NTNU bruker for mye energi på campus

Vi faller som en stein, melder Adresseavisen og Universitetsavisa: Nok en gang ligger NTNU svært dårlig an i en internasjonal universitetsranking, og det går stadig dårligere.

Da må det endelig snart bli nødvendig at NTNU konsentrerer seg om kvalitet. Det brukes altfor mye energi på campusprosjektet, til tross for massiv erfaring også i Norge med at sammenflytting ikke gir positivt faglig resultat, men skaper mye rabalder og krever energi som sårt trengs til annet.

Større tverrfaglighet?

Når det planlagte resultatet dessuten i beste fall er diffust, er det dobbelt meningsløst å tro at man kan nå dit. I begynnelsen av endringskaoset sa vår tidligere rektor at større «tverrfaglighet» var hovedhensikten med campus. Fordi dette målet ser enkelt og attraktivt ut, har man også flere ganger forsøkt å nå dit, men uten å finne noen god veg, og uten at begrepets innhold har klarnet merkbart.

Noen av oss har brukt store deler av våre akademiske liv på problemet, og har mye erfaring om blindveger. Vi ser at sammenflytting bare er en delfeil innenfor den overordnede tro at faglige forbedringer starter med organisasjonsendringer.

Endringer har blitt målet

Nedlegging av Dragvoll, nye papirkurver, store kantiner, nybygg omkring Gløshaugen, profesjonelle dekaner og instituttstyrere er bare et aks-plukk fra endringshaugen. For hver endring forsterkes visst troen på at endringene må fortsette.

Nå virker det som de ytre endringene har blitt selve målet. Vi har forsøkt å bli hørt om at campus-satsingen er et feilgrep, men ingen har lyttet. Har man kommet for langt til å snu? Desto viktigere er det å ha mot til å snu: Sammenflytting er slett ikke nødvendig og absolutt ikke tilstrekkelig for å nå gode faglige mål.

Må hjelpe enkeltforskeren

Kjære NTNU!; kan dere ikke ta fatt der det hjelper? All forbedring i kunnskapshusholdet må starte med enkeltforskeren: Hvordan skal hennes situasjon bli slik at hun vil bruke av sin endeløst kostbare levetid til hardt faglig arbeid ved NTNU? Alternativet, særlig for de med de klareste tankene, er å bruke levetiden på noe annet.

Sett dessuten administrasjonen i den tjener-rolle den selvfølgelig skal ha på et universitet, både med lønn og posisjon.