fra salen.
Siste kandidat ut var Tor Grande, i dag konstituert rektor ved NTNU, en rolle han trådte inn i i desember i fjor, da han var prorektor for forskning. Også Grande gikk et sivilingeniørstudium ved NTH, før han tok en doktorgrad her i uorganisk kjemi.
- Etter utdanningen ved NTH var jeg postdoktor i USA, også har jeg også jobbet i Sveits og Frankrike. Nå er jeg rektor på NTNU. Før det var jeg prorektor for forskning, og prodekan for forskning før det igjen.
Han la til at han ikke er noen volleyballspiller.
- Jeg spilte håndball, på NTHI.
Tøffere studenthverdag?
- Alle tre har studert ved NTNU eller NTH for det som begynner å bli en stund siden. Er det lettere eller tøffere å møte som fersk student ved NTNU i dag, spurte debattleder og redaktør i Universitetsavisa Tore Oksholen.
- Noe er lettere i dag og noe er tyngre, men stort sett er det tøffere å være student i dag sammenlignet med tidligere. Det er dyrtid, og man må jobbe ved siden av studiet. Men jeg tror også kravene til det man føler man trenger er høyere i dag. Vi hadde ikke TV, PC eller oppvaskmaskin, og det var greit, svarte Rolfsen.
Hun la også til at tilretteleggingen av selve studiet nok har blitt bedre.
- Vi forholdt oss til tavle og kritt. Vi hadde håndskrevne kompendium i løkkeskrift, og formelsamling på tysk. Forsto du ikke tysk, så synd for deg, sa hun.
De to andre rektorkandidatene istemte flere av de samme poengene, Grande la også til:
- Verden er mer urolig. Så er det også så mange valg for studentene å ta. Det tror jeg skaper mer usikkerhet.
Også Gregersen hadde sitt eget poeng å legge til.
Verden var nok mer optimistisk da vi var studenter
Øyvind Gregersen
- Verden var nok mer optimistisk da vi var studenter. Klima- og miljøutfordringene hadde startet, men nå er det på en helt annen skala med blant annet et stort tap av artsmangfold. Det påvirker de unge. Hva er vitsen med å lære seg Lagranges metode, når dette skjer rundt oss, spurte han retorisk.
Hvordan var de?
Så ble nåværende leder av Studentersamfundet, Astri Elgethun, hentet opp på scenen for å utfordre rektorkandidatene. Hun ba om at kandidatene beskrev seg selv som student.
- Det er søren ikke enkelt å huske, startet Grande med, og la til:
- Jeg var en ivrig student, og bestemte meg tidlig for å bli professor. Men jeg var også flittig på Samfundet, og da jeg var 25 år skjønte jeg ikke hva jeg skulle gjøre uten Samfundet. Jeg var nok en gjennomsnittlig student, og interessert i idrett og spesielt håndball.
Rolfsen fortalte at hennes første studievalg på NTH ikke var veldig gjennomtenkt.
- På den tiden var det ikke så farlig hva man begynte på, så lenge det var NTH. Jeg var veldig interessert i politikk og samfunnsliv, og det savnet jeg litt i petroleumsstudiet, så da det ble mulig byttet jeg industriell økonomi og teknologiledelse, sa Rolfsen.
Hun fortalte at dette studiet var en ny verden med organisasjonsteori og ledelse som passet henne bedre.
- Jeg tilbrakte også mye tid her på Samfundet, fordi jeg var opptatt av debatt, politikk og samfunnsliv, sa Rolfsen om sin egen studietid.
Øyvind Gregersen kunne fortelle at han var en flink student.
- Jeg jobbet hardt og prioriterte hardt. Jeg valgte å ikke ha TV for ikke å kaste bort tid. Jeg skulle enten jobbe med studiene eller være sosial, for eksempel på koietur, i bridgeklubben, på studenterhytta eller med idrett. Det funka jo fjell det. Jeg fikk være sosial og studerte bra, fortalte han.
Elgethun spurte videre kandidatene ut om akademisk ytringsfrihet, og hvorfor de ønsker seg selv så vondt at de vil ta på seg rollen som rektor. Hele debatten kan sees i stream her.
Studentene sliter med selv på ta agendaen
Tidligere leder for Studenttinget på NTNU, Morten Eidsvaag Althe, var også hentet inn for å spørre ut rektorkandidatene.
