Det grønne skiftet kommer – spørsmålet er om det kommer raskt nok

I sitt innlegg Det grønne skiftet er ugjennomførlig gir Geir Hasnes sitt syn og beregninger på hvorfor det grønne skiftet ikke kommer til å skje, med forklaringen at det er ødeleggende for verdens økonomi og miljø. Vi i DNV GL regner også på dette, og vi kommer til helt motsatt konklusjon!

La oss starte med det viktigste; det mest ødeleggende for verdens miljø – og økonomi – vil være om vi ikke får til et skifte.

Enkelt sagt vil den globale temperaturøkningen fortsette så lenge vi har menneskeskapte drivhusgassutslipp, og uten det grønne skiftet vil forbrenningen av kull, olje og gass – som bidrar til 70 prosent av dagens drivhusgassutlipp – sørge for at den planeten vi kjenner forvandles dramatisk.

De økonomiske konsekvensene ved nødvendig klimatilpasning og endring av menneskers levevillkår dersom vi ikke får til et skifte, er enorme, og av en helt annen størrelseorden enn energikostnadene vi har idag.

Det grønne skiftet er derfor ikke noe vi kan velge, men noe vi må løse med best mulig bruk av teknologi og kompetanse.

Den gode nyheten er at dette er mulig. Den dårlige nyheten er at det går for sakte.

La oss se litt på tallene som Hasnes finner umulige, og vi tar her utgangspunkt i DNV GL’s Energy Transition Outlook – vår fremskriving av verdens energiframtid til 2050 – der vi også går mye mer i dybden enn vi kan gjøre her.

Verdens energiforbruk i 2050 vil ifølge vår modeller være 570 EJ eller 158 petawatttimer, altså 35 prosent lavere enn Hasnes referanse. Energieffektivisering og elektrifisering sørger for at verden når energitoppen rundt 2030, fordi vi evner å bruker energi smartere i framtida enn vi gjør i dag – en elektromotor har for eksempel en virkningsgrad (90 prosent) som er mye høyere enn en forbrenningsmotor (20-40 prosent).

Hvordan skal vi skaffe all denne energien? Det finnes dessverre ikke en superløsning som vil hjelpe oss her, vi må ha summen av mange forskjellige tiltak. Og ja, det blir store tall, men fordi vi bruker litt av alt, blir de mye lavere en skremmeskuddet fra Hasnes.

Ikke alt kan elektrifiseres, et godt anslag er at i et avkarbonisert energisystem kommer 80 prosent av energien fra elektrisitet. I våre beregninger står sol og vind for en tredel hver av elektrisitetsproduksjonen i 2050, og vi trenger da 42 petawattimer med sol og tilsvarende med vind. Havvind – med turbiner på kanskje 15MW – vil stå for minst en tredel av vindproduksjonen, og totalt vil vi trenge omtrent 14 TW med vindturbiner, dvs omtrent 2 millioner store vindturbiner globalt, altså en hundredel av Hasnes’ tall. 42 petawattimer med sol vil kreve omtrent 23 TW med solpaneler, og totalt dekke et landområde globalt på størrelse med Storbritannia.

En enklere sammenligning er at installasjonstakten for sol og vind må være omtrent 10 ganger høyere enn det den er idag.

Dette er store tall, men slett ikke umulig. Mulighetsstudier har vist at det er plass nok, og vår forskning innen ressursestimater viser også at dette kan løses.

Ikke alt kan elektrifiseres, og naturgass med karbonfangst, biomasse og blå og grønn hydrogen er alle en del av den likningen som DNV GL altså mener vil gå opp.

Til slutt litt om kostnader. Idag bruker verden omtrent fire tusen milliarder dollar i året på energi, tilsvarende 3 prosent av den globale økonomien. Både våre og andre beregninger viser at det grønne skiftet kan gjennomføres innenfor denne rammen, slik at den andelen av økonomien vi trenger å bruke på energi i 2050 er lavere enn idag.

Det grønne skiftet er derfor ikke bare mulig fra et miljøperspektiv, det er også fullt gjennomførbart fra et teknologisk og økonomisk perspektiv. Og både fra miljø- og økonomiperspektiv er det veldig mye bedre enn alternativet!

Den største faren er at skiftet ikke skjer raskt nok, og derfor driver DNV GL energiforskning for å bidra til en realitetsorientering og for å fremme mulighetene, og ikke umulighetene, ved det grønne skiftet.

Følg UA på Facebook, Twitter og Instagram.

Les flere ytringer her.