NTNU og UiO er enige om å forsøke å bli enige

Den fjerde september i høst tok forsknings- og høyere utdanningsminister Sandra Borch turen til Gjøvik for å bekjentgjøre at regjeringen hadde bersluttet å tildele NTNU 20 studieplasser for legeutdanning over fire år, til sammen 80 plasser. Ordfører i Gjøvik Torvild Sveen erklærte ved anledningen at han var rørt til tårer.

Det var ikke UiOs rektor Svein Stølen. Til Khrono en måned senere sa han at han var skuffet over NTNUs rektor Anne Borg, som han mente la opp til et politisk spill. Borg tilbakeviste siden påstanden.

Nå er partene blitt enige om å begrave stridsøksen, og søke felles løsning. Den oppgaven er overlatt de respektive dekanene. 

I dette intervjuet framstår UiOs dekan Hanne Flinstad Harbo som den mest offensive i å søke samarbeidsløsning, mens NTNUs dekan Siri Forsmo holder muligheten åpen for at Sykehuset Innlandet tilbyr studieplasser utelukkende til NTNU. Ingen vil være konkrete på hvilke løsninger som er mulige. 

Etter hva UA erfarer er at UiO og NTNU tar hver sine sykehus én mulig løsning.

Harbo: - Dette er noe helt nytt

Dekan Hanne Flinstad Harbo ved Det medisinske fakultet, UiO, slår fast overfor UA at man fra hennes universitets side er innstilt på å komme politikernes ønske i møte. Likevel:

- At NTNU oppretter legeutdanning ved en fjern-campus som ligger innenfor et annet helseforetak, der et annet universitet (UiO) har omfattende praksis for legestudenter, representerer noe nytt og gjør utviklingsarbeidet svært komplisert både faglig, driftsmessig og økonomisk.

- NTNU i Gjøvik har hatt helseutdanning på repertoaret en tid?

- Men ikke legeutdanning. Legeutdanning krever noe helt annet enn å utdanne andre helsearbeidere. Sykehuset Innlandet har allerede et etablert samarbeid med UiO om praksisplasser for 134 legestudenter. Vi har allerede 25 UiO-ansatte som arbeider med legeutdanning i Innlandet, og vi har hatt et samarbeid om dette gjennom 20 år. 

Harbo forteller at UiO nå oppsummerer arbeidet som har pågått ved universitetet over lang tid vedrørende etableringen av en desentral UiO Campus Innlandet.

NTNU vil ha medisinutdanning i Gjøvik, men får ikke lov til å gi studentene praksis i regionen

- Det gjøres ved at noen av våre studenter de tre siste studieårene kan studere og bo i Innlandet fra 2025, utdyper dekanen.

Oppfordret til dialog

Når regjeringen uansett har sagt sitt i denne saken, understreker Harbo at man fra hennes side vil på å følge opp beslutningen.

- Vi har tatt direkte kontakt med NTNUs rektor og dekan, og oppfordret til dialog mellom UiO og NTNU om å finne en løsning som kan fungere tilfredsstillende for alle parter, sier hun.

- Hva ser du for deg?

Våre utdanningsplaner er litt ulike, men vi må samarbeide om å finne gode løsninger, sier Harbo.

- Din rektor brukte nokså harde ord i sin beskrivelse av NTNU-rektorens handlemåte?

- Det gjorde han. Det kan Svein Stølen svare for. Nå er vi opptatt av å finne gode løsninger, avslutter hun.

Forsmo: - Dette må vi se nærmere på

Siri Forsmo, dekan ved Fakultet for medisin og helse (MH-fakultetet) NTNU, deler Harbos ønske. Men Forsmo sier hun foreløpig ikke har nok informasjon til å være konkret når det gjelder hvordan en slik løsning skal bli seende ut.

- Dette må vi se nærmere på i fellesskap. Vi fire medisindekaner ved de største universitetene møtes jevnlig, og vil ventelig diskutere situasjonen for legestudenter for landet som helhet, sier MH-dekanen.

Forsmo vil ikke si noe om en løsning hvor UiO og NTNU deler sykehusene seg i mellom er en løsning NTNU vil gå for. Forsmo vil heller ikke avskrive muligheten for at Sykehuset Innlandet kun tilbyr studieplasser til studenter fra NTNU.

For ganske nøyaktig et år siden spurte UA prorektor for utdanning Marit Reitan hva NTNU vil gjøre med at Helse Sør-Øst ikke ville la studentene få ha praksis i regionen. Prorektoren svarte med å understreke at NTNU «ønsker dialog med Helse Sør-Øst, Sykehuset Innlandet og UiO for å finne gode løsninger, slik vi har funnet for andre helsefaglige utdanninger hvor studentene har praksis ved Sykehuset Innlandet. Vi tenker at det til syvende og sist er en politisk beslutning hvordan Norge skal nå nasjonale opptrappingsmål.»

Den dialogen prorektoren da ytret ønske om er nå opprettet.