- NTNU utøver toppledelsen feil

Mandag arrangerte valgkomitéen ved NTNU og Universitetsavisa en serie debatter med kandidatene til NTNUs styre. Etter de to rundene med kandidater fra faste vitenskapelig ansatte var unnagjort, sto de teknisk administrative ansatte for tur. 

Fra gruppen skal det velges en representant og en vara.

På første spørsmål ut: «Er NTNU for toppstyrt?» var forsamlingen delt. 

- Jeg savner struktur i mitt arbeid

Are Wendelborg Brandt var den eneste som kun holdt opp en rød lapp, for å signalisere at han ikke opplever det slik.

- Jeg tenker at det er forskjellige måter å være toppstyrt på. Jeg savner i mitt arbeid at det er mer struktur, og at ting er mer forankret i toppledelsen. Sånn sett så ønsker jeg meg mer engasjement og mer organisatorisk tilrettelegging forankret i toppledelsen. Derfor svarte jeg nei, slo Brandt fast.

- Litt utjevning hadde vært bra for NTNU

Flertallet holdt kun opp en grønnlapp og sa seg sånn sett enig med flertallet fra de to foregående debattene om at universitetet er for toppstyrt. Peder Brenne, Veruska De Caro-Barek, Camilla Mortensen, Vanessa Necchi, Sunniva Saksvik. 

- Jeg jobber helt ned på gulvet i renholdsavdelinger, så selvfølgelig, vi ser ofte at det kan bli litt topptungt. Der det ikke blir ansatt nok folk nede, så blir det fortsatt ansatt mange på toppen. Så jeg tenker utjevning hadde vært bra ved NTNU, sa Mortensen.

De Caro-Barek mente NTNU har i for lang tid praktisert «New public management».

- Jeg har jobbet som tillitsvalgt gjennom fjorårets nedbemanninger. Det er vi ikke ferdig med enda og om vi skal lykkes med det her må vi tenke nytt. Vi trenger en mer horisontal organisasjon, der man styrker de lokale samarbeidsutvalgene. Nå brukes de for mye til orienteringer og det hadde vært mye bedre om de ansatte fikk ytre seg tidligere i prosessene, poengterte hun.

- Man utøver toppledelsen feil

Per Andre Munkeby Fenne. Håkon Gravem Isaksen holdt opp både en grønn og en rød lapp.

-  Jeg mener at NTNU er for toppstyrt i at man utøver toppledelsen feil. Altså, man burde peke ut en strategisk retning vi styrer mot og så gi handlingsrommet nedover i organisajsonen til å styre dit på en hensiktsmessig måte, det opplever jeg at vi ikke helt lykkes med i dag, poengterte Isaksen.

Det istemte også Fenne, som pekte på at det ofte kan være uklart hvilket handlingsrom man faktisk har i en gitt situasjon. Han sa at noen ganger kan det være for lite toppstyring i noen prosesser.

- For eksempel er det tilfeller der ikke finnes riktige verktøy for å utføre den jobben man skal gjøre. Der savner jeg at det blir tatt valg sentralt, som gjør at alle deler av NTNU gjør det samme, at ikke man sitter på hvert sitt institutt og finner opp hjulet på nytt hver gang, sa han.

- Nå føler folk sterkt på avstandene

Anneli Torsbakken Østlien deltok fra Gjøvik digitalt og hadde dermed ikke lapper men også hun synes bildet er delt. Hun fikk så oppfølginsspørsmål om den avstanden føles enda større for de som sitter i Gjøvik.

-  Det vil jeg nok tro at mange synes. Da økonomien var fin og flott og alle kurver pekte oppover, så følte man kanskje ikke så mye på det. Men etter 2024 og den omstillingsprosessen som vi har vært, så er det nok mange som kjenner at avgjørelser blir tatt litt over hodet på en, sa hun før hun la til at hun ikke vet om den følelsen relativt sett er mindre sterk i Trondheim.

- Universitetet kommer med løsningene på verdensproblememene

Det var bred enighet om at NTNU påvirkes av det som skjer ute i verden, med tanke på større usikkerhet rundt utdanningsinsitutsjoner i for eksempel USA. 

- Vi er ikke en hvilken som helst institusjon, vi er jo et universitet. Det er vi som kommer med løsningene på de store spørsmålene. Det blir feil å spørre oss selv hva vi har å si i verden, fordi det er klart at vi er kjempeviktige. Derfor burde vi heller ikke sitte her passivt mens vi blir fratatt midlene. Ok, det er brain drain og det er krig, men det er faktisk her på universitetet løsningen på verdensproblemene kommer, sa Sunniva Saksvik.

- Vi er modne for en valgt rektor

På spørsmålet om valgt eller ansatt rektor var kandidatene enda mer delt. Sittende styre skal snart påbegynne behandlingen av spørsmålet om hvorvidt NTNU burde bytte ledelsesmodell. Det blir de styrerepresentantene som nå velges, som vil bli bedt om å ta den endelige beslutningen.

På siden av av de som klart ønsker en valgt rektor var Veruska De Caro-Barek og Anneli Torsbakken Østlien. 

- Jeg tror vi er modne for en valgt rektor. Det handler om lojalitet oppover eller nedover i systemet. Det kan sette mer fokus på medvirkning blant ansatte, sa Østlien.

- Har ikke trua på valgt ledelse i krevende prioriteringer

Det var tre på andre siden, som signaliserte for en ansatt rektor. Sunniva Saksvik, Are Wendelborg Brandt og Håkon Gravem Isaksen. Sistnevnte var den som uttrykte seg sikrest i sin sak.

- Jeg har ikke trua på valgt ledelse når man skal gjennomføre krevende prioriteringer. Jeg vil ikke blitt valgt til å lede et institutt av mine likemenn for så å bestemme hvem som får fortsette med sine prosjekter eller hvilke studier som må kuttes, sa Isaksen.

- Vil ha respekt for prosessen

De gjenværende stilte seg mer tvilende. Per Andre Munkeby Fenne, Camilla Mortensen, Vanessa Necchi og Peder Brenne pekte mot behovet for mer informasjon. Brenne sitter i dag i styret og pekte på at han vil vente på evaluering.

- Jeg vil jo ha litt respekt for den prosessen som faktisk pågår og det som skal komme i neste styringsperiode. Styret har jo per i dag sagt ok til den prosessen som er lagt opp. Så det demokratiske aspektet er kjempeviktig, men jeg tenker det er en veldig viktig debatt med hele styringsmodellen.

Det istemte Vanessa Necchi.

- Jeg venter på svar fra utredning. Jeg synes det er veldig vanskelig å skulle gi et tydelig svar nå for det er både ulemper og fordeler med begge former. Det er såpass lenge siden vi har hatt valgt rektor på NTNU at vi må tenke oss grundig om, poengterte hun.

UAs dekning av årets styrevalg

 Oppdatert 13.54 med en presisering om at NTNUs valgkomité og Universitetsavisa samarbeidet om arrangementet.