- I min tid i studentdemokratiet opplevde jeg studentmedvirkningen som god, men det kan fortsatt bli bedre. Hva kan gjøres her?
Dekan Øyvind Gregersen var først ute med å svare.
- Studentene på NTNU er representert i råd og bestemmende organ der saker som angår studentene blir bestemt. Min erfaring fra fakultetsnivå er at studentene er kjempegode på å delta i diskusjonene, men sliter med å fremme spørsmål og selv sette agendaen. Også er det viktig at studentrepresentantene kommer raskt i gang. Vi ansatte sitter år etter år, men studentene kommer og går, svarte Gregersen.
Konstituert rektor Tor Grande la til at studentmedvirkning kan bli bedre spesielt på institutt- og studieprogramnivå.
- Studenter er også viktige i sammenhenger der de ikke nødvendigvis har talerett, sa Grande.
Dekan Monica Rolfsen poengterte at alle medvirkningsorganer er viktige, men at man også må få dialog med studentene på andre arenaer.
I gamle dager var Storsalen på Samfundet en debattarena for både studenter og ansatte.
Monica Rolfsen
- På vårt fakultet har vi hatt workshop hvor studentene fikk fortelle om sine behov for nytt campus, og vi i ledelsen fikk høre på. Det var kjempenyttig. I gamle dager var Storsalen på Samfundet en debattarena for både studenter og ansatte. Med nybygg håper jeg vi kan ta det tilbake, sa Rolfsen.
- Skjevfordeling tåler ikke dagens lys
Debatten gikk videre på hvordan en rektor kan fasilitere for medvirkning, studenters psykiske helse, og hvordan NTNU og rektor skal forholde seg til KI.
Fra salen ble det spurt om hvordan rektorkandidatene forholder seg til campussammenslåingen, og hva det vil bety for kulturendring.
- Da vil skillet mellom de linjeforeningene med mye penger og de med lite bli tydelig. Hvordan skal vi løse det, spurte Gina Aarheim, nestleder i Studenttinget.
- Bindeleddet hos oss ligger dårlig an, da, svarte Rolfsen, og viste til linjeforeningen for Industriell økonomi og teknologiledelse.
- Vi må se på fordeling, for det vil virke urettferdig. Man kan si at ressursene er opparbeidet på egen hånd, men skjevfordelingen tåler ikke dagens lys, sa Rolfsen.
Arbeidslivet etterspør tverrfaglighet. Ingen er tjent med at de skjevfordeler oppmerksomheten.
Tor Grande
Gregersen la til at linjeforeningene ikke ligger under NTNU, og at de derfor ikke har en direkte beslutningsmyndighet.
- Men jeg er enig med Monica i at vi bør oppfordre til å jobbe med dette.
- Vi kan ikke bestemme, men vi har noe innflytelse, la Rolfsen til.
Grande poengterte at arbeidslivet bør bli forklart hvilke uheldige konsekvenser skjevfordelingen har.
- Min erfaring er at arbeidslivet etterspør tverrfaglighet. Ingen er tjent med at de skjevfordeler oppmerksomheten, sa han.
Leverte de?
Debatten ble avrundet med spørsmål til samfundetleder Astri Elgethun og student Morten Eidsvaag Althe: Har rektorkandidatene levert?
- Vi synes de har svart godt. Det var mye like svar, og ikke alltid like lett å skille fra hverandre, men mye gode svar, sa Elgethun.
Eidsvaag Althe håpet at de som hadde fulgt debatten hadde blitt bedre kjent med Øyvind, Monica og Tor.
- Også er dette bare 30 prosent av de som har stilt, så vi har ikke hele bredden. Vi har også snakket lite om bærekraft, klima og miljø. Vi må diskutere hva NTNUs rolle er der, sa han.
Elgethun la til at spørsmålene fra salen var veldig gode.
- Nå håper vi at om dere blir rektor eller ei, at dere fortsetter å snakke med oss studentene og lytter til oss og stiller oss spørsmål, sa hun avslutningsvis.
Tirsdagens debatt var den første av totalt tre fortløpende rektorkandidatdebatter med den hensikt å gi kandidatene anledning til å fortelle hva de vil. Neste debatt vil handle om NTNU vs. verden, og finner sted på Litteraturhuset 11. april, kl 19-20.30.