- Fakultet for økonomi bør hete Handelshøyskolen ved NTNU
Handelshøyskolen er død – leve Handelshøyskolen!
Da er det altså fattet vedtak om å etablere et eget fakultet for økonomi. Som del av fakultetet, er dette noe jeg ønsker svært velkomment! Det er i denne sammenheng likevel tre forhold jeg finner det betimelig å komme med innspill til allerede nå: (1) hva skal barnet hete, (2) organisering og (3) interne prosesser.
"Handelshøyskolen ved NTNU"
Først, hva skal barnet hete? Den foreløpige betegnelse er Fakultet for økonomi/Faculty of Economics. Mitt uærbødige forslag er Handelshøyskolen ved NTNU/Faculty of Business, Economics and Technology Management. Mitt syn er altså at de fire (fem) eksisterende enheter bør bli til en Handelshøyskole. Dette er et innarbeidet begrep, og bidrar til en tydeliggjøring ovenfor potensielle studenter; det er uttalt at Norges Handelshøyskole (NHH) og Handelshøyskolen BI (BI) er våre primære konkurrenter.
Nå kan det innvendes at handelshøyskolebegrepet potensielt kan oppfattes innsnevrende og ekskludere eksempelvis samfunnsøkonomi og industriell økonomi. På den annen side, ved NHH kan man både ta mastergrad og doktorgrad i samfunnsøkonomi, ved BI doktorgrad. Ved å bli en handelshøyskole som også tilbyr industriell økonomi, vil vi fremstå som annerledes enn de to hovedkonkurrentene. Begge disse har for øvrig planer om å tilby industriell økonomi i samarbeid med eksterne partnere. Vi gjør dette alene, og vil være først ute. Jeg vil også påpeke at den engelske betegnelsen ikke er tilfeldig. For meg er det åpenbart at business må være en del av navnet, det er til sjuende og sist vårt eksistensgrunnlag. Economics er det faglige fundamentet for en stor del av fagene, mens Technology Management synliggjør noe av det unike ved oss. Vi har jo også allerede en Master i Teknologiledelse som det ikke vil være urimelig ytterligere å forsterke.
Må unngå A- og B-lag
Hvordan bør så denne enheten organiseres? Dette skal selvsagt også utredes nærmere, men å ta utgangspunkt i å videreføre de eksisterende fire (fem) enheter, har jeg umiddelbare betenkeligheter med. Dersom vi ser på de tre enhetene i Trondheims hovedprogrammer (Samfunnsøkonomi, Industriell økonomi og Økonomi og Administrasjon), så har Samfunnsøkonomi om lag 500 studenter og 20 faglige ansatte, Industriell Økonomi og Teknologiledelse (IØT) om lag 700 studenter og 100 faglige ansatte, mens Handelshøyskolen har om lag 1 300 studenter og 45 faglige ansatte. Stipendiater og post doc. er inkludert i tallene, II-stillinger og emeritus er holdt utenfor tellingen. (Og, ja, det å telle ansatte og studenter er ingen rett frem øvelse, jeg kan sikkert arresteres for tallene over, det store bildet endres uansett neppe).
Det kan altså være et betydelig skjevforhold mellom faglig ansatte og antall studenter. IØT skal berømmes for sin betydelige andel stipendiater; her har vi andre definitivt noe å lære. Likevel, skal vi unngå et A- og B-lag, må kabalen legges på nytt. Jeg vil foreslå at man ser til ETH og MIT. Der er man organisert etter faggrupper som leverer forskning og undervisning inn mot ulike studieprogrammer. Det må da kunne hentes ut effektivisering av eksempelvis undervisningen, hvor kurs som inngår i ulike studieprogram får felles undervisning og eksamen. Da får man også frigjort tid til forskning, ev. tilby spesialiserte forskerkurs eller etter- og videreutdanning (som kan bidra til finansieringen av fakultetet).
Fusjon = smelte sammen
En fusjon innebærer å smelte sammen, noe som gjerne innebærer at ting ikke blir som før. Dette vil kunne medføre en kamp om ressurser og posisjoner. Det er ikke et ukjent fenomen at fusjoner ledsages av personlige sym- og antipatier, politiske mer enn rasjonelle prosesser, rett og slett maktkamper. Jeg håper de gode intensjoner som er flagget blir bærebjelken for det videre arbeid, til det beste for ansatte, samfunnet, og i særdeleshet studentene.
Jeg har så langt rettet min omsorg mot «de faglige». Jeg har ikke nok kunnskap til å uttale meg om «de administrative». Det eneste innspill jeg likevel vil komme med i så måte, er at biblioteket bør sees som en naturlig del av faglig virksomhet. Selv om det er organisert i administrativ linje, bør den kompetanse biblioteket besitter, tas med når faglig organisering utmeisles.