Tre hovedsaker for NTNU’s nye styre

Tre saksområder avtegner seg for det nye styret som skal velges:

1) Økonomi og drift

2) Demokratisk eller toppstyrt NTNU?

3) Nøytralt eller politisk universitet?

Det første punktet er i hovedsak pragmatisk, og vil være mest utslagsgivende for de ansattes og studentenes arbeidsvilkår og hverdag. De to siste punktene er av mer prinsipiell karakter, særlig punkt 3, men de henger sammen. Ny hovedstrategi 2026-2035 er planlagt vedtatt av det nye styret i juni 2025, og er nettopp sendt på høring. Her berøres alle problemstillingene, direkte eller indirekte.

1. Økonomi og drift

Hovedfokus i den pågående økonomiske omstillingsprosessen må være å bevare og styrke vår kjernevirksomhet, dvs. undervisning og forskning. Den første ambisjonen i utkast til ny hovedstrategi fram mot 2035 er at NTNU «skal være et internasjonalt ledende universitet innenfor kjerneområdene». Målsettingen må ligge på dette nivået. En rekke tiltak og strategier drøftes og iverksettes fortløpende, flere av disse er styresaker.

For å nå mål må det nye styret både velge og velge bort. En god strategi i skiftende tider er å bygge på det beste man har, foreta erfaringsbaserte valg, og ikke spre ressurser på mange, nye eller kortsiktige tiltak med usikre muligheter for positiv effekt, selv om behovene er overalt. Vi må fordele og prioritere kjernevirksomheten pragmatisk, kompetanse og kvalitet må gå først.

Eiendomsdrift og campusutvikling er en joker, både økonomisk og som ramme for vårt daglige virke. Det er over 400 ansatte i NTNU eiendom, vi eier og leier ca. 734 000 m². Det sittende styret har stilt spørsmålstegn ved økonomisk bæreevne i vår nye masterplan for bygg- og campusutvikling 2025-2050. Planen skal revideres periodevis, det er mulighet for justeringer, både økonomisk og ikke minst med henblikk på utforming av våre fysiske omgivelser. Et fremragende universitet trenger fremragende arkitektur, men utbyggings- og renovasjonsprosjekter på NTNU er grå kassefunkis. Arkitekturens estetikk gjelder arbeidsvilkår, helse og identitet, dette er biologiske behov godt underbygd av miljøpsykologisk empiri. Masterplanen for bygg- og campusutvikling inneholder ingenting om dette. Med bakgrunn i arkitektur, eiendom og prosjektledelse vil jeg å bidra til masterplanen.

2. Demokratisk eller toppstyrt NTNU?

NTNU er for sentralstyrt og byråkratisk, dette inngår i en vestlig samfunnstrend med økende planstyring og ensretting de siste par tiårene. Problemstillingens framvekst sammenfaller tidsmessig med introduksjon av ansatte ledere i akademia. Pendelen er i ferd med å svinge tilbake, valgt rektor og akademisk demokrati er igjen på dagsordenen. Et universitet befolket av selvstendig tenkende akademikere lider ekstra under top-down styring. Motivasjon og kvalitet er betinget av at ulike fagmiljøer, institutter og campuser kan utvikle egne strategier, eierskap til studieprogrammer og egen identitet. Akademikere er ikke noviser som må styres, men profesjonelle som trenger frie tøyler for å kunne arbeide og samarbeide. NTNU har tungrodde byråkratiske rutiner som vanskeliggjør differensiering og fleksible, horisontale strukturer.

Hovedargumenter for valgt rektor er lojalitet nedover i systemet, egenerfaring med utfordringene og interesse for å senke beslutningsnivået dit det hører hjemme. I tillegg at universitetets autonomi ivaretas. Fravær av toppstyring er dessuten avgjørende for akademisk frihet og ytringsfrihet, slik vi erfarte da forrige ansatte rektor tok avskjed av denne grunn. Hovedargumenter for ansatt rektor er behov for profesjonell ledelse og nøytralitet, ikke minst i dagens komplekse virkelighet. Disse argumentene faller, av to årsaker: For det første har NTNU mange og høyt kompetente kandidater i eget hus, for det andre kan ikke nøytralitet ansettes, man bare flytter lojaliteten. Systemet med valgt rektor er en mer robust tospannsløsning der rektor har fokus på det faglige, mens en ansatt direktør håndterer det administrative.

3. Nøytralt eller politisk universitet?

Bør NTNU ta stilling i viktige samfunnsanliggender som preger verden i dag? Engasjerte mennesker som vil forbedre verden ivrer for dette, men her må vi tenke oss nøye om. Konflikter og utfordringer har politiske og ideologiske konnotasjoner der det hersker ulike syn, ofte diametralt forskjellige. Konsekvensen av å gå inn i fundamentale motsetninger kan bli noe annet enn intensjonen. Følgende momenter er sentrale:

• Hvem skal avgjøre NTNU’s syn? Styret vil være sammensatt av personer med ulike politiske og verdimessige ståsteder, det samme gjelder for ansatte og studenter. Moralske spørsmål kan ikke avgjøres ved flertallsbeslutninger, det underminerer deres legitimitet og skaper indre spenninger.
• Politikk håndteres i et demokrati gjennom folkevalg, mens universitetet er en institusjon som mottar statsstøtte for å drive akademisk virksomhet. NTNU har innflytelse, men verken styret eller universitetet er valgt av befolkningen for å fronte politiske og verdimessige standpunkter. Vår institusjon har ingen demokratisk legitimitet til dette.
• Politiske og moralske standpunkter vil underminere vårt fundament som nøytral kunnskaps- og forskningsinstitusjon, og svekke tilliten til kunnskapens nøytralitet som sådan. NTNU vil miste tillit hos de som ikke er på «vår» side.
• Som politisk eller etisk meningsbærer åpner et universitet for særgrupper som vil søke å styre opinionsdannelsen, campus blir en politisk og kanskje religiøs kamparena, man slipper løs ukontrollerbare krefter som kan volde skade og ødelegge institusjonens omdømme.
• Politisk nøytralitet er avgjørende for akademisk frihet og ytringsfrihet. Moralske standpunkter på institusjonens vegne impliserer sensur og selvsensur.

NTNUs oppgave er å danne og utdanne mennesker til fri og selvstendig kunnskapsutøvelse. Det er på denne måten vi bidrar til en bedre verden.